Sørvestrikets historie

Forskjeller mellom Ynglingatal og sagatekstene

2011-05-30T08:55:00.016+02:00

Om Claus Krags ”usynlige” diskrepanser mellom kvad og sagatekster

Professor Claus Krag forfekter i sin studie fra 1992; ”Ynglingatal og Ynglingesaga”, det standpunkt at Ynglingatal har en sen tilblivelse. Krags argumentasjon bygger primært på hans påstand om at det ikke er uoverensstemmelser (diskrepanser) mellom det som står i diktet og det som skrives i den norrøne middelalderprosaen.

Han argumenterer med at hvis Ynglingatal var diktet på slutte av 800-tallet, og det følgelig var en tidsavstand på flere århundrer mellom diktet og prosatekstene, ville slike uoverensstemmelser ha tvunget seg frem. På side 96 skriver han:

”Det finnes heldigvis en enkel prøve på om kvadet og de sagaene vi har, overhodet kan være skilt fra hverandre med en tidsavstand på flere århundrer: Dersom kvadet var så gammelt, uansett styrken i den prosatradisjon som kunne ha ledsaget det, så er det utenkelig at det ikke gjennom så lang tid skulle ha utviklet seg misoppfatninger og forvridninger, som ville ha ført til åpenbare diskrepanser mellom kvadet og sagateksten(e). Som vi skal se finnes det ikke slike diskrepanser.
Og ikke nok med det – det finnes knapt ett moment i kvadet som er forblitt u-utnyttet i prosateksten. Var kvadet flere århundrer eldre, måtte en sagaforfatter som brukte det, nødvendigvis ha tolket deler av det slik at det utelukket, eller vred på, utnyttelsen av andre deler*.
En slik nærhet har bare én tilfredsstillende forklaring, og det er at sagaen og skaldestrofene er omtrent samtidige”.

* Trolig har kretsen rundt Sæmund Frode ført i pennen både Ynglingatal og den første følgeprosaen til diktet. Denne kretsen hadde derfor ”hånd i hanke” på hva som står – og hva som er fjernet – så vel i kvadet som i prosaen.

Avvik mellom dikt og prosa

Oluf Sundqvist (”Freyr’s offspring”, 2002) skriver:

“A comprehensive argument for late dating is, according to Krag, the close similarities in content between the poem and the prose traditions. There are, however, several differences. The poem lacks the mythical-historical background, recording the euhemerised gods’ emigration from Asia to Scandinavia. Not until the Middle Ages were these speculations added to the sources about the Ynglingar. In Y-saga we often meet with text materials that do not appear in the poem”.

Sundqvist viser spesielt til diskrepansen mellom Y-saga kap. 43 og Ynglingatal strofe 21. Snorre forteller at Olaf Trefeller ble ofret til Odin, mens Ynglingatal kun sier at ilden svelget Olafs legeme ved sjøen. Se nedenfor.

At det fins andre klare diskrepanser, har vi blant annet avdekket i bloggen "Kaupangs konfliktmeklere", februar 2011. Her er noen eksempler:

1) Eysteinn og bommen

Ynglingatal knytter ikke med et ord kong Eysteinn til seilskip, men det gjør en samlet

middelalderprosa*, som mener at det som var det normale i middelaldersk seilføring allerede var tatt i bruk på slutten av 700-tallet.

Bildetekst: Vikingene brukte ikke seil på Eysteinns tid, og slettes ikke seilføring med bom. (Klikk på bildet!)

Middelalderprosaen forteller at Eystein fartet rundt med sine menn på seilskip, flere tiår før seil ble tatt i bruk i Norden. Og vi må spørre: Hvordan kunne Eysteinn bli slått over bord av bommen på et møtende seilskip, et par århundre før nordiske seilskip ble utstyrt med bom? (Jfr utfyllende kommentarer i bloggen "Kaupangs konfliktmeklere").

* Middelalderprosa; tekst i ubunden form, motsatt poesi, tidligst fra 1100-tallet.

2) Appellativer som stedsnavn.

a) Et annet avvik mellom dikt og prosatekst har vi også avslørt i Ynglingatal strofe 30. Den muntlige tradisjonens ”skær-reid”, som i diktet refererer til; "en kommandørs oppsadlede hest”, er i middelalderen blitt nedskrevet som ”skæreid”, og av Snorre tolket som et stedsnavn; ”Skæreid i Skiringssal”.

b) En liknende diskrepans fins i Ynglingatal strofe 2, hvor ordet ”stein” (granitt) i Snorres prosa er tolket som navnet på gården Steinn i Svithjod.

c) Den allmenngyldige betydningen av ordet ”stiflusund” (Ynglingatal strofe 34), synes å være ukjent for forfatterne av prosatekstene*. (stiflusund = våpenfri sone inne i en vic-bys havnebasseng).

*Muligens med unntak av forfatteren av ”Af Upplendingakonungum” som lokaliseringsmessig treffer blink.

d) I strofe 35 er ”ofsa / upsa” - og den poetiske betegnelsen ”vestmari” - i enkelte middelalderkilder blir oppfattet som nordiske stedsnavn. Det første er trolig et adjektiv og det siste er vesthavet, dvs Irskesjøen. (Jfr norr. ”vestmenn”; irlendere).

3) Avvik mellom HN og Y-saga.

Det fins også markerte avvik mellom ulike prosatekster; for eksempel mellom Snorres Y-saga og Historia Norwegiae (HN) i framstillingen av Olaf Trefellers død. I Y-saga blir Olaf først brent inne og så blotet til Odin for godt år (til árs), mens han i HN var en konge som regjerte lenge og med fred, og som til sist døde mett av dager i Sverige. Ynglingatal forteller kun at kongens lik ble bent på bål ved vågen. (Jfr Sundqvists kommentar ovenfor).

Framstillingen i Ynglingatal og HN kan passe sammen, selv om de ikke overlapper hverandre, mens Snorres avvikende framstilling trolig bør rubriseres som dikt og fantasi. Det lar seg ikke gjøre å blote et legeme som er brent inne. Et viktig element i blotingen var at hjertet fortsatte å pumpe blod under seansen. (Blote = å støte ut, sprute).

4) Egills død.

En nesten like alvorlig feiltolkning av Ynglingatal – som den om Eysteinn og seilbommen – er middelalderprosaens tolkning av Egills (Angantyrs) død.

I strofe 17, andre helming forteller Tjodolf følgende: ”En flæming / farra trjónu / jotuns eykr / á Agli raud” og han fortsetter slik i strofe 18; ”sas of austr / ádan hafdi / brúna horg / of borinn lengi ”.

Krag har oversatt de to helmingene slik: ”Men sverdet / i tyrens tryne / jotunøket / farget rødt på Egil” og ” Den som østpå / før hadde / brynhorgen* / båret lenge”. (CK side 119).

*hodeskallen; egentlig øyenbryn-kassen; et hode med markerte øyenbryn, jfr illustrasjonen av Frøys villsvin.

Krags oversettelse passer god med de middelalderske prosatekstene. Både HN og Y-saga forteller at Egill ble drept av en omflakkende okse. Snorre forteller at Egill måtte dra i landflyktighet til Jylland, og at han ble drept i Vendel av en okse som kom østfra.

Men etter mitt syn bør den første helmingen oversettes slik: ”men et omstreifende* / svine-tryne / jotun-øket / rødfarget Egill”.

* Når Krag oversetter ”flæming” med ”sverd” (fra Flandern), er det diskutabelt. Flandern ble i 865 et markgrevskap tilknyttet Frankerriket, og det var først etter dette begrepet flamsk ble benyttet om flamlendernes kultur.

Andre forskere har hevdet at ”flæming” skal sammenstilles med islandske ”flæmingur”; landstryker. (Jfr Adolf Noreen: ”Ynglingatal”, 1925 side 235).

Snorre mente ”farra” stod for okse /tyr, og ordet tolkes fortsatt slik av de aller fleste oversettere. Men den svenske litteraturhistoriker Henrik Schück: ”Studier i Ynglingatal”, 1907 side 107, hadde et annet syn. Han erindret at i svenske dialekter forekom ett ”farre”, som ”(far)galt”, som hører sammen med lat. porcus, nht. ferkel, sv.rikssp. far(galt), fht. farh,

ags. fearh. (Noreen side 236).

Denne etymologien leder til en interessant forklaring. Schück skriver på side 120: ”I Beowulf dräpes Angantyr (Ytals Egill) af tvänne höfdingar Wulf och Eofor. Men Eofor är samma ord som det tyska Eber (= vildgalt ), eng. boar og det nord. iofurr, som sålunda ochså en gång betydt vildgalt… I de svenska dikter, som legat til grund för såväl Beowulf som Ynglingatal, dödas både Angantyr och Egill (Agle) af en iofurr = villgalt”.

Bildetekst: Guden Frøy med sin villgalt = eber = jofúrr.

Det er jo nå den gjengse oppfatning at Angantyr/ Ongentheow – omtalt både i Beowulf (linje 1967) og i Widsith (linje 1.31) - er identisk med Ynglingatals Egill.

”Det är givetvis synnerligen frestande att antaga ett samband på nogot sätt mellan Beowulfs eoforr och Ynglingatals farra, som utmärktes av att vara försett med tryne”, skriver Åkerlund side 96, og legger til: ”Farra trióno flæming vore alltså = ”vildgaltens bete”, hellre än ”oxens horn”.

Hvordan kan det så gått til at en villgalt i Beowulf er blitt til en okse i middelalderprosaen, spør Åkerlund. Det fant han tydeligvis ikke noe overbevisende svar på, og derfor fortsatte han å holde seg til Snorres versjon om at Egil ble drept av en okse.

Men jeg har en anelse om at verken islendingen eller svensken kjente til den velvoksne villsvingaltens fysiske attributter, de to store hjørnetennene i underkjeven som lik sabler kunne krumme seg oppover svine-trynet.
Et oppadgående støt med disse tennene kunne – som oksens horn – rispe i hestens buk slik at den steilte og kastet rytteren ut av sadelen. Når kongen så lå nesegrus på bakken var han et enkelt bytte for en gra galt.

*Hvorvidt ”flæming” står for ”sverd” eller ”omstreifer” er fortsatt diskutabelt, men utfallet får ingen innvirkning på min tolkning av innholdet i strofe 17.

Men sannsynligvis er også denne tolkningen for snever. Som vi har sett ovenfor, var en ”iofúrr” opprinnelig en kjenning for en hærfører fra Svithjód – en skilfing - utstyrt med en villsvingalt som hjelmmerke.

Bildetekst: En skilfinger med villgalt til hjelmmerke ble i poetiske vendinger betegnet som jofúrr.

I "Beowulf" blir Angantyr drept av ”Eoforr”*, en av gauterkongen Hygelacs jarler, og i Ynglingatal blir Egill også drept av en ”iofúrr”, som kom ”østfra” til jyske Vendel. Vi kan derfor anta at det er samme historie som ligger til grunn for det som fortelles om Óttarrs "far" i Beowulf og i Ynglingatal.

* Se Beowulf linje 2486 og 2964.

Egill, som måtte tåle fornedrelsen ved å bli drevet i landflyktighet til Jylland av sin fars trell, Tunni, ble drept av en av sine egne. Trolig ble han drept av "sønnen" Óttarr i år 518. Slik ble Skilfingerættens prestisje gjenopprettet i Svíthjod. (Se bloggen "Beowulf og "tidsformelen", januar 2011).

Verken middelalderske prosaforfattere, eller forskere på Ynglingatal, har så langt jeg kan se, oppfattet den dobbeltheten - det skjulte budskapet som ligger i bunn - når strofe 17 og 18 skal oversettes. Det er heller ikke sikkert at Tjodolf gjorde det. Han har sannsynligvis overtatt stoffet fra en svensk skald som på kong Ingjaldrs tid komponerte ”Skilfingatal”, dvs. den svenske delen av Ynglingatal.

5) Halfdan Svarte.

Det groveste overtrampet er likevel at middelalderprosaen gjør innlandskongen Halfdan Svarte til sønn av Gudrød Gjeve. Det fins ingen antydning om dette i Tjodolfs kvad, likevel gikk prelaten bak Historia Norwegiae så lang at han fjernet Olaf Geirstadulf og Ragnvald Hedningehård fra ynglingeætten og satte inn Halfdan Svarte og Harald Hårfagre i stedet.

Så langt har ikke Sæmund Frode og Snorre gått. Men de framstiller Halfdan Svarte som Gudrød Gjeves sønn kun fordi den islandske presten og historikeren Sæmund Frode – ut fra egen agenda - forut hadde bestemte at slik var det.
At Sæmund Frode med dette trekket også førte sine egne aner tilbake til den prestisjefylte Ynglingeætten, har tydeligvis ikke fått varselbjeller til å ringe for en rekke norske historikere.

Et tilsvarende overtramp har også Are Frode begått. Den middelalderprosaen som skriver seg fra Are Frodes hånd eller innflytelse; Íslendingabók, Landnámabók, Af Upplendinga konungum, mfl., forteller at Olafur konungur Godrödarson også hadde sønnen Helge. Da de ”svarte” ovetok makta i Irland skal Helge ha migrert fra Dublin til Skottland og derfra videre til Island. Are Frode forteller at han selv nedstammer fra denne grenen av Ynglingeætten. Men denne ”Olafur-sønnen” er ikke omtalt verken i Ynglingatal, eller i andre samtidskilder. (Se bloggen: Olaf Gudrødsson - sommerkonge i Dublin", april 2011).

Claus Krag bruker det forhold at Harald Hårfagre var Gudrød Gjeves barnebarn som bevis for at forskere som E. Wadstein, J. de Vries og Jón Jóhannesson tar feil når de setter likhetstegn mellom de irske annalenes Ahmlaeib mac Godfraidh og Ynglingatals Olaf Gudrødsson: "Mener man at Gudrød realhistorisk er en norsk konge, far til de irske kildenes Amhlaeib, og bare det, -strander påstanden på at tidspunktene blir gale. De irske kildene forteller at Olaf dro til Norge i 871 for å hjelpe faren, som altså ennå var i live, dvs samtidig med Harald Hårfagre,

Gudrøds sønnesønn”. (CK side 239).

Bildetekst: At Harald Hårfagre var Gudrøds barnebarn, er kun en konstruksjon i islandsk middelalderprosa.

Jeg antar at Krag med dette mente å si at det er lite troverdig at Gudrød var konge (i Sørvestriket), samtidig som barnebarnet Harald var konge (ved Karmsundet), og det har han rett i. Men Krags bevisførsel avslører kun at Harald Hårfagre ikke var Gudrød Gjeves barnebarn – at Sæmunds genealogi ikke holder vann når den blir gått etter i sømmene*.

* Dette ble grundig avdekket av historiker prof. Johan Schreiner allerede i mellomkrigstiden. Se Scandia, bind IX 1936, side 75 ff.

Konklusjon:

Misoppfatninger mellom dikt og prosatekst oppstår når de er skilt fra hverandre med en tidsavstand på flere århundrer. Det er utenkelig at det ikke gjennom så lang tid skulle ha utviklet seg misoppfatninger og forvridninger, som har ført til åpenbare diskrepanser mellom kvadet og sagateksten(e). Som vi har påvist ovenfor fins det så mange vektige eksempler på diskrepanser, at vi har grunn til å anta at det ligger en tidsavstand på flere århundrer mellom dikt og prosa.

Olaf Gudrødsson – sommerkonge i Dublin

2011-04-29T09:40:00.061+02:00

Var Geirstadulven sommerkonge i Dublin?

Denne bloggen vil primært sette fokus på sørnorsk historie i siste halvdel av 800-tallet slik den framkommer av samtidskildene. Så langt har vanligvis den historien blitt fortalt ut fra islandsk middelalderprosa fra det 12. århundre.
Men flere forskere hevder at det er feil å likestille kildeverdien i Snorres Ynglingesaga med kildeverdien i Tjodolfs Ynglingatal. Innledningsvis skal vi først se noe nærmere på denne problemstillingen.

Så langt har min tolkning av maktforhold i Sør-Norge på 700-/800-tallet, bygd på et datagrunnlag som etter historisk kildeverdi kan rangeres slik:

1. Arkeologiske funndata.
2. Ynglingatal; kvadet ble komponert før slaget i Hafrsfjord.
3. Europeisk samtidshistorie; historieverk, biografier, annaler osv.

4. Middelalderprosa fra det 12te århundre tillegges en viss kildeverdi så sant den støtter opp om – eller kan tilpasses - data som lar seg spore i 1), 2) eller 3).

Ynglingatals verdi som primærkilde

Historikeren Claus Krag gav i 1992 ut studien ”Ynglingatal og Ynglingesaga”, der han mente å kunne fastslå at Ynglingatal er et islandsk produkt fra det 12te århundre. Dikt og prosatekst har derved i utgangspunktet samme historiske kildeverdi, dvs en verdi som av Krag settes nær null.

Krags synspunkter ble i en årrekke stående uimotsagt, noe som sterkt reduserte diktets omdømme internasjonalt. For eksempel skriver den irske historikeren, prof. Donnchadh Ó Corráin ved universitetet i Cork, følgende i studien: ”Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century”:

”In the matter of possible dynastic connections between the dynasty of Dublin and Norwegian dynasties important historiographical progress was made in the early nineties, and this provides a new critical context for the analysis of the problem.
Dr Claus Krag has shown that the Ynglingatal, once believed to have been composed a little before AD 900 and thus early and intrinsically valuable, is not much older or more authoritative than Ynglingasaga. It reflects royalist concepts and concerns current in the twelfth century.
In his view, these are ‘products of the imagination, the extant texts are remnants of the historical literature of the 12th and 13th centuries, concerning what were held to be the ancestors of what was then the Norwegian royal house …the conclusion is that the Yngling tradition is entirely a part of the historicising method, partly cast in artistic form, which Icelandic learned men developed”. (DÓC 1998 side 4. Studien er p.t. tilgjengelig på nettet).

Krags synspunkter har i første rekke møtt motbør i to avhandlinger av de svenske forskerne Svante Norr: ”To Rede and to Rown: Expressions of Early Scandinavian Kingship in Written Sources”, Uppsala 1998, og Olof Sundquist: “Freyr’s offspring - Rulers and religion in ancient Svea society”, Uppsala 2002.

Sundquist avviser ganske tvert Krags synspunkter. Han tar for seg krags argumenter for sen datering og konkluder slik:

”There is thus no reason to abandon the traditional dating of Ynglingatal. The formalistic language of the poem, its metre, its important content etc. could have caused it to obtain its original shape for centuries. Snorri’s attitude towards old poetry makes it difficult to imagine his attributing a poem from the 12th century – whose creator would have been known to all educated contemporary Icelanders – to a 9th century skald”. (OS 2002 side 47).

Svante Norr stiller seg mer åpen til Krags argumenteringer. Spesielt gjelder det Krags syn på at kristen innflytelse har gitt sitt preg på diktet.

Norr finner en sammenheng med komposisjonen av Ynglingatal og framstillingen av Jesu genealogi i Mat. 1: 2-17 og Luk. 3: 23-38. (SN 1998 side 108).

Men Norr framholder at påvisning av kristen innflytelse langt fra er ensbetydende med sen datering. Han skriver:

”There are other possible alternatives which complicate the dating issue. For what we know (or rather, do not know) Ragnvald could have been one of the earliest Christian kings of Norway. He and his court poet could have learnt about the compositional principles of Anglo-Saxon, royal genealogies in England. After all he was a contemporary of Alfred the Great, king of Wessex 871-899”.

Norr konkluderer slik:
“It is unlikely that any reliable conclusions will be reached unless a new, meticulous analysis is made of the poem. This analysis should ideally start out from the different originally manuscripts* and must totally disregard the interpretations of the poem in Ynglingesaga and the other medieval sources”. (SN 1998 side 109-110).

*Sundqvist påpeker at det er uklart hva Norr mener med ”different originally manuscripts”. Ynglingatal er sitert i Snorres Ynglingesaga, dvs i introduksjonen til Heimskringla fra 1230. Det finns ingen andre varianter av manuskriptet med betydelig avvik. Tjodolfs dikt har overlevd i muntlig form – i århundrer - til det ble nedskrevet på 1100-tallet. Dette manuskriptet, som vi antar ble benyttet som kilde for Historia Norwegiae (HN) og Ynglingesaga (Y-saga) og - når det gjelder de ”norske” ynglingene - i sagatåtten Af Upplendingakonungum (Af U-k), er gått tapt. (Se SN 1998 side 105/106 og OS 2002 side 46).

Svante Norrs synspunkter på mulig kristen påvirkning, samsvarer delvis med synspunkter jeg tidligere har framført, for eksempel i bloggen ”Euhemerisme i Ynglingatal”, bloggarkiv mai 2010. Jeg har der også bidratt med nye indisier på at Ynglingatal er komponert under kristen påvirkning, bl.a. ved å påvise at den første Ynglingen, Fjolne, komposisjonsmessig er født samtidig med Kristus.
I tillegg har jeg pekt på at bruken av ”kong Frode” (Frodefreden) i Ynglingatal strofe 1, samsvarer helt med bruken av ”keiser Augustus” i Juleevangeliet.

Irske annalers kildeverdi

De irske annalenes kildeverdi er også noe usikker. Annaler gir seg ut for å være skrevet i samtiden. Skjellsettende hendelser, for eksempel i år 853, skal ha blitt nedtegnet i januar 854. (Kalendae; januar). De fleste faktaopplysningene i annalene har denne kvaliteten, men vi kan også se at en del av stoffet er tilføyd langt sener, kanskje så sent som i tidlig middelalder.

Det gjelder spesielt ”de ordrike sagaframstillingene” i det tredje fragmentet (årene fra 849 til 914) av ”Fragmentary annals of Ireland”.

Dette ble allerede påpekt av Jan de Vries i 1924. (Hist.Tidssk. 5.r, 5.b, 1924 side 509-532). Han stilte seg skeptisk til den historiske verdien av mye av det som står i "tredje fragment", og det er vanskelig å være uenig med han i dette. Når interne samtaler mellom Gudrøds sønner gjengis ordrett, eller når en dansk hærførers oppildnende tale til sine landsmenn gjengis ordrett, minner det langt mer om Snorres middelalderske sagaframstilling, enn det en forventer av nøkterne fakta nedtegnet i en årskrønike. (Krønike av kronologi = tidsrekkefølge).

Den engelske forskeren Peter Hunter Blair, var i studien ”Olaf the Withe and the Three Fragments of Irish Annals”, Viking III 1939, likevel ikke villig til å avskrive det tredje fragmented som uhistorisk:

“Close study of the third Fragment quickly removes the first impression that it is no more than a mass of material assembled without regard of order or chronology. It can be clearly demonstrated that the foundation of the source consist of an annalistic history, composed of a series of brief annals similar to those found in the annals of Ulster and pursuing a regular chronological sequence”.

Prof. Gustav Storm (1845-1909) har også argumentert for annalenes historiske verdi og påpekt at i forhold til hendelser før slaget i Hafrsfjord, må irske annaler fra det niende århundre rangeres med høyere autoritet enn islandske tekster fra det trettende århundre. (H.T. 2.r 2.b 1880, side 313 ff).

Kildeverdi – oppsummering

I forrige blogg valgte jeg, med visse forbehold*, å rangere kildeverdien til irske annaler på samme nivå som Ynglingatal. Det gjelder:

Fragmentary annals of Ireland (F).
Annals of Ulster (U).
Annals of the Four Masters (M)

*De lange, ordrike skildringene i tredje fragment i ”Fragmentary annals of Ireland” - under enkelte årganger i tidsrommet mellom 849 og 914 - er neppe skrevet i samtiden, og vurderes på nivå med ”middelalderprosa”.

Jeg har også valgt å sette likhetstegn mellom Ynglingatals Olaf Gudrødsson og annalenes Amhlaeibh mac Godfraidh. Det får – som vi skal se – avgjørende betydning for vår forståelse av Gudrød og Olafs regjeringstid i Sør-Norge.

Min tolkning av de rådende maktforhold i Sør-Norge i tidsrommet mellom 850 og 885, vil derfor i hovedsak bygge på følgende datagrunnlag, her rangert etter historisk kildeverdi:

1) Arkeologiske funndata.

2) Ynglingatal

2) Irske annaler

3) Europeisk samtidshistorie

4) Middelalderprosa

I denne bloggen skal vi ta Svante Norr på ordet når han skriver at for å komme videre i vår forståelse av 800-talletets samtidshistorie, er det en ting å gjøre: "We must totally disregard the interpretations of the poem in Ynglingesaga and the other medieval sources ".

La oss gjøre et forsøk på å skrive norsk 800-talls historie der middelalderprosaen holdes helt utenfor!

Men før jeg gjør et forsøk på en slik framstilling, vil jeg først henge opp det gamle bakteppet, slik det var da middelalderprosaen ble tillagt en viss kildeverdi.

Gudrød-dynastiet

Trolig innså det jyske kongedynastiet at ”fremmedlegionens” innbringende "konfliktmekler- rolle" i Sørøst-Norge kunne gå mot slutten. Seilskutetidens nye handelsmønster mellom Sørvestriket og Europa satte kaupangen ved Geirstad i en geografisk bakevje.

Denne endringen var en større trussel mot jydenes handelspolitiske fotfeste i Norge enn opprøret mot Halfdan 2 i Borre. Behovet for å utvide maktgrunnlaget ble påtrengende.

Kanskje var det derfor det ble bestemt at Godfred, en av det jyske kongedynastiets egne prinser, skulle overta kommandoen i garnisonsbyen Skiring. På sikt hadde de vel også håp om at han skulle klare å erobre den ”norsk-irske” juvelen, Sørvestriket.

Men årene må ha gått uten at så skjedde. I følge middelalderprosaen må Godfred – som i Norge tok navnet Gudrød - først ha satt seg fore å sikre at korntransporten mellom opplandene og kaupangen kunne gå på østsiden av Oslofjorden. Han skal ha gifte seg med Alfhild, datter av den mektige fylkeskongen i Alfheim og Vingulmark*, trolig for å skaffe seg en sikker og varig alliansepartner på østsiden av Folden. I følge irske kilder fikk Gudrød tre sønner: Olaf, Ivar og Asle. Ynglingatal nevner kun sønnen, Olaf, mens middelalderprosaen nevner to; Olaf Geirstadaalf og Halfdan Svarte.

*Alfheim var landet mellom Raumelv (Glomma) og Göta älv og Vingulmark var landet nordover fra Glomma til Oslo.

Ut fra opplysninger i de irske krønikene kan vi utlede at det skulle gå mot begynnelsen på 850-tallet før Gudrød så seg i stand til å angripe Sørvestriket. Den letteste biten var vel å utrydde kongehuset i Agder, verre var det å bekjempe sørvestingenes orlogsflåte når den i tiden før mikkelsmess vendte tilbake til Sør-Norge.

Gudrød må ha ventet til sønnene var gamle nok til å kunne bekle militære kommandoposisjoner, før han så seg i stand til å aksjonere mot Sørvestriket. Han var da blitt enkemann, noe han utnyttet i sitt renkespill mot Agderkongen.

Snorre skriver i Y-saga kap 48: ”Da Alfhild var død, sendte Gudrød menn vest til Agder til den kongen som rådde der, han het Harald Granraude; de skulle fri til dattera hans, for kongen; men Harald sa nei”.

Den 50-årige hedningekongen hadde neppe ventet seg noe annet svar fra faren til den unge, kristne prinsessen. Men så var vel heller ikke sendemennenes primæroppgave å fri til Åsa, men å kartlegge forsvarsopplegget rundt kongsgården.

En mørkskyet natt ut på sensommeren i året 852*, klarte Gudrød, sammen med sine marinesoldater, å ta seg usett opp til kongsgården til Harald Granraude (Rødskjegg) i Halse. Der drepte de kong Harald og Gyrd, sønnen hans. Dattera Åsa ble bortført som en del av krigsbyttet. Snorre skriver det slik: ”Kong Gudrød tok stort hærfang, han tok Åsa med seg hjem og holdt bryllup med henne. De hadde en sønn som het Halfdan”.

*Nedenfor skal vi se at tidspunktet sannsynliggjøres av opplysninger i irske annaler.

Tronranet i Halse gav Gudrød kontroll over Agder og Jæren - og den lukrative ullproduksjonen der - men ikke bare det; han fikk også kontroll over Sørvestrikets rike landområder ved Irskesjøen, de landområdene som i Ynglingatal str. 35 omtales som Vestmari (= vesthav).

Trolig satte Gudrød sønnen Olaf, - som i følge middelalderprosaen kan ha fått tilnavnet Geirstadulven* - til å styre garnisonene på Geirstad, mens han selv flyttet til Agder og tok styringen på Harald Granraudes kongsgård i Halse. Der klarte han å strippe motstanden på sørvestingenes orlogskip, når de – en uke eller to senere – intetanende og i spredt orden vendte tilbake fra Europa. Tilsvarende kan vi regne med at sønnen, Olav, renset ut motstanden på skip som etter gammel sedvane la hjemveien om kaupangen i Skiring.

*I prosakildene står det at tilnavnet var Geirstadaálf, men jeg mener at endelsen -álf sannsynligvis er en skrivefeil for -úlf, noe jeg kommer tilbake til i siste avsnitt.

Slik ble det nye ”gudrød-dynastiet”, etter et vellykket kupp, herre over Nordsjøens største handels- og marineflåte.

Ut fra opplysninger i samtlige av de nevnte annalene hadde Olaf hovedansvaret for utenriksflåten. Høst, vinter og tidlig vår var han ”commander in chief” på Geirstad i Tjølling, i sommermånedene var han vikingkongen i Áth Cliath, stedet som nordmennene kalte Dublin.

Annalene (U, M og F) fastslår at Olaf (Amhlaeibh) i år 853* ble anerkjent som ”konge” over nordmennene rundt Irskesjøen.

*M 853 Amhlaeibh, son of the King of Lochlann, came to Ireland, so that all the foreign tribes in Ireland submitted to him; and they exacted rent from the Gaeidhil the Irish.

Olavs yngre bror Ivar (Imhar/ Ímar), ble en god støttespiller for ham. Broren fikk etter hvert ansvar for basen i Dublin, først på vinterstid når Olaf var hjemme på Geirstad, senere også på helårsbasis. I følge krønikerene har Ivars etterkommere vært ”konger” i Dublin fra 875 til midten av 900-tallet.

Dette historiske bakteppet er vevd på kildemateriell hentet fra norrøn middelalderprosa, fra Ynglingatal, fra irske annaler og fra bloggen: ”Sørvestrikets historie”, bloggarkiv september 2008.

Men middelalderprosaen ble skrevet 2-3 århundrer etter Gudrøds erobring av Sørvestriket, så den er det liten grunn til å feste lit til. At Åsa, en ung kongsdatter på Agder, var årsaken til at Gudrød-dynastiet overtok makten i Sørvestriket, er en ren historisk fabrikasjon av islandske frode menn. Slik klarte de å tilrettelegge en bakgrunn for at ”gjøkungen” Halfdan Svarte kunne legges i Ynglingenes reir. Men som vi tidligere har påpekt var Sæmund Frode og Oddaverjarne-slekten ute etter å mele sin egen kake, og både Are Frode og Snorre var senere avhengige av deres godkjenning og støtte.

Vi vil derfor spørre: Hvordan er Gudrød-dynastiets historie når vi kun benytter samtidskilder?

Gudrød-dynastiet beskrevet i samtidskilder

Det fins en rekke arkeologiske funn som tyder på at kristendommen hadde et visst fotfeste i Agder og Jæren allerede på 600-tallet. På 800-tallet hadde trolig hele makteliten i Sørvestriket gått over til kristendommen. Se ”Sørvestrikets historie” side 26-28.

Sørvestingene hadde da i århundrer opprettholdt nære forbindelser med de britiske øyer, spesielt med de militære og handelspolitiske tyngdepunktene London og York, men også mot landene rundt Irskesjøen; dvs. Frankriket, England, Wales, Skottland osv. hvor det ser ut til at flertallet av de marinesoldatene som rodde skipene, etter oppnådd pensjonsalder valgte å rydde gård og sette bo.

Sørvestriket skaffet seg tidlig innflytelse rundt Irskesjøen fordi hundrevis av pensjonerte vikinger allerede på 6-7 hundretallet koloniserte området. Språkforsker Marstrander* har vist at målmerkene der viser at disse emigrantene nettopp må ha kommet fra den “bløde kyststribe” i Sørvest-Norge. Han skriver at materialet syner at ”en række sproglige eiendommeligheter som ikke alene er fuldt avgjørende for sprogets norske karakter, men som endog tillater os at bestemme det som et typisk sydvestnorsk maalføre, nær beslegtetmed de norske dialekter paa de skotske øer, Færøerne, Jæren og Agder".

*Se Carl J. S. Marstrander: ”Bidrag til det norske sprogs historie i Irland” Kr.a. 1915, side 128.

Når tre irske annaler kan fortelle at Olaf, sønn av Gudrød; kongen i Norge, tilsynelatende uten sverdslag, overtok makten i Dublin i 853, ligger det i kortene at Gudrød må ha erobret makten i Sørvestriket like før mikkelsmess i 852. For i frykt for oppstand, ville Gudrød neppe vente lenger enn nødvendig med å sende sønnene til maktsentra i de oversjøiske besittelsene.

Det hadde heller ikke nyttet å sette ”ungsauer” til å styre macho-miljøet i Ath Chlic, selv om de var aldri så mye av kongelig byrd. Vi kan derfor nøkternt regne med at Gudrøds eldste sønn Olaf må ha vært minst 23-25 år gammel i 853.

Det betyr at Gudrød må ha funnet sin dronning og holdt bryllup senest i 827-828. Hvis bryllupet ble holdt på Geirstad, tilsier det at Halfdan 2, ble drept og skjult på Borre ca 825.

For Gudrød selv må også hatt en viss ”pondus” før han ble sendt nordover som sjef for ”fremmedlegionen” ved kaupangen i Skiring. Han må blitt født helt i begynnelsen av 800-tallet, og kan hatt med seg barndomsminner om sin farfar, Godfred ”Falkonérkonge”, jyskekongen som ble myrdet i 810.

Men samtidskildene forteller ikke noe om at Gudrød giftet seg etter at han kom til Norge. Som vi så i gjennomgangen av Ynglingatals str. 33-34 i forrige blogg, lar Tjodolf det skinne igjennom at Gudrød Gjeve ble myrdet da han gikk i land fra skipet sitt i kaupangens stiflusund på Geirstad. Trolig var det sønnen Olaf som myrdet ham, men for all ettertid står Gudrøds kone, dronning Åsa, fram og tok på seg skylden. I følge irske annaler* kan drapet ha skjedd i år 871-872, kanskje det året Gudrød fylte 70.

*F 871: Amlaib went from Ireland to Norway (Lochlann) to fight the Norwegians (Lochlanns) and help his father, Gofraid, for the Norwegians (Lochlanns) were warring against him, his father having sent for him.

Hvorvidt Åsa var Gudrøds eneste dronning, eller hvor hun kom fra, vet vi ikke noe om. Komplottet på Geirstad, på Olafs hjemmebase, der ” Ôsu órr ”; Åsas tjener, ble ofret som syndebukk, tyder på at både Åsa og Olaf var sammen om å planlegge mordet, at begge ønsket Gudrød død. Det nære samarbeidet om mordet, taler vel mest for at Åsa var Olafs kjødelige mor; at her var det gitt en personlig setting som var nøyaktig den samme som ved mordet på Gudrøds farfar, Godfred Falkonérkonge*. Men mordet på Gudrød Gjeve var ingen affeksjonshandling; det var planlagt og utført på en raffinert måte.

*Slik mordet beskrives av Notker Balbulus i 880-åra. Vi kan heller ikke se bort fra at mordet på Gudrød Gjeve i 872 kan ha influert Notkers beskrivelse av mordet på Godfred Falkonérkonge.

Samtidskildene sier ikke noe om dronning Åsas nasjonalitet. Gudrød og Åsa kan ha giftet seg i Danmark, og kommet til Norge med de tre småprinsene for å overta på Geirstad, kanskje så sent som rundt 835. (Jfr Håkon den 7 og dronning Mauds ankomst i 1905, med lilleprins Olav på armen).

Det er heller ikke noe som tyder på at dronning Åsa hadde tilknytning til Agder, eller at hun og Gudrød hadde en sønn som hette Halfdan (Svarte). I følge de irske annalene hadde Gudrød tre sønner; Olaf, Ivar og Asle.

Middelalderprosaen (HN) forteller at kong Halfdan Svarte druknet i Randsfjorden i 860. Etter det skal Harald Hårfagre ha tatt rike etter ”far sin”. Noe arveskifte etter Gudrød kan det i følge samtidskilder ikke ha vært før i 872, dvs flere år etter Halfdans drukningsulykke i Randsfjorden.

Dette umuliggjør ikke at ”hårfagreætten” hadde en stamfar som hette Halfdan Svarte. Men siden Hafdan ikke er nevnt i Ynglingatal, klarer vi ikke å plassere han i Tjodolfs kronologi.

Proffessor Halvdan Koht (1873-1965), som i 1921 presenterte den skjellsettende studien: ”Um eit nytt grunlag for tidrekninga i den elste historia vår”, (publisert i ”Norske historikere i utvalg” I, 1967, side 94), stolte ikke på de årstallene middelalderprosaen opererte med.

Hans målsetting ble derfor å finne et nytt grunnlag for tidsregnigen i eldre historisk tid. ”Det allarfyrste spursmålet som då naturleg møter, det er: korleis skal ein rekne? Og eg svarar: eg har valt å fylgje den gamle reknemåten, at tri ættleder fyller eit hundraår”.

Det Koht ikke dvelte særlig ved var at 33,3 år mellom ”ættleddene” var et gjennomsnittstall for alle generasjonene i Norge på 800- /1000-tallet. Regnemåten tilsier at hver generasjon i snitt levde 66,7 år og at sønnene i snitt opplevde at faren døde (eller gav fra seg makta til dem) da de fylte 33,3 år.

Koht tok utgangspunkt i at Olav Tryggvasons død i slaget ved Svolder i år 1000 (999), var et historisk faktum. Derfra skulle han ha regnet 4 slektsledd á 33,3 år bakover i tid og ha funnet at Halfdan Svarte døde i 867. (Halfdan Svarte var Olaf Tryggvasons tippoldefar). Hadde han gjort dette, hadde han samtidig funnet at Harald Hårfagre, etter ”den gamle reknemåten”, ble konge i år 867.

Når Koht derimot – stikk imot sin egen målsetting om ikke å stole på tallframstillingen i middelalderprosaen - likevel valgte å ta utgangspunkt i middelalderprosaens opplysning om at Olav Tryggvason var 30-35 år gammel da han falt, og at hans fødselsår følgelig var en gang mellom 965-970, bar det galt av sted for historikeren. Han fikk det da til at Harald Hårfagre må være født hundre år før Olav, dvs. en gang mellom 865-870.

På det viset innarbeider han en prinsipiell feil i sin ”nye” kronologi som forplanter seg videre til vesentlige deler av studien. Blant annet må han forskyve slaget i Hafrsfjord til ca 900, og han må gi på båten ”den gamle tanken i sogune at rikssamlinga under Harald Hårfagre var hovud-årsaka til utflutninga til Island”.

Derimot – etter å ha lirket noe på tid og fødselsår - treffer han nesten 100 % på fødselsårene til de dansknorske Ynglingekongene, sett i forhold til de årstallene jeg selv tidligere har operert med. (Se HK 1921 side 96, 98 og 103).

Men mitt utgangspunkt var at Fjolne, den første Yngling, var født samtidig med Kristus, og at dette – sammen med den "gamle reknemåten" - har vært helt bestemmende for det antall forfedre (26) Tjodolf fra Kvinesdal tildelte Ragnvald i diktet Ynglingatal.

Ut fra en grundig revisjon av middelalderkildene, har Ólafía Einarsdóttir, i 1964, satt Haralds første regjeringsår til 858. Hun mener å ha funnet svak støtte for tallet i europeisk samtidshistorie. Se studien: ”Kronologisk metode i tidlig islandsk historie skrivning”, publisert i ”Norske historikere i utvalg” I, 1967, side 152.

Professor Koht fikk heller ikke med seg at den ”gamle reknemåten” viser at Gudrød Gjeve (regnet fra Kr.f og framover) og Halfdan Svarte (regnet fra år 1000 og bakover) tilhørte samme generasjon; en jysk og en opplandsk kongespire ble født omtrent samtidig – helt i begynnelsen på 800-tallet. Det kan m.a.o. ikke være snakk om at Halfdan var sønn til Gudrød, slik islandske frode menn i ettertiden ville ha det til.

Når middelalderprosaens kronologi bryter med samtidskildenes kronologi, står vi ovenfor et valg: Bare én av kronologiene kan være riktig, men begge kronologiene kan være feil.

Olaf Gudrødsson

Så langt har det meste dreid seg om Gudrød Gjeve. La oss nå se nærmere på hva Ynglingatal forteller om sønnen Óláfr.

Den første strofen om Olaf, strofe 35, er slik:

Ok nidkvísel / i Nóregi / thróttar thrós / of thróazk hafdi; / réd Áleifr / upsa fordum / vidri grund / ok Vestmari.

Claus Krag har på oversatt strofen slik:

Og ættegrenen / i Norge / etter styrkens sterking / trivdes hadde: / rådet Olaf / over Upses fordum / vide grund / og Vestmar.

Uttrykket ” thróttar thrós of thróazk” må være et gammelt “munnhell”, men hva det egentlig betyr er svært så omdiskutert. Trolig kan thró- best oversettes med kraft, eller med en iboende styrke; potensiale, jevnfør korn, frø, groe, sevje, sæd.

En rekke forskere mener at thró reflekterer noe guddommelig, og at det her står for Odin eller Frøy. En kan da tenke seg at throttar var et adjektiv som ble brukt som epitet på en gud og siden frigjorde seg som ett av mange gudenavn. (Thróttr oppgis i Grímnismál som et Odins ”heite”).

I ”Snorres kongesaga” oversatte Holtsmark / Seip linjen slik: ”Og i Norge trivdes nå en grein av Odins sterke ætt;”.

Walther Åkerlund oversatte helmingen slik: ”Freys ättegren i Norge kom til ökning (dvs. delades i två grenar)”. Åkerlund ”kjøper” middelalderprosaens påstand om at Gudrød også fikk sønnen Halfdan Svarte; far til Harald Hårfagre. De to ætte-greinene er derfor ynglingeætten og hårfagreætten.

Alle oversettingene har som utgangspunkt at diktet er komponert for å framføres i et hedensk miljø. Men slik var det neppe. Tjodolf var Olaf og Ragnvalds husdikter. Olaf hadde, ut fra irske samtidskilder, bak seg til dels lange opphold i det kristne Europa. Olaf (Amhlaib mac Godfraidh) var gift med den kristne datteren til den irske ”overkongen” Áedh Finnliath. (F 862). En slik ektepakt forutsatte selvsagt at han var døpt i troen på Kvitekrist. (Olafs vennskap med kong Áedh endte i år 866 med åpen, militær konflikt).

Samtidskildene nevner også navn på flere av Olafs sønner: Karl, Eysteinn og Ragnvald. De to første nevnes i irske annaler fordi de ble drept i henholdsvis år 868 og år 875. I tillegg nevner middelalderprosaen at Olaf hadde en sønn som hette Helge.

I en slik setting tror jeg Tjodolf med uttrykket ” thróttar thrós of thróazk” mener; ”Guds kraft og velsignelse”. Hele helmingen kan da oversettes slik:

Og (den jyske) ættegrenen hadde - med Guds kraft og velsignelse – vokst seg sterk i Norge.

Andre linjen i strofe 35 er i Y-saga skrevet slik:

Réd Áleifr ofsa (Upsa*) fordum vidri grund of (ok*) Vestmari.

*Ordet er skrevet slik i et fåtall håndskrifter. Åkerlund sier at ”de bästa håndskrifterna har ofsa och of ”, og det er slik det er skrevet av Snorre.

Som nevnt hadde Krag oversatt linjen slik: ”Rådet Olaf over Upses fordum vide grund og Vestmar”.

Åkerlund oversatte slik: ”Olov rådde fordom över vidsträckt mark i Vestmari”.

Holtsmark / Seip oversatte slik: ”Olav fordum med ovmot rådde det vide land i Vestmar”.

Norrs engelske oversettelse: ”Olaf ruled of old with great might (?) over wide lands over Vestmar”.

Som vi ser er Krag den eneste som oversetter “ofsa” som stedsnavnet ”Upsa”. Et sted i Skandinavia som heter Upsa, er ikke omtalt i skriftlige kilder, og Krag gir heller ingen hentydninger om hvilke landområde han mener Upsa kan være. Vanligvis er ofsa oppfattet som adverb; overmodig, voldsom, tyrannisk. (Fritzners Ordbog).

Denne helmingen passer som hånd i hanske med opplysningene om Olafs bravader i de irske annalene, og bekrefter at Ynglingatals Olaf Gudrødsson er den samme som annalenes Amhlaib mac Godfraidh.

Det Tjodolf sier er følgende: Olaf hersket tidligere med kraft og velde (ofsa fordum) over de vidstrakte landene (vidri grund) rundt Irskesjøen (of Vestmari).

Åkerlund hadde problemer med ordet ”of ” som han mente her må referere til ”mark som sträkte sig hänöver Vestmarir”. Men hadde Åkerlund (i 1939) forstått at ”Vestmari” ikke var et landskap i Sør-Norge, men Irskesjøen, hadde han sett hvor bra ”of” passet inn i konteksten.

Dr. Asgaut Steinnes må i avhandlingen ”Utskyld” fra1952, vært blant de første som argumenterte for at Vestmari var Irskesjøen. Han viser der til str 32 i Ynglingatal som angir at Olaf rådde over ”vidri grund of vestmari”. Han skriver: "Ordet vestmarr i Ynglingatal tyder då endefram ”vest-havet”. Heilt avgjerande er det at Ynglingatal nyttar det tilsvarande ordet austmarr (i strofe 25) i tydninga ”aust-havet”, d. e. Øystersjøen”.

Han argumenterer videre med at siden Tjodolf benytter austmarr i en poetisk vending for Østersjøen; et hav langt mot øst, må vestmarr forståes som et hav langt mot vest; Irskesjøen. ”Kan vidi grund of vestmari vera Irland – slettene kring Dublin”, undrer han.

*Se Asgaut Steinnes: "Utskyld", Hist. Tidssk, 1952 side 395 ff.

Krag kommenterer dikterens bruk av ordet ”fordum”: ”Når kvadet sier at Olav regjerte ”fordum”, kan man trekke samme slutning som vi gjorde da den fjerde linjen i str. 33 (sás longu vas); dette er et argument for at kvadet ikke kan være fra 800-tallet”.

I forrige blogg trakk vi den slutning at ”sás longu vas” refererte til Gudrød Gjeves farfar Godfred Falkonérkonge som døde i 810. På liknende måte som i strofe 34 - á bedi fornum stiflusunds - bruker dikteren ”fordum” for å markere at en tilstand som var; ikke lenger eksisterer.

Olaf reiste tilbake til Norge i 871, og siden er han ikke er omtalt i irske annaler. I Olafs fravær var det Ivar som styrte nordmennene i Irland. Men i følge samstemte annaler døde Ivar allerede i 873. Etter hans død ser det ut til at Olafs sønn Oistín, overtok som vikingkonge i Áth Cliath.

Men heller ikke han fikk sitte lenge med makten, for i Ulster-annalen under år 875 står det: “Oistín, king of the Norsemen, was deceitfully killed by Albann”. Hvem denne Albann (=Halfdan) var er usikkert. Ulsterannalen forteller at han var konge over "de svarte hedningene", og at han ble drept i en trefning med "de hvite hedningene" to år senere. Trolig var han en av Ivars sønner. I hvert fall var det Ivars ætlinger - som i spissen for de svarte - overtok makten i Dublin fra da av. (Jfr P.H.Blair, 1939 side 24).

Kanskje var "Alban" den egentlige Halfdan Svarte? At en av Sæmund Frodes forfedrene ble kalt Svartr, er kanskje en indikasjon på det. Som den første i Oddaverjarætten bosatte han seg på Odde. Var Sæmund selv en av Ivars etterkommere - en svarting? Problemet for Sæmund Frode var at Ynglingatal ikke nevner Ivar. De irske annalene kaller Olaf og Ivar for brødre, men var de det? P.H. Blair mente de like godt kunne være fosterbrødre eller fettere. Det er også usikkert om de frode menn på Island, hadde tilgang til annalene. Sæmund fikset sin egen genealogiske tilknytning til Ynglingekongene ved å implantere Halfdan Svarte som Gudrød Gjeves sønn.

Ved å bruke ordet "fordum" viser Tjodolf sitt diplomatiske talent; han unngår å provosere kong Ragnvalds "svarte" kusiner unødig. Med broder Oistíns skjebne friskt i minne, kan vi vel anta at heller ikke Ragnvald var interessert i å flagge at et hevntokt til Irland kunne forventes; han avstår fra å gå i spissen for de hvites gjenerobring av Dublin.

Middelalderprosaen, primært den som skriver seg fra Are Frodes hånd eller innflytelse; Íslendingabók, Landnámabók, Af Upplendinga konungum, mfl., forteller at Olafur konungur Godrödarson også hadde sønnen Helge. Etter drapet på Eysteinn skal han ha migrert fra Irland til Skottland og derfra videre til Island.

Helge hadde sønnen, Ingjald, far til Olaf Kvite, kongen som i følge islandsk middelalderprosa gjenerobret Dublin. Betegnelsen "de hvite" refererer trolig til at etterkommerne etter Amlaib mac Godfraidh "uniformerte" seg - og sine tilhengere - ved å bære hvite skjold. Valg av "farge" kan indikere at de var døpt i troen på Kvitekrist. Jfr bloggen "Sørvestrikets historie" side 28, bloggarkiv september 2008.

I følge Are Frode var det denne grenen av Ynglingeætten han selv stammet fra. Når vi så husker at Sæmund Frode stammet fra Halfdan Svarte, kunne begge de islandske historikerne føre sine aner tilbake til Gudrød Gjeve. Men var det ikke noe "finere" å stamme fra Olaf Ynglingekonge, enn fra "implantatet" Halfdan Svarte? Sæmund Frode må ha satt morgengrøten i halsen da han leste Ares beretning om Olaf Kvite, men han hadde hadde satset sin historiske troverdighet på å framstille Halfdan Svarte som Gudrøds sønn med Åsa, og nå måtte han stilltiende akseptere Ares egen genealogi. Trolig har begge gjennomskuet hverandre.

Redaktørene av "Norges Kongesagaer" (se note side 69) vil ha det til at Olaf Kvite var konge i Dublin fra 853 til 871. Hødnebø/ Magerøy er langt fra de første historikerne som setter likhetstegn mellom Amhlaib mac Godfraidh og Olaf Kvite. Helt siden J. H. Todd i 1867 foreslo dette, har norske historikere sluttet seg til. Men Todd tok feil, en slik sammenheng var det ikke; Olaf Geirstadulv og Olaf Kvite levde i hvert sitt århundre.

Ares egentlige "mønster" for den uhistoriske Olaf Kvite, må ha vært historiske Olaf Kváran, som var konge i Dublin fra 945. Han abdiserte etter slaget ved Tara i 980 for å tilbringe resten av livet i det hellige klosteret på øya Iona.

Are Frodes "problem" med Olaf Kváran, var at også han tilhørte den "svarte" familien i Dublin; han var en av Ivars etterkommere. Derved stod Are ovenfor samme dilemma som Sæmund hadde gjort, men han valgte en annen løsning. Han gjorde sin stamfar hvit ved å lage en slektsgren fra Olaf Geirstadulf til uhistoriske Olaf Kvite, og derfra videre til seg selv. (Jfr DÓC 1989 side 2 f, og Blair, 1939 side 4 og 27).

Den andre strofen om Olaf , str. 36, er slik:

Unz fótverkr / vid Foldar throm / vigmidlung (virda vin)* / of vida skyldi; / liggr gundjarfr / á Geirstodum / herkonungr / haugi ausinn.

Krag har oversatt linjen slik: Inntil fotverk / ved Foldens strand / mennenes venn* / drepe skulle; / ligger den stridsglade / på Geirstad / hærkonge / dekket av haugen.

*I Y-saga står det ikke ”virda vin”, men ”vígmidlung”; dvs han som stod midt i striden.

Holtsmark/ Seip oversatte slik: Inntil fotverk ved Foldens strand kortet livet for kjempers venn. På Geirstad gravd i haug ligger kampglad hærkonge.

Svante Norrs engelske oversetting: Until by foot-pain, by the brink of Foldar, he who stood in the midst of fights, should bee killed. Now lies the battle-bold at Geirstad, host-king, in his mound.

Strofen er lite omdiskutert. Den slår fast at den stridsglade kongen – konungr – døde av fotverk ved Oslofjorden og ligger hauget på Geirstad. Bortsett fra Halfdan 2, er trolig alle de dansknorske Ynglingekongene hauget på Geirstad i Skiring. (Ragnvald blir også et unntak).

Olaf er den første av de dansknorske kongene som omtales som ”konungr” i kvadet Ynglingatal. Gudrød Gjeve omtales som ”conung” i irske annaler, på lik linje med sin farfar; Godfred Falkonérkonge. (Se F 849; Amlaib Conung og F 872; Gothfraid Conung).

Men conung er et norrønt låneord. Hvis dette ordet ble benyttet i 849, må krønikeren ha ment at irske lesere forsto hva ordet betydde. I følge P. H. Blair er det utelukket at irerne kan ha gjort det på den tiden. Han bruker derfor conung som ett bevis på at enkelte ”passasjer” i tredje fragment av Fragmentary Annals of Ireland, ikke kan aksepteres ”as a contemporary record”. (PHB 1939 side 3).

Et annet ”bevis” på manglende contemporary record er, i følge Blair, at det fortelles om to eller fler separate hendelser i samme passasje, og han bruker denne fra F 849 som eksempel:

”Amlaib Conung, son of the king of Norway, came to Ireland, and he brought with him a proclamation of many tributes and taxes from his father, and he departed suddenly.

Then his younger brother Imar came after him to levy the same tribute”.

Men Blair ser her bort fra hvordan ekte annaler ble forfattet. En annal ble, som nevnt innledningsvis, nedtegnet i januar. Den tok da for seg, det krønikeren mente, var viktige hendelser i året som gikk. Hendelsene ovenfor kan meget vel ha skjedd innen en ramme på 12 måneder.

At Blair likevel har rett i at denne passasjen er ført inn i ettertid, skyldes at det i samme fragment, under år 853, står at Olaf, sønn av kongen i Norge, kom til Irland. Dette støttes også i Annals of the Four Masters (M) hvor det står: "Amhlaeibh, son of the King of Lochlann, came to Ireland, so that all the foreign tribes in Ireland submitted to him; and they exacted rent from the Gaeidhil the Irish".

Noe tilsvarende er også nedtegnet i "Annals of Ulster" for dette året. Forskerne er følgelig samstemte om at Gudrødssønnene for første gang kom til Irland i år 853 - ikke i 849.

Hvem var denne Olaf Gudrødsson?

Det er lite som tyder på at han var Guds beste barn. I følge annalfragmentet skal han i år 867, i et anfall av sjalusi og misunnelse drepte sin yngre bror Óisle som i følge krønikeren ”was the handsomest and bravest man in the world at that time”. Og slik vi ser det, drepte han også sin egen far, Gudrød Gjeve, og han vek heller ikke tilbake fra å gå til blodig krig mot sin svigerfar, irskekongen Aedh, da denne gikk til angrep på Dublin.

Nå er det slik at den ordrike passasjen i tredje fragment (F), som forteller om brodermordet, har lite med anerkjent annalskriving å gjøre. Den minner mest om et middelaldersk ”etterskrift”. Men Ulsterannalen bekrefter at Óisle i 867 ble lurt og drept av en av sine nærmeste slektninger, "was killed by his kinsmen in guile and parricide". Sett under ett, mer enn antyder annalene at "Mr. Univers" ble tatt på fersken sammen med Olafs "sommerbrud".

I Norge hadde Gudrød Gjeve trolig vært konge i 35-40 år. I de 20 siste årene hadde kanskje Olaf følt at faren stod i veien og blokkerte for han. Olav var ”sommerkonge” i ”Vestmarr” i 20 år, men han slapp ikke fram til kongemakten i Sørvestriket.

Et høydepunkt i Olavs britiske karriere må ha kommet året før han forlot Dublin for siste gang. I 870 ble festningsbyen Dumbarton Rock, hovedstaden i kongeriket Alt Clut (Strathclyde) i Scotland, beleiret av mennene til Olaf og Ivar i fire måneder. Festningen, som var tettpakket av briter (britons) som hadde søkt tilflukt der, ble først inntatt da vannforsyningen tok slutt. Det sies at Olaf, solgte skatterettighetene over Alt Clut til overkongen i Alba (high-king of Scotland) før han henrettet King Artgal map Dumnagual; "King of the Britons of Strathclyde".

Ulsterannalen forteller at norske kong Olaf - etter å ha overvintret ved Clyde - returnerte til vikingbyen Dublin i 871, med 200 skip søkklastet med britiske slaver og tilranet gods. Det er med andre ord ingen grunn til å tro at Olaf reiste tomhendt tilbake til Norge det året. Tvert om var han kan hende en av Europas rikeste fyrster. (Se Annals of Ulster år 871).

I Dublin ble han møtt av Gudrøds sendebud som ba han komme hjem og hjelpe faren med å slå ned opprør blant sine landsmenn. Trolig var det farens hedenske stivsinn og livsførsel som kontinuerlig førte til konflikt med den kristne makteliten i Sørvestriket. Og da Olaf, erobreren, nok en gang (?) ble hjemkalt, var det kan hende dette som var dråpen som fikk begeret til å renne over.

Fadermordet skjedde kanskje samme året, eller på vårparten i 872. Som en skjebnens ironi kan det synes som Olaf nesten omgående ble oppsøkt av Nemesis og straffet for ugjerningen. Han døde trolig ett år eller to år senere*. Tjodolf sier at han døde av fótverkr (fotverk). En slik diagnose kan jo dekke over så mangt. At han ble hauget på Geirstad, tyder på at han døde før han fikk flyttet til farens kongsgård i Agder.

*Steinnes vil helst ha det til at Olaf døde i år 873.

Olafs to sønner delte kongemakten etter faren, slik at Ragnvald ble konge i Sørvestriket, og Eysteinn ble konge i Dublin. At deres onkel, Ivar, også fikk en brå død i 873, trygget tilsynelatende deres maktposisjoner. Det ser ut til at Tjodolf hadde full rett til å proklamere at ”nidkvísel i Nóregi thróttar thrós of thróazk hafdi”.

Olaf – en álfr eller en úlfr?

I følge den norrøne middelalderprosaen fikk Olaf tilnavnet Geirstadaálf. Tilnavnet er en sammensetting av ordene Geirstad og álfr. Førsteleddet knytter Olaf til kongsgården Gjerstad i Tjølling. Betydningen av andreleddet –álfr er langt mer usikkert. Selv tror jeg endingen er en skrivefeil for –ulv, og vil forsøke å begrunne det.

Tjodolf nevner ikke tilnavnet Geirstadaálf i Ynglingatal. Det er derfor usikkert når tilnavnet kom i bruk. Olaf er først omtalt som Geirstadaálf i Y-saga og i Tháttr Óláfs Geirstadaálfs i Flatøyjarbók (fra slutten av 1300-tallet). Dette er sagaer som først ble nedskrevet 3-5 hundre år etter Olafs død.
Bakgrunnen for den tvilsomme –alfr betegnelsen, kan vi likevel spore tilbake til Ynglingatal. I strofe 30, som omhandler den første inglingekongen, Halfdan 1, står det i siste helming: ”ok skereid i Skiringssal of brynjalfs beinum drúpir”.
I bloggen for februar 2011, valgte vi å oversette linjen slik: ”og i Skiringssal luter hesten mot kommandørens bein”.
Jeg finner det svært sannsynlig at suffikset -alf i brynjealf og suffikset –alf i Geirstadaálf har samme betydning. Begge epitetene gjelder militære aristokrater som i følge Tjodolf ligger hauget ved kaupangen i Tjølling, henholdsvis i ”Skíringssal” og ”Geirstodum”.

For meg synes det mest troverdig at Tjodolf kalte Halfdan 1 for ”brynjeulv”.
Dersom dikteren – i en slik setting - skulle omtale den døde kommandanten som en vette med overnaturlige, magiske evner, ville det fremstå for tilhørerne som et utålelig stilbrudd – en hån mot den militære brynjeulven.

Den mest kjente heltekongen med endelsen –ulf i tilnavnet, er gauterkongen Beowulf, trolig fra slutten av 600-tallet. Men et annet ”navn” HathuwulfR kan være fra samme tid, eller enda eldre. Navnet fins på tre forskjellige runesteiner i Sør-Sverige; Stentoften, Gummarp og Istaby. På steinene i Stentoften og Istaby er det også to personer som kalles HariwulfR og HeriwulfR.
Det er usikkert om navnet skal forståes som et personnavn, et tilnavn eller en tittel, (funksjonsbetegnelse). Oluf Sundqvist skriver i boken ”Freyr’s offspring”, Uppsala 2002, side 177, følgende: ”As the name ”HathuwulfR” appears on three stones in this area scholars believe that he was a local ruler in Blekinge at some time around AD 600”.

Jeg synes det er vanskelig å akseptere en løsning - som betinger at de tre steinene fikk runene inngravert samtidig - så lenge en annen løsning ligger opp i dagen; nemlig at HathuwulfR er en høyere stillingsbetegnelse innen det militære aristokratiet. (Jfr hertug).

Det er vel kjent at i gamle Svithjód ble plasskommandanten på en huseby kalt hund*, og at han – i følge riksarkivar dr. Asgaut Steinnes - viste sin rang ved å bære et hundemerke på hjelmen. (Se Asgaut Steinnes: ”Hundekongen”, HT 1958, side 319 ff).

Steinnes viste i den samme studien at i Norge er en kommandør med hundemerke også blitt kalt ”rakker” (=hannhund). Dette reflekteres i gårdsnavnene Rakkastadir; som fins åtte steder i Sørøst-Norge. At ”hund” i romertiden refererte til tallet hundre, må i ”rakkertiden” ha gått i glemmeboken blant folk flest. (AS 1958, side 311, 314 og 322).

*Egentlig refererte hund til det første leddet i ordsammenstillingen hund-re; grm. hunda-rada der første ledd er *hunda- n. ”100” som gjengir lat. centuriõ; kommandant for en avdeling på 100 mann, og andre ledd er grm. *radá- n. ”tall”, eller opptalt/-telt, utredet. Jfr norr. hariraida, hær-rada ; herred. I Uppländ var størrelsen på hærtallet = 100 mann. I historieverket ”Germania”, kap. 6, forteller den romerske historikeren Tacitus at hvert germansk distrikt stilte med 100 soldater, nummerert fra 1 til 100. Nummeret viste soldatens rang i hierarkiet, dess høyere nummer, dess høyere senioritet. Den som var nummer 100, var kommandør. (100-redet = hund-re).

Noe tilsvarende må ha skjedd i Blekinge, men der på det viset at hundemerke på kommandørens hjelm er oppfattet som ulvemerke. Det er kun én huseby i Blekinge, noe som viser at området var en periferi i forhold til den grunnleggende tankegangen bak hund-/ huseby i svenske Uppland.

En liknende navneendring (hund; rakker / hund; ulv / hund; bikkje) kan i nyere tid ha skjedd på Gjerstad. Like nordøst for kaupangen fins en gravhøyde som jeg antar i fordums tid ble kalt ”Hundhóll”, (norr. hóll = lav rund jordhaug), men som i dag kalles ”Bikjholberget”. Jeg finner det svært sannsynlig at flere av Husebys hunder hviler i det gravfeltet.

Jeg velger å tro at endelsen -ulf (-wulfR) reflekterer den militære rangen; kommandør. Forleddene Hari- (wulfR) og Heri- (wulfR) må begge stå for urnordiske *harjan- dvs hær-. (På Vimosekammen står det urn. ordet harja. Jfr herad, hertug, herold, Harald). HariwulfR blir da og oversette med en lokal hærsjef, major.

Forleddet hathu- har jeg tolket i bloggen november 2009: ”Hogganviksteinen – noen tolkningsforslag”. Det står for ”høy” eller ”høyeste”. Beste oversettelse av hathuwulfR er kanskje øverste sjef, oberst, eller amerikanske ”Commander in Chief”.

Som nevnt oversatte jeg i bloggen ”Kaupangs konfliktmeklere” brynjalf med kommandør, noe jeg holder jeg fast ved. Heretter velger jeg derfor å endre Olafs tilnavn til Geirstadulf, som kanskje i århundrer var kaupangboernes faste epitet for sjefen i kasernebyen.

Sophus Bugge valgte å oversette ”brynjalf” med ”helten”, og i ”Norges kongesagaer” valgte Holtsmark/ Seip å oversette ”brynjalf” med ”brynjekongen”. Det tilsier at de unnvek å tolke noe mytisk inn i ordet ”brynjalf”. Claus Krag oversetter ”brynjalf ” med ”brynjealf”, og unngår derved å flagge standpunkt. (CK 1991 side 132).

Inkurien kan ha oppstått da de muntlige overleveringene av Ynglingatal i tidlig middelalder ble nedtegnet på Island. Da kan skribentens feiltolkning av den muntlige overleveringen slått inn. En annen mulighet er selvsagt skrivefeil. Den første skriveren kan ha skrevet en litt slurvete, lukket u, som så - i senere avskrifter - er blitt mistolket til a.

La oss avslutte avsnittet om "ulveproblemet" med å nevne at Tjodolf, navnet på dikteren av Ynglingatal, betyr ”folkeulv”.

Lochlann

I følge ”annalfragmentene” ble Godfraidh kalt ”Conung of Lochlann”. Enkelte irske forskere mener at ”loch- / luch-” kan settes i forbindelse med gir *lúkwo- ”ulv”. (Jfr ”Våre arveord” side 996). Kan det være en ”heroldisk” sammenheng mellom ”ulveland” og ”Geirstad ulv”?
I så fall må det bero på at de norske kommandørenes hjelmmerker, har bidratt til at nordmennene ble kalt ulvefolket, og Norge ble kalt Ulvelandet.

Andre forskere har gitt andre forklaringer på etymologien bak ordet "lochlann". Den irske professoren som vi innledningsvis siterte, Donnchadh Ó Corráin, mener navnet opprinnelig var"Lothlend" eller "Laithlinn" og at det etymologisk betyr ull-landet; "Is it possible that the first element is loð- (which would regularly give Irish *loth-) ‘shaggy, woolly". Det passer for så vidt godt med hva vi tidligere har hevdet; at Sørvestriket var Europas største ull-eksportør på denne tiden. (Jfr F 871).

Nordens stilling som ledende tekstileksportør, støttes ved at måleenheten "vadmel" i følge Falk & Thorp et nordisk ord som ikke bare er lånt ut til andre germanske språk, men også til skotske "wadmal". Det indikerer at det var de nordiske vikingene som dominerte det Europeiske vad-markedet, inkludert tekstilmarkedet på de britiske øyer. Det er derfor ikke utenkelig at sørvestingene ble omtalt som ull-folket, og Norge som Ullandet, lenge før vikingtidens herjinger begynte ved Irskesjøen. (Jfr min tolkning av poemet Widsith i bloggen "Sørvestrikets historie", september 2008, side 24).

Professor Ó Corráin hevder forøvrig at på 800-tallet var Laithlinn/Lothlend navn på de norske besittelsene i Skottland, og at det kanskje var sent på 1000-tallet navnet Lochlann ble brukt om Norge. (Se DÓC 1989 side 10, og "Lochlann" under engelske Wikipedia).

Ó Corráin mener kongen av Lochlann ikke var konge i Norge, men konge over de norske vikingene i Skottland. Vi må da spørre; hvor lå Godfraiths skotske hovedkvarter? Eller var han konge uten land, en slags omflakkende ”sigøynerkonge”? Eller rettere sagt; var han en vikingkonge som sammen med sine menn seilte fra sted til sted?

Opplysningen om at Amlaib mac Godfraith i 871 måtte reise hjem til Lochlann for å hjelpe sin far med å slå ned en oppstand blant sine egne landsmenn, viser at Gudrød ikke var vikingkonge. Resultatet av et opprør mot lederen for en flottilje av vikingskip, var at skipene splittet opp og seilte til hvert sitt sted. Da hjalp det lite å sende bud etter en sønn som residerer i Dublin.

Nei, Gudrød må ha bodd fast på en eller flere kongsgårder i kongerike Lochlann. Men Ó Corráin antyder aldri hvor i Skottland han mener kongen hadde sin residens. Irske og britiske samtidskilder opplyser på en rekke steder at Olaf og Ivar, nordmennene som var "konger" i Irland, hadde sitt hovedkvarter i Dublin, men de samme kildene tier fullstendig om hvor på de britiske øyer kong Godfraith hadde sitt hjemsted.

Selv om vi lar Ynglingatal ligge og strikt holder oss til det som står i de irske annalene, er det lett å reise tvil om Ó Corráins påstand holder. For eksempel kan vi spørre: Hvis Gudrød ikke residerte i Norge, men ett eller annet sted i Skottland, hvorfor fikk ikke Olaf beskjed om at et opprør mot faren var på gang da han overvintret ved Clyde i 870/871? Hvorfor mottok han først beskjeden fra Gudrød da han på vårparten kom tilbake til Dublin? (Jfr. FA 393 og 400; år 871).

En annen svakhet med Ó Corráins påstand, er den haltende forklaringen han gir for hvorfor betydningen av ordet Lochlainn - etter en tohundreårig, irsk tradisjon – skifter fra å være assosiert med Skottland, til å bli assosiert med kongedømmet Norge. Det må – i følge Ó Corráin - ha skjedd i tiden før 1072, da dette diktet, som refererer til Harald Hardrådes død ved Stanford bridge, ble skrevet:

Two years - it is no falsehood in battle - from the death of Donnchad son of Brian, to the battle of the Saxons - pure course – in which fell the king of Lochlainn.

Et annet eksempel Ó Corráin viser til fins i Annals of Ulster for 1102: ”Magnus king of Lochlainn came with a great fleet to Man and a year’s peace was made by them and the men of Ireland”. Og han tilføyer: “These entries refer to Magnus III berfœttr, king of Norway (r. 1093–1103)”. (Se DÓC 1998, side 22f).

Ó Corráins forklaring på den “nye” betydningen av ordet er følgende: 1) ”It is clear that Laithlind/Lochlainn took on the new meaning ”Norway” only when there were kings of Norway and when these posed a serious military threat in the British Isles".

2) "Effective control of the Northern and Western Isles - and this made the king of Norway king of Lochlainn - would inevitably be a pre-condition of successful Norwegian intervention in Ireland, and the change of meaning evidently took place in that context”.

Etter mitt syn begrunner ikke disse synspunktene noe som helst. Del 1) er en form for sirkel-argumentering, der utgangspunktet må være at Godfraith ikke var en konge fra Norge som ”posed a serious military threat in the British Isles”, og det er en urimelig påstand. Del 2) peker på et mulig suksesskriterium for invasjon av Irland, men er uten relevans i en forklaringsmodell for hvorfor meningsinnholdet skiftet. (Jfr F 871).

Min konklusjon blir derfor: Lochlann har i alle år vært det irske navnet på Norge. Den forståelsen av navnet (Lochlann = Norway) føres fortsatt videre i de engelske oversettingene.

Kong Gudrøds irske slektstavle

2011-03-27T11:29:00.054+02:00

Finner vi Gudrød-dynastiets rette genealogi i de irske krønikene?

I forrige blogg gikk vi gjennom det vi vet om de tre første inglingene; Halfdan 1, Eysteinn og Halfdan 2. I denne bloggen skal vi se nærmere på de tre siste inglingene; Gudrød, Olaf og Ragnvald.

De seks siste ynglingene på kongelisten:

Nr i kongerekken / navn / antatt regjeringstid (årstall e. Kr.)

22 Hálfdan.... 733-766

23 Eysteinn… 766-800

24 Hálfdan.... 800-833

25 Gudrødr… 833-872

26 Õlafr......... 872-874

27 Rognvaldr 874-885

I følge frode menn er genealogien ”Ynglingatal” komponert av Tjodolf fra Kvinesdal, trolig like før rikssamlingen i 885. Denne dateringen støttes også av språkforskere som mener diktes arkaiske språk kan stammer fra denne tiden.

Kvadets nest siste strofe omtaler Olaf Gudrødssons hauging på Geirstad, noe som forteller oss at kvadet må være komponert, eller i det minste avsluttet, en tid etter hans død.

Den siste kongen som hylles i Ynglingatal er Ragnvald, Olafs sønn. Ragnvald framstår derfor som genealogiens nøkkelperson; som Tjodolfs oppdragsgiver, bidragsyter og sensor. Til syvende og sist var det Ragnvald som bestemte hva som ble med i kvadet, og hva som ble utelatt.

Bildetekst: Forgylt irsk bronsebeslag funnet i Kaupang.

Diktet slutter brått*, det forteller ikke noe om hvor eller hvordan Ragnvald døde eller om hvor han ble gravlagt, noe som vitner om at diktet ikke bare ble komponert, men også avsluttet mens Ragnvald levde.

* Sammenliknet f eks med den svenske skaldens avslutning i fiktive ”Skilfingatal” (Ytal strofe 28), som jeg omtalte i bloggen ”Kaupangens konfliktmeklere”.

Den ”manglende” avslutningen kan bero på at Tjodolf, i følge Snorre*, begynte i tjeneste hos Harald Hårfagre etter Ragnvalds død. Det må i så fall ha vært en overgang til i et dynasti som i Hafrsfjord hadde nedkjempet den siste yngling.

Hvis den nyansatte husdikteren i ”hårfagredynastiet” offentlig hadde framført et avsluttende hyllingsvers over Ragnvald, ville det nok blitt oppfattet som en ren provokasjon. For Tjodolf den frode har etter slaget i Hafrsfjord gått ”til sengs med fienden” og visste vel å tie om sin fortid som genealogisk kompositør for Ynglingeætten. Trolig gled diktet Ynglingatal raskt over i glemselen her hjemme i Norge.

*Snorre sier i prologen til Heimskringla: ”Tjodolf den frode fra Kvine var skald hos Harald Hårfagre; han diktet også et kvede som heter Ynglingatal om kong Ragnvald Heidumhære”.

Grunnen til at diktet likevel har overlevd er, slik jeg ser det, at noen av representantene for de slektene som flyktet til ”landene ute i havet” etter nederlaget i Hafrsfjord, noen av dem Snorre karakteriserte som Haralds verste fiender, i sin ungdom hadde sittet foran Tjodolfs kateter og pugget og lært seg Ynglingatal utenat.

Disse menn tok diktet med seg i sine hjerter og i seine, forblåste vinterkvelder satt de foran ildstedet på Island og overlevert Ynglingatal til neste generasjon. Slik har diktet – uavsluttet - overlevd i gammel muntlig form blant noen av de stormannsslektene som i begynnelsen av landnámstiden (ca 880) emigrerte til øyene i Atlanteren.

Med kongene Gudrød, Olaf og Ragnvald er vi kommet så langt i Ynglingatals kongerekke at de som forsker på Ynglingatal tvinges til å gjøre et realhistorisk valg.

De som mener Ynglingatal er diktet av kvindølen Tjodolf tidlig på 880-tallet, må nødvendigvis også mene at Ragnvald, Olaf og Gudrød er historiske konger. Trolig har disse kongene levd i Tjodolfs samtid, og dikteren kan godt ha vært introdusert og omgått dem alle.

Forskere som mener Ynglingatal er komponert på slutten av 800-tallet, blir styrket i sitt standpunkt ved forskning som bidrar til å flytte ”Gudrød-dynastiet” over fra gruppen av oppdiktede sagnkonger til gruppen av historiske konger; konger som virkelig har styrt i Sør-Norge; konger med ”levd liv”.

Omvendt vil det være slik at forskere som mener Ynglingatal først er blitt til i det 12te århundre, blir styrket i sitt standpunkt ved argumenter som rokker ved Ynglingatals troverdighet som kilde for et norsk kongehus på 800-tallet. Argumenter som river ned og sprer tvil om Gudrød & co bidrar til at de siste ynglingene forblir i gruppen av sagnkonger.

Historikeren Claus Krag har i 1992 utgitt studien ”Ynglingatal og Ynglingesaga”, hvor han mener å kunne fastslå at Ynglingatal er et islandsk middelalderprodukt fra det 12te århundre. Dikt og prosatekst har derved samme historiske kildeverdi, noe som for så vidt framgår av bokens tittel. (Y og Y).

Ja, Krag går så langt at han påstår at dikt og prosatekst er fullstendig samstemte og bruker dette som ”bevis” på at begge må være forfattet noenlunde samtidig. Han skriver at dersom kvadet var så gammelt, er det utenkelig at det ikke gjennom så lang tid skulle ha utviklet seg misoppfatninger og forvridninger, som ville ha ført til åpenbare uoverensstemmelser mellom kvadet og sagateksten(e).

Etter Krags mening fins ikke slike avvik, noe som i følge ham, "beviser" at sagaen og skaldestrofene er forfattet omtrent samtidig. (CK side 96).

! Dette er et dristig standpunkt. For implisitt må det bety at hvis man fastslår at det fins slike diskrepanser, faller bunnen ut av Krags hypotese om genealogiens sene tilblivelse.

Jeg vil komme tilbake med en grundig gjennomgang av diskrepansene mellom Ynglingatal og middelalderprosaen i en senere blogg. Her vil jeg bare minne om at noen ble avslørt i forrige blogg, stikkord kan være ”seil” og ”bom”.

! Det er også et standpunkt som binder opp. En blir mer på leit etter harmoni enn etter avvik. Hvorfor godtar f eks Krag – tilsynelatende uten spørsmål og motforestilling - at hårfagreætten i følge middelalderprosaen nedstammer fra Gudrød? Det står ikke så mye som en tøddel om dette i Ynglingatal.

Historiker professor Johan Schreiner viste allerede i 1936, at det ikke var noen genealogisk forbindelse mellom Gudrød og Halfdan Svarte - heller ikke mellom Halfdan Svarte og Harald Hårfagre*. Krag omtaler Schreiner som en "kjetter" i det historiske miljøet**, og lar det bli med det.

* J. Schreiner: "Scandia", bind IX, 1936, side 71 ff. (Tilgjengelig på nettet; Projekt Runeberg) **C. Krag side 162.

Krag vedgår at Walter Åkerlund har rett når han sier at Ynglingatal er komponert i en mer arkaisk språkdrakt enn den som ellers fins i de norrøne prosatekstene på 1100-tallet, men Krag mener dette er noe "forfalskneren" med overlegg kan ha gjort for å overbevise leserne om at Ynglingatal var et dikt fra førkristen tid; at språkdrakten gjenspeiler bedragerens framragne kunnskaper innen norrøn språkutvikling.

Men hvor kunne falskneren ha hentet disse språkkunnskapene? Det fantes ingen skriftlige 800-talls kilder i norrøn språkdrakt. Eventuelle tekster fra denne tiden var skrevne på latin*.

I prologen til ”Heimskringla” skriver Snorre: ”Are prest den frode, sønn til Torgils Gellesson, var den første mann her i landet som skrev på norrønt mål kunnskaper om gammel og ny tid”. Han siktet da til Are Frodes ”Íslendingabók” fra 1120-åra.

* Det fins noen få runeinnskrifter på norrønt mål fra 8-900-tallet i Skandinavia. Men de var neppe tilgjengelig for det historiske miljøet på Island. Likevel gir de oss i dag en viktig pekepinn på hvor langt språkutviklingen, f eks gjennom synkopering, var kommet på 800-tallet.

Den eneste holdbare forklaringen på at Ynglingatal i det 12te århundre kunne nedskrives i en norrøn, arkaisk språkdrakt, er – slik jeg ser det - at kvadet i århundrer har vært tradert i noen av de slektene som utvandret (flyktet) fra Norge etter Harald Hårfagres seier i Hafrsfjord.

Krag søker å unngå at hans påstand om Ynglingatals sene tilblivelse nødvendigvis må innbefatte et uhistorisk, dikterisk komplott blant frode menn på Island, ved å hevde at kvadet kan være oppstått på 1100-tallet på grunnlag av en gammel ynglingesaga.

Han skriver: "Denne hypotesen skal begrunnes og utdypes i det følgende - bare med det forbehold at kvadet ikke nødvendigvis er oppstått i en ynglingesaga (skjønt det vel er sannsynlig), men på grunnlag av en; og da heller ikke nødvendigvis på grunnlag av den eldste, men en gammel en, dvs i god tid før Snorre som åpenbart er i god tro når han bruker kvadet". (CK side 96).

Så lang er det allment anerkjent at et kvad overlever lengst i en muntlig tradering. Hva vinner Krag med å snu på den flisa?

Se også bloggen "Euhemerisme i Ynglingatal". mai 2010.

Irske annaler

I følge Snorres Ynglingesaga (Y-saga) kap. 48, drepte ”vestfoldkongen” Gudrød Gjeve (Gofugláti) kong Harald Granraude (rødskjegg) i Agder, og Gyrd, sønnen hans. Så legger han til:

”Kong Gudrød tok stort hærfang, han tok Åsa, datteren til kong Harald, med seg hjem og holdt bryllup med henne”.

Denne hendelsen nevnes ikke i Ynglingatal, og må derfor stå for prosaforfatternes regning. Likevel er der, som vi skal se, referanser i diktet som kan tyde på at Gudrød Gjeve hadde krenket Åsa, dronningen sin, eller hennes nære familie, på en slik måte at hun la planer om å ta livet av han. Noen 10-år senere maktet hun kanskje å gjennomføre planen.

Gudrøds vellykkede ran av kongetronen i Sørvestriket, var samtidig et ran av sørvestingenes besittelser i landene ved Irskesjøen (Vestmar). Dette fikk stor betydning for utviklingen av det spirende, gudrødske dynastiet; spesielt skulle Gudrøds sønner, og sønnesønner, komme til å spille en dominerende rolle i Vestmar.

I følge to ulike irske annaler kom Olaf, Gudrøds eldste sønn til Irland i år 853, noe som gir holdepunkt for å mene at Gudrød erobret Sørvestriket (Agder og Jæren) en gang mellom 848-852.

Vi kan anta at Gudrød selv flyttet til Agder og tok styringen over Haralds Granraudes gamle kongerike, og at han overlot styre av garnisonen i kaupangen til sin eldste sønn. I følge middelalderprosaen, fikk Olaf tilnavnet Geirstadaalf, og det tilsier vel at han i mange år – under Gudrøds lange regjeringstid – var sjef for garnisonen på Geirstad.

Snorre forteller at Gudrød hadde sønnen Olaf fra et tidligere ekteskap med en kongsdatter fra Alvheim i Østfold.

Det passer bra med det vi skrev i forrige blogg om at de mektige kongene på Borre (og Oseberg) drepte Halfdan 2 og stoppet korntransporten fra opplandsbygdene til kaupangen i Skiring. Gudrød trengte derfor en sikker alliansepartner som tillot at transporten gikk på østsiden av Oslofjorden.

Det passer også bra med hva de irske krønikene skriver, for i følge dem må Olaf vært godt voksen da han i 853 - et år eller to etter Gudrøds erobring av Åsa - og Vestmar, kom til Irland.

Trolig var Olaf noe eldre enn Åsa da faren giftet seg med henne, og som vi senere skal se, må begge ha vært involvert i mordet på Gudrød – "gamlekongen" - i 872. Olaf* døde av ”fotverk” bare ett år eller to seinere.

*Kongenavnet Olav, norr. Àleifr, er avledet fra urnordiske "anu-laibar", stamfars-ætling.

I følge den irske krøniken; ”Fragmentary Annals of Ireland”, hadde Olaf Gudrødsson, ”Amhlaib mac Godfraidh”, to yngre brødre. Under år 867 står det i krøniken:

”The king had three sons: Amlaib, Imar, and Óisle. Óisle was the handsomest and bravest man in the world at that time. He outshone the Irish in casting javelins and in strength with spears. He outshone the Norwegians in strength with swords and in shooting arrows. His brothers loathed him greatly, and Amlaib the most”.

Konflikten mellom brødrene endte i en tragedie da Asle (Óisle) en dag fornærmet Olaf (Amlaib) ved å fremsette følgende forslag:

“Brother”, he said, “if your wife, i.e. the daughter of Cináed, does not love you, why not give her to me, and whatever you have lost by her, I shall give to you”. When Amlaib heard that, he was seized with great jealousy, and he drew his sword, and struck it into the head of Óisle, his brother, so that he killed him.

Det er tvilsomt om vi kan tillegge krønikerens fortelling om Olaf og Asle noen stor sannhetsgehalt, til det minner den for mye om liknende rivaliseringer mellom sønnene til legendariske Ragnar Lodbrok. Det vi så langt bør notere oss er at Olaf hadde en yngre bror som hette Ivar (Imar), og at han hadde en irsk kone*, som i følge krønikeren, var datter av den mektige irskekongen Cináed (Kenneth).

* Under år 862, forteller krønikeren at Olafs kone var datter av Áed, en annen mektig konge i Irland.

I ”Annals of the Four Masters”, under året 868, kan vi lese at Olaf hadde en sønn, Karl, som ble drept det året. Olaf må også hatt en annen sønn i Irland, for under år 872 sies det at denne sønnen, sammen med farbroren Ivar, plyndret Irland fra vest til øst og fra sør til nord.

Krønikeren oppgir ikke navnet på denne sønnen, men i følge Ynglingatal hadde Olav en sønn som hette Ragnvald, og som holt nøkkel- posisjonen i Tjodolfs genealogi.

Bildetekst: Klosterporten i Glendalough, Irland. Klosteret ble muligens grunnlagt på 400-tallet.

Foto: Finn Bringsjord

Vi må derfor kunne anta at det var Ragvald (Ragnall), som sammen med onkelen, raidet Irland i 872. I så fall er det verd å merke seg at Tjodolfs primærkilde, Ragnvald, var i utlandet det året farfaren ble myrdet.

Dette er en mulighet, men langt fra sikkert, for i følge "Annals of Ulster" hadde Olaf en tredje sønn, Eysteinn, som ble drept av Albann i 875.

Utklipp fra Irske annaler

De viktigste irske annalene er i vår sammenheng:

- Fragmentary annals of Ireland (F)

- Annals of Ulster (U)

- Annals of the Four Masters (M)

Bokstavene F , U eller M foran årstallet refererer til den annalen klippet er hentet fra.

M 853 Amhlaeibh, son of the King of Lochlann, came to Ireland, so that all the foreign tribes in Ireland submitted to him; and they exacted rent from the Gaeidhil the Irish.

F 853 Amlaib, son of the king of Norway, came to Ireland, and the foreigners of Ireland gave him hostages.

M 858 A victory was gained by Cearbhall, lord of Osraighe, and by Imhar, in the territory of Aradh Tire, over the Cinel Fiachach, with the Gall Gaeidhil the Dano Irish of Leath Chuinn. Four hundred above six thousand was the number which came with Cearbhall and Imhar.

M 859 A great army was led by Amhlaeibh and Imhar, and by Cearbhall, lord of Osraighe, into Meath.

M 861 An army was led by Cearbhall into Meath, to assist Maelseachlainn against Aedh, son of Niall, and Amhlaeibh, where Ruarc, son of Braen, was slain by the Ui Neill.

F 862: Áed (son of Niall) and his son-in-law Amlaib (Áed's daughter was Amlaib's wife) went with great armies of Irish and Norwegians to the plain of Mide, and they plundered it and killed many freemen.

M 863 Amblaeibh, Imhar, and Uailsi, three chieftains of the foreigners; and Lorcan, son of Cathal, lord of Meath, plundered the land of Flann, son of Conang.

F 867: Amlaib struck his sword into the head of Óisle, his youngest brother, so that he killed him.

M 868 Carlus, son of Amhlaeibh, i.e. son of the lord of the foreigners, was slain.

F 871: Amlaib and Imar came back from Alba to Áth Cliath, bringing many British and Scottish and Saxon prisoners with them. They numbered two hundred ships.

F 871: Amlaib went from Ireland to Norway (Lochlann) to fight the Norwegians (Lochlanns) and help his father, Gofraid, for the Norwegians (Lochlanns) were warring against him, his father having sent for him.

F 872: In this year Imar son of Gothfraid son of Ragnall son of Gothfraid Conung son of Gofraid and the son of the man who left Ireland, i.e. Amlaib, plundered from west to east, and from south to north.

F 873: The Norwegian king, i.e. Gothfraid*, died of a sudden hideous disease. Thus it pleased God. * Dette “innsmettet” med Gothfraid er fra en senere tid og trolig feil, det skulle stått, i.e. Imar.

M 873 Imhar, King of the Norsemen of Ireland and Britain, died.

U 873 Ímar, king of the Norsemen of all Ireland and Britain, ended his life.

U 875 Oistín son of Amlaíb, king of the Norsemen, was deceitfully killed by Albann.

Prof. Claus Krag sår tvil om hvorvidt "genealogien" som refereres i F 872, er fra 870-årene. Med bakgrunn i en studie av P. Hunter Blair: ”Olaf the Withe and the Three Fragments of Irish Annals”, Viking III 1939, hevder Krag at ”genealogiens Gudrød og Olaf trolig først levde noe før midten av 900-tallet”. (Se CL 1992 side 251, note 142).

Krag kompliserer her elementene i Blairs studie; elementer som skriker etter å bli ryddet i. Her er det tre som heter Gudrød. Hvem er de? Når levde de? Hvem er "genealogiens Gudrød" og hvem er "genealogiens Ivar og Olaf"?

Blair likestiller ikke Landnámabókens Olaf Hvite med Ynglingatals Olaf Geirstadkonge. Han presiserer at navnerekka i Three Fragments, F 872, ikke må forståes som genealogien til Ivar (eller Olaf), men at det er en opplisting av navn på skandinaviske herskere i York på slutten av 800-/ og tidlig på 900-tallet. (PHB side 26).

Han snur så navnelista, og ved hjelp av engelske "Historia Regum" kommer fram til følgende;

Den Gofraid (d. 851) som i annalen (M) omtales som Ivars tippoldefar - er "Gofraid son of Fergus, chief of the Innsi Gall" dvs Hebridene.

Den Gothfraid Conung (d. 894?) som omtales som Ivars oldefar - var Ivars sønn. Han erobret York på slutten av 800-tallet.

Den Ragnall (d. 921), som omtales som Ivars farfar - var Ivars barnebarn - og konge i York.

Etter Ragnall fulgte et annet barnebarn av Ivar på tronen i York; Sihtric (d. 927), men han er ikke med på navnelisten.

Den Gothfraid (d. 933) som omtales som Ivars far, som ble fordrevet fra York av kong Aethelstan - var også Ivars barnebarn. (Ragnall, Sihtric og Gothfraid var brødre eller søskenbarn, derfor ingen genealogi).

Men hvis navnelisten var en liste over konger i York, nedtegnet tidligst på 930-tallet, hvorfor ble da Sihtric utelatt? Og hvorfor er navnet på en "chief" på Hebridene tatt med?

Hva er det med denne omtolkningen av teksten som Krag finner så troverdig? Jeg ser det ikke.

En krønikeskriver, som øyensynlig kan gjengi ordrett fra interne samtaler mellom brødrene, kan vel også ha plukket opp brødrenes rette stamtavle? (Mer om Blairs hypotese om at navnet "Lochlann" opprinnelig ikke refererte til Norge, men til Northumbria, kommer i neste blogg).

P. Hunter Blair sår aldri tvil om hvorvidt Olaf og Ivar var dominerende konger i Dublin fra 853 til 872. De hersket der i tjue år - og deres etterkommere fortsatte å dominere i 80 år til. Det han stiller spørsmål ved er hvorvidt navnene gitt i F 872 er "vår" Ivars genealogi; om dette er forfedrene til den Ímar/ Imhar som døde i 873.

"Three Fragments of Irish Annals" inneholder kun annaler fram til året 913. De to andre annalene nevner at i 930- åra var "Gofrey, grandson of Imar" øverst kommanderende i Áth Cliath (Dublin), og da han døde i 933, overtok Blacair ledelsen. Da Blacair så rømte vikingbyen i 944, og kort tid senere ble drept, var det "Amlaib son of Gofrey" som ble tilbake som leder for "the Norsemen" i festningsbyen Áth Cliath.

I de irske annalene følger vi Ivars barn, barnebarn, og barnebarns barns vekst og fall som ledere i Dublin i nesten 100 år. Hva er vel mer troverdig enn at noen av dem ble oppkalt etter Ivars far (Gudrød) og Ivars bror (Olav)?

Etter mitt syn samsvarer det som refereres i de tre, delvis uavhengige kildene; Fragmentary annals of Ireland (F), Annals of Ulster (U) og Annals of the Four Masters (M) fra 850-, 860- og 870-årene, så bra at det ikke bør herske tvil om at Ímar og Amlaib, sønnene til den norske kongen, i det minste i sommermånedene - fra år 853 til år 873 - rådde over store, militære styrker i Irland; styrker som kunne telle flere tusen norske marinesoldater. (Jfr Fragmentary annals of Ireland; år 852).

Imar og Amlaib må ansees å være historiske, norske hærførere i Irland i disse 20 årene. At brødrene hadde en far i Norge (Lochlann) som i irske kilder ble omtalt som Gothfraid, er det også liten grunn til å tvile på.

Foruten de irske krønikene, er Gudrød Gjeve og sønnen Olaf, omtalt i Ynglingatal og i norsk og islandsk middelalderprosa.

Det skulle holde; Gudrød Gjeve var ingen sagnfigur, han var en historisk konge i Sør-Norge rundt midten av 800-tallet.

Krønikene forteller at Gothfraid, satte sønnen Amlaib til konge i Dublin og Imar til konge i Limerick. I andre annaler kalles Ivar konge over nordmennene i Irland og Bretland (Wales).

En rekke forskere, slik som; Asgaut Steinnes, Elis Wadstein, Jan de Vries og Jón Jóhannesson, har gitt gode grunner for at norske Olav Geirstadalf var synonym med Dubliner-kongen Amhlaibh mac Godfraidh. Deres hovedargument har vært at det er helt usannsynlig at det i Norge, på midten av 800-tallet, levde to markante konger som begge hette Gudrød, og som begge hadde en markant sønn som hette Olaf.

Men en slik sammenheng avvises av Claus Krag*. Han skriver at en slik påstand strander på at tidspunktene blir gale: ”De irske kildene forteller at Olaf dro til Norge i 871 for å hjelpe faren, som altså ennå var i live, dvs samtidig med Harald Hårfagre, Gudrøds egen sønnesønn”.

Jeg antar at Krag med dette mente å si at det er lite troverdig at Gudrød og barnebarnet Harald samtidig var konger i Norge, og det har han vel rett i. Det er jo temmelig usannsynlig at noe slikt kan ha skjedd.

Men jeg tror likevel Krag trekker feil konklusjon. De var samtidige konger i Norge fordi Harald Hårfagre ikke var Gudrøds barnebarn – de var ikke i familie med hverandre.

I en senere blogg kommer jeg tilbake til hvordan hårfagreætten i middelalderprosaen, ved en tilsnikelse av Sæmund Frode Sigfrisson, ble koblet opp til ynglingeætten.

* Se C. Krag: ”Ynglingatal og Ynglingesaga” side 239.

Gudrød Gjeves egentlige stamtavle

I følge den vanlige oppfatning av kongerekken i Ynglingatal, hadde Gudrød Gjeve en oldefar som hette Halfdan 1, en farfar som hette Eysteinn og en far som hette Halfdan 2.

Ynglingatal gir denne oversikten: Halfdan 1 - Eysteinn - Halfdan 2 - Gudrød.

Men denne rekken stemmer ikke med den som oppgis i Fragmentary annals of Ireland under året 872. Der skriver krønikeren at Gudrød (Gothfraid) hadde en oldefar som hette Gofraid, en farfar som hette Gothfraid Conung og en far som hette Ragnall.

Annalen gir denne oversikten: Gofraid - Gothfraid Conung - Ragnall - Gothfraid.

En vanlig reaksjon på to ulike kongerekker, er å tenke at en av dem må være feil. Men er nå det så sikkert?

Det mest sannsynlige er kanskje at begge navnelistene er riktige, men at de refererer til ulike forhold.

Bildetekst: Dette gamle vakt- og tilfluktstårnet på klosterområdet i Glendalough var det vanskelig å bryte seg inn i, og vanskelig å sette fyr på. Det gav trygghet for munker og hellige skrifter.

Foto Finn Bringsjord.

Når Tjodolf oppgir at de tre første ”kongene” i Skiringssal var Halfdan 1, Øystein og Halfdan 2, er nok det riktig. Men som vi så i forrige blogg, var de ikke konger i vanlig forstand av ordet, men høytstående jyske offiserer utnevnt av det jyske kongehus til tjeneste som ”Commander in Chief” ved garnisonen ved kaupangen i Skiring.

På sitt vis var de konger uten land. Det var heller ikke slik at sønn fulgte far i stillingen. Det var i det hele tatt ingen slektskapsforhold mellom kongene i ynglingerekka fra nr 20 Ingjaldr til nr 25 Gudrød.

Da Halfdan 2 ble overfalt, drept og bortgjemt på en hemmelig gravplass på Borre, var epoken som kaupangens konfliktmeklere over. Seilskutene hadde gjort sitt inntok og den jyske strategien måtte endres. Nå var det herredømmet i Sørvestriket og i landene rundt Irskesjøen som skulle erobres.

Den jyske kongefamilien satte Gudrød, en av kongens nevøer, på den jobben. Gudrøds far, Ragnvald, var sannsynligvis bror til danskekongen, og farfaren var den kjente kongen, Godfridius (Godfred), som er omtalt i en rekke historiske kilder, og som døde i år 810.

Det kan derfor være den ekte genealogiske listen, Gudrøds, Olavs og Ragnvalds stamfedre, krønikeren oppgir. Spørsmålet vi bør stille er da: Hvorfor listet ikke Ragnvald opp sine ekte forfedre i Ynglingatal?

Problemet for Ragnvald (og Tjodolf) var at annalens Gofraid, Gothfraid Conung og Ragnall, aldri var konger i Norge. Imar kunne med all rett sitte i Irland og regne opp sine kongelige, jyske forfedre, men hans nevø, Ragnvald, kunne ikke ta dem med i Ynglingatal. For i det diktet var det konger som hersket i Sør-Norge på 7-8 hundretallet som skulle opplistes, og da valgte Ragnvald å navngi Olaf Geirstadkonges forgjengere i Skiring.

Dette forklarer også hvorfor Ragnvald ikke kunne bidra med personlige data om de tre ”konfliktmeklerne”, utover slikt som ville stått i enhver militær tjenesterapport. (Se Ynglingatal strofe 30, 31 og 32).

Før vi begynner å analysere hva Ynglingatal forteller om Gudrød Gofugláti (Gjeve), skal vi se noe nærmere på hva vi vet om hans farfar ”Gothfraid Conung” alias ”Godfred” (Godofridus).

Historiske Godofridus d.810 – Gudrød Gjeves farfar.

Den danske kong Godfred/ Godofridus, (d. 810), var en mektig konge som seriøst opponerte mot den tysk-romerske keiseren Karl den store. Blant hans mange bragder var at han klarte å tvangsflytte innbyggerne i markedsbyen Reric til havnen i Slien, hvor han lot bygge forsvarsverket Dannevirke*. Den frankiske historikeren Einhard d. 840, forteller i sin biografi over Karl den store** at Godfred betraktet Saksen og Frisland - keiserens provinser - som sine egne områder, og at han skrøt av at han snart skulle dra til Aachen og ta selve keiserstaden. Men før han kom så langt, ble han snikmyrdet av en av sine livvakter.

* Dannevirke var et jysk forsvarsverk som strakk seg fra vestre Jylland til handelssenteret Hedeby i øst, det senere Slesvig ved Slien. **Einhardi vita Caroli magni, ed. R. Rau 1968, side182 (kap.14). Jfr Annales regni Francorum, (i samme bind) side 88. (Se CK side 250, note 138).

Notker Balbulus d. 912, munk i St Gallen, skrev i 880-årene en annen biografi over Karl den store*. Han forteller at jyske kong Godfred faktisk invaderte ”Mosellanus pagus” (Moseldalen). Men i 810 gikk det galt for ham. Godfred skal ha vært lidenskapelig opptatt av å falkonere**, og under en jakt, mens han stod bøyd over jaktfalken for å få den til å slippe en and, ble han angrepet bakfra av sin egen sønn og kløvd i to. Sønnen hevnet sin mor som var blitt tilsidesatt av Godfred som nå favoriserte en annen kvinne.

* Notkeri gesta Caroli, ed. R. Rau 1969, side 406 (kap.13). ** Falkoneri var en aristokratisk jakt på småvilt og andre fugler med dresserte rovfugler. Det var oftest jaktfalk eller kongeørn som ble brukt. Jfr Gautreks saga, og utsmykningen på pengepungen fra Sutton Hoo.

Etter kongemordet overtok en av sønnene hans, trolig en eldre bror til Ragnall kongetronen i Jylland. Hvorvidt det var denne broren, eller Ragnall selv, som var fadermorderen, vet vi ikke. Det vi vet er at en viss Reginoldus (Ragnall) nevnes i en frankisk kilde* som en brorsønn til Godofridus. Men det kan jo bero på en feiltakelse; at Reginoldus i virkeligheten var Godfreds sønn, ikke brorsønn.

* ”Annales regni Francorum” side 88.

Snorre har trolig hatt tilgang til – eller fått referert - beretninger fra flere av disse kontinentale, kildene. Det kan ha innvirket på hans framstilling av Gudrød Gjeve i Y-saga.

Bildetekst: Karl den store (Charlemagne), d. 814. Maleri av Albrecht Dürer.

Gudrød Gjeve i Ynglingatal.

Gudrød Gjeve er den første dansknorske kongen i Ynglingatal som Tjodolf omtaler i to strofer; str. 33-34. Det er kanskje ikke så rart at han trengte større plass til beskrivelsen av Ragnvalds farfar, som trolig regjerte helt fram til Ragvald var i begynnelsen av 20-årene. Spesielt er det likevel at de to strofene kun forteller om omstendighetene rundt Gudrøds død.

Strofe 33 er slik:

Vard Godrødr / enn gofugláti / lómi beittr / sás longu vas / ok umbród / at ollum stilli / hofud heiptrækt / at hilmi dró.

Claus Krag har på side 139 oversatt strofen slik:

Ble Gudrød / den gjeve / rammet av svik / han som levde for lenge siden / og dødsråd / mot den drukne fyrste / det hevngjerrige hode / mot kongen rettet.

”sás longu vas”

Hvordan ”sás longu vas” skal oversettes er svært omdiskutert. Forskere som mener at Ynglingatal først kan være diktet i det 12te århundre, tolker dette utsagnet som en bekreftelse på nettopp det: Når dikteren - til sine tilhørere – omtaler Gudrød som han som levde for lenge siden, kan han – i følge Sophus Bugge, Claus Krag m.fl. - ikke ha tenkt på en konge som levde få tiår tidligere.

Walter Åkerlund avviste Bugges argumentasjon med at tidsbegrepet ”for lenge siden” bare kan oppfattes individuelt; for noen kan 20 år oppfattes som ”for lenge siden”. Han mener sás longu vas, nærmest må oppfattes som nødvendig ”linjefyll” til et skaldeverset i ”kvíduháttr”; dvs uten noen innholdsmessig betydning. (WÅ 1939 side 115).

Krag avviser Åkerlunds argumentering: ”Åkerlund overser da at tidsperspektivet i Ynglingatal ikke er ett liv, men en ætt-rekke som skal føre nærmere tusen år tilbake*. Da kan man ikke si at Gudrød levde ’for lenge siden’. Her har skalden røpet sin egen og sine tilhøreres tidstilhørighet”.

Dvs. det 12te århundre. *Merk for øvrig at også Krag mener at Ynglingatals kongerekke går tilbake til tiden rundt vår tidsregnings begynnelse.

Krags resonnement virker tilforlatelig, men det faller på sin egen logiske konsekvens. Hvis Krag har rett i at Ynglingatal ikke er diktet av Tjodolf fra Kvinen sent på 800-tallet, men av en kristen islending på 1100-tallet, ville jo også han, den falske skalden, med å skrive noe slikt - med samme tvingende logikk - ha røpet sitt eget falskneri for en oppegående leser. For det er ”ingen” som betviler at forfatteren av Ynglingatal i det minste pretenderte å framstå som ynglingekongen Ragnvalds hoffskald.

Jeg tror likevel Krag har rett når han peker på at sás longu vas må gå lenger bakover i tid enn til Gudrøds død i begynnelsen av 860-åra, men at løsningen ligger mer i familiær setting enn i tidsperspektiv. Etter mitt syn må sás longu vas speile tilbake på Gudrøds farfars tragiske død i 810. (Gudrød d.y. levde for kort tid siden, Gudrød d.e. levde for lenge siden).

Setter vi tolkningen inn i en slik sammenheng, får utsagnet ny mening: Ble Gudrød, den gjeve, rammet av svik, slik som han som levde for lenge siden ble? Karl den stores biografer fortalte at den Gudrød, som levde for lenge siden, enten ble drept av en av sine ansatte, eller av sin egen sønn, som ble oppmuntret til udåden av kongens hevngjerrige dronning. Trolig har den siste versjonen av Gudrød den eldres død vært i omløp i det norske Gudrød-dynastiet.

For sønnen(e) bak drapet på jyskekongen i 810, må det ha vært greit å legge det moralske ansvaret over på sin mor, dronningen. Er det den samme, gamle historien som gjentok seg da vår egen tids Gudrød døde? – spør Tjodolf innledningsvis i diktet, og han fortsetter med å fortelle at et hevngjerrig hode rettet dødsråd mot kongen.

Hvem som bar det hevngjerrige hodet blir først avslørt i strofe 34:

Ok launsigr / enn lómgedi / Ósu órr / af jofri bar / ok budlungr / á bedi fornum / stiflusund / of stunginn vas.

Claus Krag har oversatt strofen slik:

Ok lønnseier / den falske / Åsas tjener / fra fyrsten bar / og kongen / på den gamle bredden / av Stivlesund / stukket ble.

Her framstilles det slik at vi kan forstå at det hevngjerrige hode ikke er Ósu órr, men Åsa selv. Tjodolf sier ikke noe om hvem denne Åsa var, men det framgår av konteksten at hun må være en kvinne med makt og eget tjenerskap. Hele konseptet tilsier at hun var Gudrøds dronning, og kanskje en av tidens mest omtalte ”Grand Old Ladies”.

Sammenfattet forteller strofe 34 at Gudrød ble snikmydret av dronning Åsas tjener på bredden av Stiflusund. Men det er liten grunn til å feste lit til at en av dronningens evnukker utførte drapet. Hvorfor skulle han ofre livet sitt for slikt? Det eneste som er sikkert er at Ósu órr ble utpekt til å være syndebukk.

Stiflesund

Vi har tidligere kommet til at det er mest sannsynlig at Gudrød og Åsa bodde på den gamle kongsgården i Agder, i Halse utenfor Mandal. Her residerte trolig også Ragnvald da han fikk kongemakten, og det var trolig også i Halse sørlendingen Tjodolf komponerte Ynglingatal.

Men noe sted som i gammel tid kan ha vært allment kjent som stiflusund finner jeg ikke på Agder/ Jæren. Vi må da først vende nesen mot det stedet hvor Gudrøds eldste sønn, Olaf Geirstadaalf, residerte, og se om vi finner et stiflusund der.

Det må også forfatteren av tåtten ”Af upplendinga konungum” ha gjort. Han skriver: Guðröðr inn göfugláti var drepinn á Geirstöðum, (…), er hann gekk af skipi sínu í Stíflusundi seint um kveldit.

I følge riksarkivar, dr. Asgaut Steinnes, er det første leddet i "stiflusund", ordet stifla som betyr en stem, eller en demning; "stiflusund" betyr derfor ”det stengte sundet”. Spesielt er ordet brukt om et innløp som er stemt igjen med spisse staver eller stokker neddrevet i bunnslammet*. På det viset ble fremmede skip hindret fra å kunne anløpe området innenfor stemmen. Slike ”stiflinger” av trepåler var det utenfor kaupangene i Birka og Hedeby og ellers ved vic-byene rundt Nordsjøen. Et slikt stengsel må det også ha vært i sundet inn til kaupangen ved Geirstad.

* Jfr Asgaut Steinnes ”Husebyar” side 50-51, og Bjørn M. Jakobsen / Christer Westerdhal: ”Spärrade Vattenvägar”: http://www.fotevikensmuseum.se/marinarkeo logi/index.htm.

Bildetekst: Illustrasjon fra Birka. Både Birka og Hedeby stengte innseilingen med peleverk. Bukta innenfor stemmen kalte nordmennene stivlesund. Hedninger eller bevæpnede mannskaper slapp ikke inn i vic-byenes "stivlesund".

For de drevne sjøtrafikkantene i Sørvestriket var en stifla å betrakte som en bymur, og "stiflusundet" som "gaten" (byporten). Først etter at skipsmannskapene hadde avlevert sine våpen, ble det eventuelt åpnet en renne i palisadeveggen slik at skipet kunne slippe inn i byen. Likevel var det nok slik at de fleste skip la bi utenfor ”stiflingen” og losset varene over i kaupangens egne lettbåter som gikk i skyttel til og fra utstikkerbryggene i byen.

Trolig ble ordet stiflusund på Tjodolfs tid brukt som et apellativ, på samme måte som ordet kaupang fortsatt blir brukt. Når Tjodolf forteller at Gudrød Gjeve ble stukket ned i stiflusund, forteller han med det samme at skipet, med avvæpnet mannskap, var sluppet gjennom "gaten", åpningen i stemmen, og hadde lagt til ved en av de lange utstikkerbryggene inne i selve kaupangen.

Siden vi kun kjenner til en kaupang i Norge på 800-tallet, kan vi ta for gitt at det var stiflusundet i Skiring som ble omtalt.

"Stiflusund" ble neppe brukt som betegnelse i kaupangen etter at vaktholdet ved ”porten” opphørte og ”stiflingen” sto til forfall. Når Tjodolf skriver at Gudrød ble drept ”á bedi fornum stiflusund” sier han egentlig at kongen ble drept på bredden i et tidligere stiflusund. Det tyder på at vaktholdet inn til kaupangen, da diktet ble komponert, hadde opphørt.

Ragnvald hadde trolig valgt å flytte sin fars garnisoner fra Geirstad til Lista og/eller til Hundvåg ved Stavanger. Begge steder har – som Tjølling - ”tvillinggårder” med navnene Lunde /Huseby.

I seilskutetiden ble den gamle kaupangen ved Geirstad liggende noe i bakevja i forhold til Sørvestrikets handelsinteresser med Europa. (Se bloggen ” Kaupangs konfliktmeklere”).

Som vi ser ovenfor har Krag latt adjektivet "forn" stå til "bredd"; ”den gamle bredden”. Det samme gjør Steinnes (Husebyar1955, side 50-52) og en rekke andre forskere.

En del forskere velger å overse ordet "fornum". Walther Åkerlund oversetter helmingen slik; ”han (Gudröd) blev nedstucken på Stivlusunds strandbrädd”, og utgiverne av ”Snorres kongesagaer” skriver; ”Budlungen ble på bredden av Stivlesund stukket ned”, og føyer til i fotnoten: ”Stivlesund, ukjent sted”.

Når Krag oversetter "fornum" med "gamle" mister han den viktigste betydningen av ordet. "Forn" refererer primært til fortiden, til en epoke som er over, til slik det var ”før i tiden”, jfr ”fornalder”.

Hvis "forn" står til bredd, må det bety en bredd som engang var, men som ikke lenger er. Steinnes finner en slik bredd i Sandar; en bredd som engang var havbunn, men som nå er tørt land. Men han overser at endringen må ha skjedd i løpet av de siste tiårene; i tiden etter drapet på Gudrød, men før Ragnvalds død.

Det er jo nesten umulig å forestille seg at et sted, med tilhørende stedsnavn, skal slutte å eksistere; at det tilhører fortiden. Men hvis Tjodolf brukte ordet "stiflusund" som et appellativ, gir bruken mening. Gudrød ble drept i den indre - tidligere våpenfrie - havnen i kaupangen ved Geirstad.

Bildetekst: Havnebassenget i Hedeby, har også vært avstengt med en "stifling". .

Gudrøds død - et fadermord?

Den irske krønikeren (F) skriver under år 871: “Amlaib went from Ireland to Norway to fight the Norwegians and help his father, Gofraid, for the Norwegians were warring against him, his father having sent for him”. Olafs norske tilnavn Geirstadaalf, tilsier at hjemme i Norge hadde Olaf sin maktbase på Geirstad.

Det Tjodolf forteller er at Gudrød Gjeve ble myrdet mens han – sammen med sitt avvæpnede mannskap - lå med skipet sitt på havna inne i sønnens garnisonsby. Hvordan kan dette ha gått til?

Trolig har Åsa vært med sin aldrende ektefelle til Skiring, og mens Gudrød, sammen med sitt mannskap, tømte et fat vin for innhold, har Olaf og Åsa sittet i kommandørboligen og lagt ferdig de siste brikkene i renkespillet.

Omtrent slik kan det ha skjedd: Det er mørke kvelden og Åsa sender tjeneren ned til skipet med beskjed til Gudrød om at nå må han komme opp til henne på Geirstad. Olaf følger usett etter tjeneren, og ser at han etter en stund fotlyser den drukne kongen innover utstikkerbryggen. Vel inne på bredden står Olaf og venter på dem. Først dreper han faren med et spydstikk gjennom ryggen, deretter lider Åsas kastrat samme skjebne.

Jfr geirstadir av norr. geir-; spyd og –stadir; sted; spydstedet.

Vi kan vel regne med at verken Ragnvald eller Tjodolf visste noe sikkert om hva som egentlig hendte i kaupangen den kvelden. Trolig var de begge sammen med Ivar og raidet Irland fra øst til vest dette året. (Jfr F872).

Men Tjodolf må ha hatt sine mistanker. Hvorfor skulle han ellers så åpenlyst gjøre tilhørerne sine oppmerksom på likheten mellom drapene på Gudrød ”den eldre” og Gudrød ”den yngre”?

Som alltid er det seierherrene, Olaf og Ragnvald, som utformer samtidshistorien. I følge Snorres Ynglingesaga har deres versjon overlevd noenlunde slik:

”Gudrød lå med skipet sitt i Stivlesund; det var mye å drikke der, og kongen ble svært drukken. Om kvelden da det var mørkt, ville kongen i land; men da han kom til enden av bryggen, løp en mann på ham og stakk spydet gjennom ham; det ble hans bane. Mannen ble straks drept, og om morgenen, da det ble lyst, kjente de ham igjen, det var dronning Åsas skosvein. Hun la heller ikke skjul på at det var hun som stod bak drapet på kongen”.

Hvis dette er den sanne framstillingen av mordet på Gudrød, kan vi jo undres over hvorfor Olaf lot den slemme stemoren slippe så billig fra ugjerningen. Ja, hun ble faktisk rikelig belønnet; for i følge Snorres innledning til Halfdan Svartes saga reiste Åsa straks etter mordet ”vest til Agder, hvor hun slo seg ned, sammen med sønnen Halfdan Svarte, og tok det riket som hennes far hadde hatt”.

Det var ikke opp til Åsa å ta noe som helst, aller minst et kongerike som Gudrød erobret, og som sønnen Olaf nå hadde arvet etter sin far. Som alltid tilrådes det å ta middelalderprosaens framstilling med en stor klype salt. Det gjelder spesielt alt som har med framstillingen av hårfagreættens tilknytning til ynglingætten.

Verken Snorre, eller forfatteren av Af upplendinga konungum, har oppfattet at ordet ”stiflusund” i Ynglingatal kan ha hatt en annen betydning enn et stedsnavn med stor ”S”. Vi har tidligere påvist at "stein" (strofe 2) og "skærreid" (strofe 30) led samme skjebne. Dette kan betraktes som klare ”diskrepanser” mellom 800-åras dikt og 1100-åras middelalderprosa.

Verken Ynglingatal eller Ynglingesaga sier noe om hvor Gudrød fikk sin legstadr, ja faktisk er der ingen kilder som kan fortelle noe om hvor Gudrød ble gravlagt. Men siden han ble stunginn ved Geirstad, ved sønnens residens, er det mest sannsynlig at han også ble hauget der. Jeg kan vanskelig forestille meg at Åsa tok den gamle hedningen med seg hjem og gravla ham ved kongsgården i Agder. Men hvem vet?

Kaupangs konfliktmeklere

2011-02-28T05:43:00.033+01:00

.
.
Kaupangens "sokmidlendr" - konge uten land?

Historikernes forsøk på å tidfeste de norske Ynglingekongenes regjeringstid har vist seg svært vanskelig. Det meste har vært basert på gjetning om hvem som lå gravlagt i de store haugene i Vestfold, sammenholt med arkeologiske anslag om gravhaugens alder. I følge historiker professor Claus Krag, har dette ikke ført til spesielt troverdige resultater. (Se Claus Krag: ”Ynglingatal og Ynglingesaga” 1992, side 240 ff).

Bildetekst: Borrehaugene for borrekongene. Her er neppe noen ynglingekonger hauget.

I bloggen for desember 2010: ”Tidsformelen i Ynglingatal og Háløygjatal”, mener jeg å ha vist at de to genealogiene Ynglingatal og Håløygjatal var skodd over en lest som kan sammenfattes slik: Stamfaren fødes samtidig med Kristus. Han blir konge etter Kristi død i år 33 og regjerer fram til år 66. Da overtar sønnen kongemakten og regjerer fram til år 100. Deretter regnes tre konger pr århundre, fram til de fem – seks siste forfedrene til oppdragsgiver, hvor en gradvis kan forvente realitetsorienterte opplysninger.

Opplysninger i Beowulf., sammenholdt med opplysninger i frankiske kilder, synes å bekrefte at nevnte tidsformel i det minste er brukt fram til kong Óttarrs regjeringstid på begynnelsen av 500-tallet. Sannsynligvis er den også brukt i hele den genealogiske framstillingen av de svenske skilfingerkongene, dvs til og med Ingjaldr på slutten av 600-tallet. Hvorvidt den er brukt i den dansknorske delen av Ynglingatal, skal vi se nærmere på i denne bloggen.

Ynglingatals kongeliste:

Nr i kongerekken / navn / regjeringstid ( årstall e. Kr.)

1 Fjolnir...... 33-66
2 Sveigdir... 66-100
3 Vanladi... 100-133
4 Visburr... 133-166
5 Dómaldi.. 166-200
6 Dómarr... 200-233
7 Dyggvi.... 233-266
8 Dagr........ 266-300
9 Agni........ 300-333
10 Alrekr... 333-366
11 Yngvi..... 366-400
12 Jõrundr. 400-433
13 Aun........ 433-466

14 Egill........ 466-500
15 Õttarr..... 500-533
16 Adils....... 533-566
17 Eysteinn. 566-600
18 Yngvarr.. 600-633
19 Önundr... 633-666
20 Ingjaldr.. 666-700

21 Õlafr........ 700-733

22 Hálfdan... 733-766
23 Eysteinn. 766-800
24 Hálfdan... 800-833

25 Gudrødr.. 833-866
26 Õlafr........ 866- ?
27 Rognvaldr ? -885

Beregning av et historisk nøkkelår

Trolig ble endelige punktum for Ynglingeættens æra satt ved slaget i Hafrsfjord. Etter slaget var ”rikssamlingen” et faktum, og den siste yngling, Ragnvald, hadde - sammen med Sørvestriket - utspilt sin historiske rolle. Diktet Ynglingatal må ha blitt avsluttet like før dette vannskille i norsk historie.

Det tradisjonelle årstallet for slaget i Hafrsfjord, 872, stammer fra beregninger utført av historiker, prof. Rudolf Keyser, 1803-1864. Han tok utgangspunkt i slaget ved Svolder i år 1000 og regnet seg bakover i tid, ut fra de antall år sagaene oppgir at kongene hersket.
Årstallene, ble senere trukket i tvil av professor Halvdan Koht (1873-1965) som i 1921 presenterte det han kalte ”eit nytt grunlag for tidrekninga vår”. Også han gikk ut fra slaget ved Svolder i år 1000 og regnet bakover, men da ut fra antall slektsledd á ca 30 år. Han kom da fram til at Harald Hårfagre var født ca 865.

Jeg mener Koht ved å sette 865 som Haralds fødselsår, begikk en matematisk ”blunder”, da dette året – statistisk sett – må være Haralds Hårfagres første regjeringsår. Blunderen førte til at han satte årstallet for Hafrsfjordslaget til ca år 900. Kohts utregning hadde i mange år full tilslutning blant våre historikere.

Se Halvdan Koht: ”Um eit nytt grunlag for tidrekninga vår” i ”Innhogg og utsyn” 1921.

Bruker vi tidsformelen fra Ynglingatal på samme ”regnestykke”, dvs 33,3 år pr generasjon, regnet fra år 1000 og bakover, kommer vi fram til at Harald Hårfagre, statistisk sett, ble konge i år 866. Det utelukker selvsagt ikke at Hafrsfjordslaget kan ha stått i år 872, men det er mer sannsynlig at slaget kom noe lengre ute i det århundret.

Senere undersøkelser, bl.a. av den islandske forskeren, Ólafia Einarsdóttir i 1960-årene, har stort sett gjenreist tiltroen til Keysers – og sagaenes – dateringer over kongenes regjeringstid. Selve tidfestingen for slaget i Hafrsfjord er fortsatt noe usikkert, men midten av 880-tallet synes akseptabelt for de fleste.

”Skilfingatal”

I bloggen ”Beowulf og tidsformelen”, januar 2011, viste jeg at toneangivende forskere som Åkerlund, Baetke og Sundqvist holdt det for sannsynlig at Tjodolfs Ynglingatal, fra strofe 1 til og med strofe 28, bygde på et gammelt svensk genealogisk kvad om skilfingerætten, dvs om kongeslekten i Svithjód.

Dette kvadet, som jeg heretter velger å kalle ”Skilfingatal”, må være laget av en ukjent, svensk skald, senest på 800-tallet.

Åkerlund og Sundqvist mente at ”Skilfingatal” var oppdatert helt til Tjodolfs samtid, dvs til siste halvdel av 800-tallet*. Basisstrukturen i Ynglingatal hadde kvinesdølen fått ved først å ”klippe bort” de seks siste kongene i ”Skilfingatal”, for så å ”lime inn” de seks dansknorske inglingekongene i stedet. Navn og faktaopplysninger om de seks inglingekongene hadde han fått av sin oppdragsgiver Ragnvald Heidum-hárr.

* WÅ 1939 side 73, og OS 2002 side 52.

Min forståelse av tidsformelen gjør meg noe skeptisk til at ”Skilfingatal” var oppdatert helt fram til midten av 800-tallet. Jeg mener det er rimelig å anta at originale ”Skilfingatal” ble diktet på slutten av 600-tallet, dvs noenlunde samtidig med de berømte engelskspråklige poemene ”Beowulf” og ”Widsith”. Tjodolf behøvde, med andre ord, ikke klippe bort noen svenske konger fra ”Skilfingatal”, han kunne bare skjøte på de seks dansknorske inglingene. Dette kommer jeg tilbake til nedenfor.

Hva så med de dansknorske kongene, hvor fikk han 'vitaet' om dem fra? Svaret er fra Ragnvald – den siste yngling. Walther Åkerlund understreket at en kan forvente at skaldens oppdragsgiver noenlunde korrekt kunne gjengi sine forfedre fem-seks ledd bakover i historien. Dette synet støttes også av Sundqvist som skriver: ”In all likelihood he (Tjodolf) knew of vital traditions about the five or six last generations of Norwegian rulers”.

Se Walter Åkerlund: “Studier over Ynglingatal”, Lund 1939, side 73, og Olof Sundqvist: ”Freyr’s offspring – rulers and religion in ancient Svea society”, Uppsala 2002, side 47.

Det er flere forhold som indikerer at det var slik: Alle frie menn hadde f eks etter Gulatingsloven plikt til å kjenne sin familie bakover i fem slektsledd, fordi det var egne lovtolkninger i saker mellom familiemedlemmer. Et annet eksempel er at det kunne kreves av en storbonde som hevdet odelsrett til et gårdsområde at han var i stand til å regne opp sine forfedre i fem ledd, og helst at han også kunne vise til en gravhaug på gården hvor stamfaren var hauget.

Implisitt fører dette med seg at hvis vi kan sannsynliggjøre at seks etterfølgende konger i skilfinger-genealogien var historiske konger i Svithjód, har den syvende kongen vært svenskeskaldens oppdragsgiver.

Forskerne har lenge visst at tre generasjoner med skilfingere; Nr 14) Egill (Angantýr), 15) Ottar og 16) Adils var historiske konger i svensk Uppland. (Se OS 2002, side 50).

Skalden har ikke diktet opp disse kongene, men er blitt orientert om deres liv og levnet av sin oppdragsgiver – eller av frode menn ved hoffet i Uppsala. Så blir da spørsmålet: Hvem er de tre andre historiske kongene?

Siden vi i bloggen for januar 2011 påviste at nr 13) Aun var en eventyrfigur, må kandidatene nødvendigvis bli de tre kongene som fulgte etter Adils på Uppsala-tronen; 17) Eysteinn, 18) Yngvarr og 19) Õnundr. Den kongen som kom etter Õnundr, og som derfor må ha vært svenskeskaldens oppdragsgiver, er 20) Ingjaldr. Om han blir det også sagt at han var den siste av skilfingerætten med kongemakt i Svithjód. Så da passer det godt at svenskeskalden avsluttet ”Skilfingatal” etter Ingjaldrs bortgang. Vi er da kommet fram til begynnelsen av 700-tallet.

Som nevnt var Egill (Angantýr), Ottar og Adils – ut fra Ynglingatal, Beowulf, Widsith og frankiske kilder – historiske personer. Ingen har derimot lagt fram konkrete data som kan vise at Ingjaldr selv, eller Ingjaldrs far (Önundr), farfar (Yngvarr) og oldefar (Eysteinn), var historiske konger i Uppsala. På den andre siden er det lite som tyder på at de ikke var det. Så kan en diskutere hvem som har bevisbyrden. Dette utgangspunktet gir oss lov til å anta at kongene fra nr 14 til og med 20 er historiske.

Den siste svenske kongen som omtales i Ynglingatal, nr 21) Olaf, var i følge Snorre, konge i Värmland hvor han ledet et storstilt nyryddigsprosjekt som gav ham tilnavnet ”trefeller”. Åkerlund mener Olaf Trefeller har mange kjennetegn på å være en uhistorisk overgangsfigur*. Jeg antar han var et ”påfunn” av Tjodolf for å få til en mer troverdig forflyttning av den svenske kongeslekten fra Uppsala til Vestfold. Olaf er ”karabinkroken” som kvinesdølen brukte til å lenke sammen den svensk slektskjeden med den dansknorske.
Trolig var det også nødvendig å legge inn "trefelleren" som ekstra ledd for å få det genealogiske tidsskjema til å passe med den første ”inglings” inntreden i historien. Olaf Trefeller er ”the missing link” som på mange måter står som et ”bevis” på at svenske ”Skilfingatal” slutter med Ingjaldr og at norske ”Inglingatal” begynner med Hálfdan 1.

* Se W. Åkerlund: "Studier över Ynglingatal", 1939 side 68 ff.

.

De tre første inglingene

Den dansknorske ynglingerekka ser slik ut:
Halfdan 1 - Øystein - Halfdan 2 - Gudrød -> Olaf -> Ragnvald.

Disse ”kongene”, som jeg har valgt å kalle inglingene*, stammet trolig fra Danmark. Om de stammet fra det danske kongedynastiet i Lejre på Sjælland, de såkalte ”skjoldungene”, er mer enn tvilsomt. Derimot er det en viss mulighet for at Halfdan 1 stammet fra kongedynastiet på Jylland. Mest sannsynlig er det likevel – som vi skal se nedenfor - at han var en høyt rangert yrkesoffiser (oberst), som i spissen for en jysk ”fremmedlegion”, ble sent nordover for å ta kontroll med handelsrutene til og fra kaupangen i Vestfold.

* Se bloggen ”Inglingene i Ynglingatal”, oktober 1010.

Etter hvert bygde Halfdan 1 opp en så sterk militær maktbase i Skiringssal, at han ble respektert og omtalt på lik linje med de andre fylkeskongene i Øst-Norge. Det er mulig at han forsøkte å bryte kommandolinjen til kongehuset i Jylland for å danne sitt eget familiedynasti, men det er lite som tyder på at det blomstrende maktapparatet rundt det jyske kongehuset ville ha tillatt noe slikt.

Tjodolf sier ikke noe om hvorvidt de fire første inglingene var i familie med hverandre. Men siden de følger etter hverandre i det som tradisjonelt er oppfattet som en ”genealogi”, og siden Snorre påstår dette i Y-saga, har forskerne nærmest ukritisk fulgt i Snorres fotspor og antatt at sønn fulgte far på ynglingetronen. Tjodolf er fullstendig taus om slektskap i kongerekken.

For meg ser det ut til at de tre første ”konfliktmeklerne” ikke var noe annet enn oppnevnte, jyske plasskommandanter i garnisonsbyen ved kaupangen i Tjølling. De var profesjonelle kommandører som på grunn av sine diplomatiske evner og militære bragder ble utpekt av det jyske kongehus til å bekle stillingen.

Jeg ser ingen tegn til at Tjodolf gir dem kongelige funksjoner, at de f eks ledet religiøse riter som lenket herskeren til sitt land og folk. Det sies ikke noe som tyder på at de tre dansknorske inglingene kunne holdes ansvarlig for bønders ve og vel, for ”ár ok fridr”.
(Jfr OS 2002, side 213).

Riktignok omtaler dikteren dem som ”jofúrr”, dvs villsvingalt, som er en gammel fyrstetittel fra Svithjód, hentet fra et hjelmmerke av villsvin. I følge Steinnes spilte merket på lydlikheten mellom sveer og svin.
.

Bildetekst: En ekte jofúrr hadde villsvin som hjelmmerke.
.

Opprinnelig var både merket og betegnelsen jofúrr brukt eksklusivt av kongene i Uppsala*. Men i dag er det neppe noen forskere som mener de tre første inglingene tilhørte skilfingerætten. Om Tjodolf kjente etymologien til begrepet jofúrr er heller tvilsomt. At han kaller Eysteinn for ”jofur gauzkum”, dvs den gautske jofúrr, viser at han – feilaktig - brukte betegnelsen på andre enn skilfingerkongene. Poeten bak ”Skilfingatal” kunne naturlig nok noe mer om bakgrunnen for epitetet, og nøyde seg med å omtale noen av sine skilfingerkonger for ”jofri” (str. 2), ”jofri sænskum” (str. 25) og ”Svia jofri”. (Str. 29).

* Jfr Asgaut Steinnes: ”Hundekongen”, H.T.1958, side 320 f.

Det territoriet de tre første inglingene kontrollerte, rakk neppe utover Skiringssal, dvs nærområdet til kaupangen. De var konger uten land. Deres underståtter var militære yrkessoldater og en brokete samling ”borgere” i kaupangen. Som ved garnisonsbyer flest* var det handelsfolk, håndverkere, vinhandlere** og prostituerte. I tillegg kom en del pensjonerte soldater som slo seg ned i kaupangen og etablerte familie. Kvinner og barn kunne f eks bidra med å produsere vadmel til den oppblomstrende seilproduksjonen.

* Se bloggarkiv september 2008 ”Stavangers eldste historie”.

** Betegnelsen kaupang er en direkte norrøn oversettelse av latinske caupo (= vinhandler) og angõ = snører sammen, forbinder, (jfr lat. angina). Direkte oversatt betyr kaupang; vinhandlerforbund. Etter hvert fikk det betydningen "kremmersted". Ordet kaupang er et godt eksempel på at vikingene tok med seg romersk handelsterminologi hjem til Norge.

Derimot er det trolig at den fjerde inglingen, Gudrød Gjeve - som trolig var barnebarn til jyske kong Godfred - forsøkte å etablere et nytt kongedynasti i Sør-Norge. Men det nye dynastiet var ikke sentrert rundt garnisonsbyen i Skiringssal, men om sørvestingenes gamle kongsgård i Halse ved Mandal.

Poenget med å sende en dansk ”fremmedlegion” til kaupangen må ha vært å sikre fri flyt av handelsvarer over de østlandske fylkeskongenes landegrenser. Ingen handelsvirksomhet kunne overleve ”tollstasjoner” på annethvert vadested eller nes. Så lenge det ikke var en ”overkonge” i landet som regulerte dette, måtte en "fremmedlegion" tilkalles for å holde orden.

Det hevdes med stor grad av sannsynlighet at russiske fyrster bad svenske marinestyrker fra Roslagen komme og spille en slik politirolle på de russiske vannveiene. Trolig er den norske etableringen av ”vikingbyen” Dublin, kommet som en direkte følge av at sørvestingene tok på seg den samme ”politirollen” ovenfor de keltiske klanene ved Irskesjøen.

Det høres unektelig litt rart at sørvestingenes marinestyrker kunne opptre i politirollen i Vesthavet, samtidig som de tilkalte en dansk ”fremmedlegion” for å ordne opp i forholdet mellom fylkeskongene på Østlandet, men det har sin naturlige forklaring. Sørvestingenes maktbasis bygde på marinestyrker som i sommermånedene rodde vannveiene mellom –vic byene* rundt Nordsjøen og i Irskesjøen. Når en armada på kanskje 50 orlogskip (20-sesser) – hver med 40 marinesoldater ombord - på forsommeren la ut fra kaupangen i Tjølling, betalte de ikke toll for varene sine, uansett hvor de søkte havn. De var vikingene fra nord; havets herrefolk.

* De såkalte ”vic-byene” var byer som omkranset Nordsjøen på 700-/ 800-tallet. Gode eksempler er Qentovic i Frankrige, Vijk bij Duurstede i Nederland, Lundenwic og Eoforwic i England Endelsen vic stammer trolig fra latinske vicus (plural vici); en sivil handelsby, egentlig kjøpmannsforbund, utenfor et romersk fort.

Sørvestriket, dvs Agder og Jæren, var i frankertid utegangersauenes beiteland, der fantes knapt en inngjerdet kornåker. Gras og lyng dekket heiene som av beitedyr og lyngbranner ble holt snaue for skog. Sørvestingene var storforbrukere av skipsplanker og skipsnagler, men de hadde ikke skog til verken skipsbygging eller jernutvinning. Uten sikker import av bygg, jernbarrer og skipstømmer, måtte ulleksporten reduseres til en brøkdel. Småkongene i Borre, på Toten og Oppland svingte seg trolig opp på storstilte leveranser av korn til kaupangen, leveranser som siden ble kjøpt opp av sørvestingene når de på hjemveien fra Europa rodde innom Skiringssal for å byttehandle.

Sørvestingene hadde store, spesialiserte marinestyrker, men var så å si uten hærstyrker. Kravet til dem som skulle holde åpne transportruter fra kaupangen i Skiringssal til ”kornkamrene” på Hedemark og Oppland, var at de disponerte husebymannskaper, dvs ryttere og fotfolk. Det var primært slike hærstyrker som måtte tilkalles når korntransporten til kaupangen skulle sikres, styrker som var forlagt i kasernene på Huseby.

Men noe behov for marinestyrker, som kunne patruljere på fjorden og i elvene, må det også ha vært. Kanskje har sørvestingene stilt opp med noen av de skipsmannskapene som var forlagt på Lunde, marinebasen i Tjølling?

Se bloggarkiv ”Landa og Lunde”, november 2010.

Halfdan 1 (733-766), den første ingling

Halfdan 1’s rolle som reisende konfliktmekler og mellommann (sokmidlendr) blir understreket i Ynglingatal strofe 30, første helming. Kvadet poengterer, i følge Finnur Jóhnnsson, at Halfdan vil bli saknet av ”fredligsinnede menn, som vil at alt går etter lov og rett”, og at ”denne betegnelsen karakteriserer tidlig Halfdan selv”. (WÅ side 111)

I andre helming forteller Tjodolf at kongen døde på Toten, men ble hauget i Skiringssal. Når skalden nevner at kommandøren i Skiringssal døde på Toten, er det trolig et dikterisk grep som går på å vise utstrekningen på konfliktmeklerens ansvarsområde; fra Toten til kaupangen.

Deretter fremhever dikteren i tredje helming Halfdans status som ”Commander in chief” – ved å vise til hans verdighet som ridende kommandør. Det må være dette Tjodolf har i tankene når han forteller at kongen ble gravlagt i Skiringssal sammen med sin oppsalte hest. For etter min mening bør tredje helming; ”ók skereid i Skíringssal of brynjalfs beinum drúpir”, oversettes slik: ”og hesten* luter - i Skiringssal - mot kommandørens bein”.

*Jfr symbolikken rundt ”den rytterløse hesten” som ble leiet i spissen for John F. Kennedys begravelsesprosesjon til Arlington National Cemetery.

Min tolkning er en radikal endring av tidligere oversettelser, og den fordrer derfor en bredere begrunnelse. De fleste forskere har tolket ”skereid” som et stedsnavn i Skiringssal. (Jfr CK 1992, side 132 ff). Men allerede i 1871 tolket prof. Sophus Bugge ordet apellativt.

Se Hist. Tidsskr. I, 1871 ”Om Skæreid i Skiringssal” side 386 f.

Bugge oversatte ”skereid” som ”det som bar hesten; dvs ”jorden”. I norrøn poesi er ”skær” en kjenning for hest, mens ”reid” kan tolkes i flere retninger. En betydning er ’oppsadlet hest’, en annen er ’hest og vogn’.

Jfr tolkningen av Ragnvalds tilnavn; ”reidar stjòri”, i bloggarkiv september 2008; ”Ragnvald Vognstyrer”, og tolkningen av runen ”reid” i bloggen ”Runemagien i Hogganvik”, november 2009.

Bugges oversetting av helmingen var: ”Og jorden (gravhaugen) luder i Skiringssal over heltens ben”. (Norr. drupír; (luder); å lute, å helle utover/innover). Bugges tolkning møtte en del motbør. Noen mente at skereid heller burde oversettes med ”heste-reien”, at det refererte til at kongens hird en gang stod bøyd over kongens grav. Men skereid står i presens ikke i imperfektum.

Toneangivende forskere på Ynglingatal, slike som Walter Åkerlund og Claus Krag har falt ned på Snorres tolkning av skereid som stedsnavn, at det er Skereid i Skiringssal som ”drupir” over brynjefyrstens bein. Men hvordan kan det ha seg at et sted - et geografisk område i Skiringssal - luter over kongens bein? Hva kan kvinesdølen ha ment med en slik formulering? Nei, det gir de ingen forklaring på.

Bugges tolkning av ”skærreid” som ”jorden” er etter mitt syn også svært så intetsigende. Kan Tjodolf ha ment å si noe så banalt som at det som hesten tråkker på - jorden - luter over kongens bein? Det tror jeg ikke.

Etter mitt syn er Bugges utgangspunkt riktig, men tolkningen av ”skær-reid” som ”det som bærer hesten”, blir feil. Kjenningen ”skær-reid” må tolkes som ”den som bærer personen”, dvs enten som en ’oppsadlet hest’, eller som ’hest og vogn’.

Etter Bugges tid har utgravinger i Oseberghaugen, og andre steder, vist at representantene for det øverste, militære aristokratiet på denne tiden kunne bli gravlagt sammen med sin favoritthest. I noen tilfeller, for eksempel i Västhögen og i Östhögen i Uppsala, er hestene kremert. (Jfr OS 2002 side 230 ff). Jeg tror derfor at den siste helmingen i strofe 30, skal oversettes slik: ”og hesten luter, i Skiringssal, over kommandørens bein”, eller: ”og i Skiringssal luter hesten mot kommandørens bein”.

Som vi ser er strofe 30, strofen om Halfdan, svært fattig på personlige faktaopplysninger. Tjodolf har blitt orientert om stillingens funksjon og ansvarsområde, og at kommandøren er hauget i Skiringssal. Noe mer har ikke Tjodolfs oppdragsgiver, Ragnvald Heidum-hárr, visst å fortelle om han. Er det troverdig at Ragnvald visste så lite om sin stamfar – inglingedynastiets grunnlegger?
.

Maktendringen i ”seilskipstiden”

På begynnelsen av 800-tallet skjedde det en samfunnsmessig omveltning i Sør-Norge. Den kom som en følge av en av tidenes største tekniske endringer innen nordisk skipsfart. Skipene gikk fra å være manuelldrevne til vinddrevne. Årene ble lagt inn og mast og seil ble tatt i bruk. Omleggingen endret fundamentalt både handelsstruktur og maktstruktur i Sør-Norge.

Osebergskipet, som ble bygd i 820, er det eldste, kjente seilskipet i Norden. Storhaugskipet på Karmøy fra ca 780 er det yngste, rene roskipet vi kjenner til*. I følge fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar i Vest-Agder, må utviklingen fra årer til seil ha foregått nettopp i denne perioden. Se bloggarkiv mai 2009 ”Mysteriene på Oseberg”.

* Aldersbestemmelsene, som er fastsatt ved hjelp av årringekronologi, er utført av seniorforsker ved Nasjonalmuseet i København, Niels Bonde.

Endringen av maktstrukturen i Sør-Norge skyltes primært at marinens skip, orlogskipene, ble rigget til seilskip, noe som omgående økte trusselen mot den etablert maktstrukturen. Det var relativt enkelt å holde samlet en armada på 40 skip, når vikingene rodde langs kysten ned til Europa. Et angrep på ett av disse skipene, ble også et angrep på de 39 andre skipene, dvs et angrep på 1600 topptrente marinesoldater. Ingen gjorde det!

Men det er nærmest umulig å holde en armada på 40 seilskip samlet. En slik flåte må holde god avstand fra land, og vinden sprer skipene ut over et stort havområde. Derved kan skip overfalles og kapres ett for ett, lenge før unnsetning når frem. Spesielt ille må det ha vært de første 10-årene, når bruk av mast og råseil var nytt og uprøvd. De nye forholdene framelsket sterke, individualistiske skipsførere, offiserer som i siste instans bare valgte å stole på seg selv og eget mannskap.

Individualister foretrekker å ta ”short cut” på havet. Veien fra London til Mandal gikk ikke lenger innom kaupangen i Vestfold. Hvorfor skulle den det? Fikk de grei bør, kunne skipet frakte et tonn korn fra Kontinentet til Mandal, mens mannskapene om bord satt med hendene i fanget. Så hvorfor skulle de fortsatt ta omveien om Skiringssal og kjøpe korn fra Østlandet?

Den gamle reiseruten som roerne - dvs de ekte vikingene – i 6-7 hundre år hadde brukt fra Sørvestriket til Kontinentet; Skiringssal – Gøtaland – Læsø – Limfjorden – Rhinen - London/ Irskesjøen, ble etter noen få tiår med seilskip forlatt. Kaupangen i Vestfold begynte trolig å komme i bakevja før midten av 800-tallet.

Fler og fler av marinens ”handelsskip” la nå hjemturen nordover Irskesjøen hvor de rundet Katanes og satte kursen hjemover til Stavanger. Trøndere og nordlendinger ble kanskje de viktigste innenlandske handelspartnerne for makteliten mellom Lindesnes og Boknafjorden. De strømmet nå nordfra til Stavanger og gjorde ”tollstedet” i Karmsundet til en gullgruve for den fylkeskongen (Harald Hårfagre?) som satt med makten der.

Se bloggarkiv september 2008 ”Stavangers eldste historie”.

Overgangen fra roing til seiling, slo beina under sikkerheten til det århundre gamle kongedynastiet i Halse ved Mandal. I ”roertiden” visste ”alle” at i sommermånedene, når sørvestingene kanskje sendte 1500 marinesoldater til Europa med ullprodukter, lå Sørvestriket nærmest åpent for angrep. Men ”alle” visste også at på sensommeren vendte de tilbake samtidig, som en sammensluttet enhet av profesjonelle, topptrente soldater. Ingen nordisk militærmakt kunne motstå dem da. Derfor holdt potensielle fiender ”fingrene fra fatet”. Slik var det i romertiden og i tidlig frankertid, men slik var det ikke lenger på 830-tallet. For alt dette endret seg da seilskipene begynte å vende tilbake til Sørvestlandskysten enkeltvis. Da kunne de ”plukkes”, ett for ett.

I neste blogg: De som først skjønte dette, var trolig det jyske kongehuset, representert med Gudrød Gjeve.

.
Eysteinn (766-800) – den andre ingling

Hvis Stylegar har rett i at utviklingen fra årer til seil har foregått i perioden fra 780 til 820, slår det fullstendig beina under troverdigheten til det ”frode menn på Island”, inkludert Snorre, forteller om den andre konfliktmekleren på Geirstad. I Y-saga, kap. 45, skriver Snorre at Eysteinn, ”seilte med noen hærskip” over fjorden og gjorde strandhogg i Østfold hos en konge som hette Skjold. Han fortsetter slik:

”Kong Skjold kom ned på stranda med hæren sin, da var kong Eysteinn borte og kommet helt over fjorden, og Skjold så seilene deres; så tok han kappa si og sveivde og blåste med den. Da de seilte forbi Jarlsøy, satt kong Eysteinn ved roret, og et annet skip seilte like opp mot dem, det var litt sjøgang, og så slo bommen fra (det møtende) skipet kongen over bord; det ble hans bane”.

Nå er det slik at vi vet at de første seilskipene var rigget med et firkantseil som øverst ble hold oppe av en tverrstokk, en rå, og hvor seilets nederste hjørne var festet til bordet (ripen) med tauverk.

Seilskip som er utstyrt med ”bom” er enten rigget med ”trekantseil” eller med ”gaffelseil”, en seilføring som ikke kom i bruk på Oslofjorden før i tidlig middelalder.

Den prelaten som på slutten av 1100-tallet skrev Historia Norwegiae (HN), gir en annen versjon av hendelsen. Han forteller at ”Eystein ble slått over bord av ”spristaken” på et møtende skip”. Forfatteren har trolig vært klar over at seilskipene i vikingtid var rigget med firkantseil, dvs uten bom. En ”spristake” ble derimot brukt til å spenne ut råseilet. Men råseilet var som nevnt festet med tauverk til bordet, og det tillater heller ikke spristaken å ”slå” ut over skipssiden.

Bildetekst: Båt med rå og firkantseil. En av seilerne trimmer spristaken

Dette siste har nok Snorre visst, og derfor satset han på at ”bommen” var tatt i bruk allerede på Eysteinns tid. Men det var nok minst 200 år for tidlig. I tillegg har vi det forhold at det er mer enn tvilsomt om mast og seil var tatt i bruk i Eysteinns regjeringstid. Enkelte ”pilotprosjekter” kan være igangsatt, men neppe noe mer.

Trolig har både prelaten som skrev HN og Snorre brukt Sæmunds eller Ares versjon av ynglingehistorien som kildeskrift. Men det endrer ikke på realiteten. Takket være Niels Bondes årringekronologi, er det nå avslørt at middelalderprosaen* om kong Eysteinn, er rent oppspinn.

* Middelalderprosa; tekst i ubunden form, motsatt poesi, tidligst fra 1100-tallet. Ares Íslendigabók, Historia Norwegiae, Af Upplendingakonungum og Snorres Y-saga, er eksempler på middelalderprosa.

En hendelse hvor en svingende bom har slått mann over bord på et møtende skip - trolig en hendelse nær opp til deres egen samtid - har islandske frode menn med overlegg valgt å spinne over på Eysteinn. Vi må da spørre: Hvor ofte er tilsvarende gjort i prosaen om de andre ynglingekongene? Kan vi overhode stole på noe av det som står i Snorres Y-saga som ikke har belegg i Ynglingatal?

Svaret må bli nei. Noe er selvsagt riktig, men vi kan ikke vite hva. Det Snorre skriver må derfor tas med en stor klype salt. Kun det som bekreftes av uavhengige kilder er å stole på. Men det betyr ikke nødvendigvis at Snorre ”bløffer” med overlegg. Oppspinnet om seilbommen kan føres tilbake til Snorres islandske kilder, og da primært til presten Sæmund "Frode" Sigfússon 1056-1133, den første islandske historiker vi kjenner navn på, og det historiske miljøet han grunnla på Odde*.

*Sæmund hadde direkte innflytelse på Are "Frode" Torgilsson's (1067-1148) historieskriving, og Snorre fremhever i prologen til Heimskringla at presten Are Frode var en viktig kilde for boken.

Snorre Sturluson (1178 -1241), ble i lærdom oppfostret hos Jón Loftsson. Han var Sæmund Frodes barnebarn, og ble i samtiden omtalt som Islands lærdeste mann. Vi kan altså slå fast at den islandske historikerlinjen, Sæmund -> Are -> Snorre, produserer usanne beretninger om dette og hint.

La oss så vende tilbake til Tjodolfs dikt om Eysteinn. Ynglingatal (strofe 31), forteller ikke noe som helst om hendelser i Eysteinns liv, eller om hvordan han døde. Kun at han døde og ” ble gravlagt under grusen på raets kant der el-kalde Vadla strømmer ut i vågen”. Ikke med ett ord koblet Tjodolf hans liv og levnet til seilskutetiden.

Når Holtsmark / Seip i ”Snorres kongesagaer”, side 46, oversetter første helming i strofe 31 slik: ”Og Øystein - slått av bommen - fór til Hel …”, og Walter Åkerlund 1939, side 113, oversetter strofen slik: ”Eystein omkom, slagen över bord av en segelbom”, viser dette hvor sterkt middelalderprosaen gjennomsyrer forskernes tolkning av Ynglingatal.

Snorre skriver at ”mennene hans fikk tak i liket, de flyttet det inn i Borre, og der kastet de haug på raet ute ved sjøen ved Vadla”. Snorre mente Vadla var en elv i Borre, men det er også feil, der går ingen elv ut i fjorden i Borre.

Lokaliseringen av elven ”Vadla” (vodlu)* har vært heftig diskutert blant historikere og navnegranskere. Noen enighet er langt fra oppnådd. Skulle jeg gjette på et passende sted i Vestfold, hvor en ”el-kald” elv (el = heftig regnbyge -> flommende elv) strømmer ut i vågen, må det bli i Tjølling der hvor Numedalslågen skjærer gjennom raet og munner ut i Larviksfjorden.

*Ordene vadla f. og vadill m. er begge avledet av vad n. (vadested). Ord med slike suffikser, særlig de med –la, har ofte en diminutiv (forminskende) betydning. Det er derfor mulig at ”vadla” kan ha vært et tilnavn på Logen i tider på året hvor vannstanden var så liten at den kunne vades med hest.

At Tjodolf brukte ”élkaldr vodlu” som en kjenning for Numedalslågen, er en teori som historiker, prof. Oscar Albert Johnsen satte fram allerede i 1929. (”Festskrift til Finnur Jónsson”). Professoren var selv vestfolding og sterkt lokalhistorisk interessert, og burde derfor ha den beste forutsening for å kunne finne fram til det riktige stedet. Johnsen mente Eysteinn var gravlagt i Skiringssal liksom faren Halfdan 1, et synspunkt jeg slutter meg til*. Trolig ble begge hauget i ”ekvipasjegraver” i Skiringssal.

*Jfr A. Steinnes: ”Husebyer”, 1955, side 43 -44, og C K 1992 side 134-136.

I henhold til den genealogiske tidsformelen som jeg antar Ynglingatal er formet etter, var Eysteinn konge fra 766 til 800. Andre kilder, for eksempel norske Wikipedia, antyder at han ”levde i tiden rundt 730.

Som vi ser har Ragnvald gitt Tjodolf uvanlig få faktaopplysninger om den andre inglingen. Det eneste han trolig har sagt er at Eysteinn var plasskommandant på Geirstad og at han også ble hauget der i en ekvipasjegrav på kanten av elvemunningen.

Er det rimelig å anta at Ragnvald visste så lite om Eysteinn, sin tippoldefar?

.
Halfdan 2 (800-830) - den tredje ingling

Tidsangivelsen i Wikipedia som setter Eysteinns regjeringstid til omkring 730, må være et langskudd, spesielt siden Wikipedia samtidig oppgir at Eysteinns sønn, Halfdan 2, var konge ”tidlig på 800-tallet”. Dette siste finner støtte i beregninger utført av prof. Halvdan Koht. Han mente at Halfdan 2 styrte i Vestfold under opprøret mot danskekongene i 813, en oppstand som er omtalt i frankiske krøniker for dette året.

Etter den tidsformelen som er referert innledningsvis, har Halfdan 2 sittet med makten i Skiringssal fra 800 til ca 830, nettopp i det tidsrommet hvor en av norgeshistoriens største tekniske omveltninger fant sted.

I strofe 32, første helming, omtalers Halfdan 2 som ”thridja jofri”; den tredje fyrsten, noe som vel bare kan forståes som en dikters lavmælte hint om at det forelå et genealogisk brudd i ynglingerekka, mellom Olaf Trefeller og Halfdan 1, ellers skulle jo Halfdan 2 – formelt sett - vært kalt den 24. jofurr.

Går vi videre til andre helming, står det: ” Halfdanr, sás Holtum bjó” ): ”Halfdan, som bor på Holtan/ Holter”. Men hvilken ”Holtum” var det kvinesdølen siktet til?

Det er ti gårder i Vestfold som heter Holtan eller liknende. Av disse var det, i følge riksarkivar dr. Asgaut Steinnes kun tre som kunne være aktuelle som kongsgårder; den ene ligger i Tjølling, den andre i Borre og den tredje i Sandar, nå Sandefjord. Siden Tjodolf i tredje helming (se nedenfor) nevner at Halfdan ble gravlagt i Borre, har de fleste historikere, inkl. Snorre, tatt som gitt at det var gården Holtan i Borre skalden siktet til.

Se Asgaut Steinnes: ”Husebyar” 1955 side 54-55.

”Eg kan ikke vera samd i det”, skriver Steinnes. ”At det har legi ein gammal kongsgard i Borre, er dei store Borrehaugane eit overtydane vitnemål om. Men det er mykje som talar mot at dette har vori Holtan”.

Det taler imot at Holtan i Borre på 1600-tallet var den nest minste av de ti ”Holtan-gårdene” i Vestfold. ”No treng ikkje det vera avgjerande, men til det kjem at det i Borre er eit par andre gardar som det ligg nærare å tenkja på som den gamle kongsgarden. Den eine er Sem, den andre er Borre prestegard. På denne garden, 4 km sønnanfor Holtan, er det dei store gravhaugane ligg”.

Steinnes argumenterte desto sterkere for at det var Holtan i Sandar skalden hadde i tankene. Men riksarkivaren argumenterte ut fra et ståsted hvor han tidligere har klart det ”kunststykke” å lokalisere Ynglingatals ”Geirstadir” til gården Gjekstad i Sandar. Dette brukte han så som støtte for sin lokalisering av elven ”Vadla” og stedet ”Stiflusund” til samme geografiske område.

Se A. Steinnes: "Husebyar" 1955 side 50-51. At Geirstad var det opprinnelige navnet på gården Gjekstad i Sandar, var ikke Steinnes alene om å mene. Arkeolog prof. Anton W. Brøgger (1884-1951) knyttet en av ynglingekongene, Olaf Geirstadalf, til mannen som var gravlagt i Gokstadskipet, dvs på nabogården til Gjekstad. Men nye dendrokronologiske prøver viser at skipet og mannen ble hauget så sent som i år 900, og det avskjærer en slik sammenheng. (Jfr også CK 1992 side 242-243).

De senere års utgravinger på kaupangen i Tjølling, har overbevist de fleste forskere om at Ynglingatals Geirstodum er Gjerstad i Tjølling. Derved faller Steinnes’ stedsangivelser i Sandar som ”dominobrikker”, og vi står tilbake med Holtan i Tjølling som det mest sannsynlige stedet.

Holtan i Tjølling er en nabogård til Geirstad, som Halfdan 2 kan ha valgt å flytte til for å få litt større avstand fra militærkasernene på Huseby og Lunde og fra det urolige nattelivet i kaupangen. Gården Holtan ligger på halvøyen øst for Viksfjorden, og har som naboskap gården Refsholt og havnestedet Ula*. Opprinnelig må disse stedene ha tilhørt den samme storgården.

*Se mer om prestisjenavn som Refr og Ullr i ”Sørvestrikets historie” side 11 f, bloggarkiv for september 2008.

Halvøyer var i gammel tid spesielt ettertraktet fordi de nokså enkelt kunne gjerdes av og brukes som oppdrettsplass for hester og /eller okser. Det samme gjaldt selvsagt også for gresskledde øyer. På det smaleste er det kun et to meter bredt sund mellom ”Holtanhalvøya” og Vikarøya. Denne øya var også ideell som ”siste beiteplass” for værlam som ble slaktet etter hvert som behovet for ferskt kjøtt meldte seg i garnisonen på Geirstad

Kong Ragnvald, Tjodolfs oppdragsgiver, hadde en far, Olaf, som hadde tilnavnet Geirstadalf. Det tilsier at Ragnvald, og mange i hans følge, var lommekjent i Tjølling. Når Tjodolf nevner at Halfdan 2 bodde på Holtar, uten nærmere spesifisering, må vi tro at han – og tilhørerne – automatisk tenkte på nabogården til Geirstad.

Det ser ut til at alle de tre første kommandørene i Skiringssal; Halfdan 1, Eysteinn og Halfdan 2, oppførte seg lojalt i henhold til sin rolle som ”sokmidlendr” i Sørøst-Norge. Under de to førstes oppsyn, må kaupangen hatt en formidabel vekst og oppblomstring. Det kunne den gjøre takket være de sterke militærstyrkene som var forlagt på Huseby og Lunde.

Men organiseringen av handelsvirksomheten i kaupangen har også kostet flesk. Den ”fredsbevarende” styrken kan til dels ha vært sponset av ullprodusentene i Sørvestriket, f eks med årlige bølinger av slakteferdige værlam, men hovedtilgangen må likevel ha kommet fra en relativ hardhendt beskatning av kornprodusentene på Østlandet.

Så ublu kan innkrevingen etter hvert ha blitt, at fylkeskongene sør i Folden - et århundre etter fremmedlegionens introduksjon - gikk lei av hele ordningen. Som vi har pekt på er det sterke indisier som taler for at kaupangens behov for tilførsel av korn i seilskutetiden begynte å tørke inn. Og når behovet ble redusert, var det fylkeskongene i Alvheim og på Borre som tapte mest på en ”avtale” som sikret fri frakt av korn fra Toten til kaupangen i Skiringssal.

Den tredje helmingen i strofe 32 går slik: ”ok budlong / á Borróe / sigrhafendr / sidan fólo”, og som i følge Claus Krag kan oversettes til ”og fyrsten / på Borre / de seiershavende / siden skjulte”.

Se C. Krag. "Ynglingatal og Ynglingesaga", 1991 side 137.

Etter mitt syn bør helmingen tolkes slik at den mektige (korn)kongen på Borre - jfr de store gravhaugene der - ledet et opprør som endte med at Halfdan 2, ble tatt av dage. Deretter skjulte ”seierherrene” (dvs Borre-kongen & Co) liket av inglingen på Borre.

Så langt jeg kan se, bryter tolkningen min med de som tidligere er framsatt. Snorre vil ha det til at Halfdan døde ”sóttdaudr á Holtar og ble ”heygdr á Borró”, og forskerne følger stort sett etter i Snorres fotspor.

Ynglingatal har kun én opplysning som tilsier at en inglingekonge er hauget andre steder enn i Tjølling, nemlig denne opplysningen om at Halfdan 2 ligger skjult på Borre. Hvorfor dette avviket? Hvorfor ble ikke han – på linje med Halfdan 1 – hentet hjem og hauget i Skiringssal? Kunne et familiedynasti akseptere noe slikt?

Historiker, prof. Johan Schreiner skrev at ”en konge ble gravlagt på sin hovedgård, i centeret av sitt rike. Slik var det med Vestfold-ættens medlemmer, som Ynglingatal forteller om”.
Og riksarkivar Asgaut Steinnes mente om den tids gravskikker at ”elles er det sumt som tyder på at ynglingekongane i Norge jamnast har vorti gravlagde der som sønene og etterfølgjarane deira budde”.

Se Schreiners innlegg i ”Scandia”, 1936, side 74, og Steinnes "Husebyar",1955, side 55.

En skulle da tro at Halfdan 2’s etterfølger i Skiringssal snarest ville reise av gårde for å sette borrekongen på plass, og for å hente hjem sin drepte ”far”. Men det synes som om den neste kommandøren på Geirstad, Gudrød Gjeve, verken har sett seg tjent med å hevne sin forgjenger, eller å hente ham hjem til Skiringssal.

Hvordan skal så det forståes? Jeg tror det berodde på 1) at Gudrød innså at rollen som ”konfliktmekler” var utspilt, og 2) at han ikke var i slekt med Halfdan 2 og derfor ikke brydde seg med å få forgjengeren hauget i Skiringssal.

Strofe 32 i Ynglingatal, den tredje strofen om inglingene, er like fattig på fakta som de to foregående: Halfdan 2 bodde på Holtan i Skiringssal, men ble overfalt, drept og nedgravd i Borre. Er det rimelig å anta at Ragnvald visste så lite om sin egen oldefar?

Spørsmålet er selvsagt retorisk ment, og svaret er nei. I neste blogg skal vi se at europeiske kilder forteller at Gudrød Gjeves forfedre ikke var Halfdan 1, Eysteinn og Halfdan 2, men at oldefaren hans var Godfred 1, at farfaren var Godfred 2 og at far hans var Ragnvald 1.

.

Beowulf og "tidsformelen"

2011-01-23T10:55:00.050+01:00

Beowulf - skandinavisk heltekvad i gammelengelsk språkdrakt

”Beowulf” er et gammelt engelsk heltekvad som antas diktet av en ukjent prelat en gang på slutten av 600-tallet eller tidlig på 700-tallet. Det handler om gauterkongen Beowulfs heltmodige kamper mot uhyrer i Danmark og i Gautland. Det er bevart i et håndskrift fra ca. år 1000.
Beowulf er på hele 3183 verselinjer og det lengste diktet vi kjenner i gammelgermansk allittererende versemål. Trolig er det skrevet av en lærd geistlig på grunnlag av eldre, kortere dikt, vesentlig av muntlig, østnordisk opprinnelse. Sagnene kan ha kommet til England med de angelsaksiske erobrerne.
Diktet uttrykker implisitt et kristent syn på en hedensk fortid, samtidig som det priser den gamle heltemoralen.
For å skille navnet på diktet fra navnet på heltekongen, vil jeg heretter kalle diktet ”Beo”.

Bildetekst: Hjorten øverst på septert (brynesteinen) fra Suton Hoo er et gammelt germansk kongesymbol.

Danskekongen Hrothgar, som på dagtid residerer i den gullbelagte gildehallen Heorot*, ble på nattetid hjemsøkt av uhyret Grendel. Tid om annen steg uhyret opp fra sumpene og ”stjal” med seg søvndrukne menn fra hallen. Så mye som 15-20 mann kunne Grendel dra med seg ut i sumpene på en eneste natt.

* Heorot (OE) -> Hart (Eng) -> Kronhjort. Jfr Sutton Hoo Royal Hart. Sceptre/ Whetstone.
Kronhjort var et gammelt germansk kongesymbol. Gildehallen Heorot er også omtalt i poemet Widsith (linje 50).

Skjoldungekongen og hans beste menn var hjelpeløse i kampen mot Grendel da våpnene de hadde ikke bet på det ”pansrede” uhyret.

Redningen skulle komme fra Gautland (nå svenske Götaland), fra en ung mann som ble kalt Beowulf. Han var sønn av den høyborne offiseren Eggtheow, og moren var datter av Hredel, kongen i Gautland. Fra 12-årsalderen fikk han sin oppvekst hos morfaren.

"Beowulf" er trolig et tilnavn* gutten hadde fått fordi han var storvokst og sterk. Forleddet "beo-" står for (honning-)bie og "-wulf " for ulv. I diktet er det brukt som kjenning for ”honning-jæger”; som igjen er en kjenning for ”bjørn”. Og i følge kvadet var da også Beowulf samtidens sterkeste mann: ”sé þe manna wæs mægene strengest on þaém dæge þysses lífes”. (Beo linje 790 og 791, jfr også "Volsunga saga" kap. 5).

* Noen engelske forskere, bla Woolf og Collinder, mener at hans opprinnelige navn var Ælfhere, jfr Beo linje 2604 og 1313.

Beowulf fikk høre om de danske skjoldungenes vanskjebne, og tilbød seg å hjelpe Hrothgar.
Neste gang Grendel oppsøkte ”Hjortehallen” måtte han måle krefter med ”bjørnen”. Beowulf grep Grendel i ”armene” og rev dem av uhyret. Selv om Grendel hylende klarte å unnslippe i sumpene, var hans dager talte; han forblødde seg og døde av sårene.

Bildetekst: Beowulf river av armen til uhyret.

Deretter ble det holt et stort gilde i Heorot hvor Beowulf som takk for hjelpen mottok hærklær av Hrothgar innsatt med rent gull.

Kongens skalder brukte festlighetene til å lovprise skjoldungenes tidligere heltebragder; om den lange striden med Volsungene, og om ufreden da den falske kong Finn av Frisland drepte kong Hnæf da han gjestet Finn på Finsborg.

(Se: http://www.heimskringla.no/wiki/Volsunga_saga og http://heimskringla.no/wiki/Kampen_i_Finsborg )

Beowulf slengte Grendels avrevne armer opp på taket til gildehallen Heorot, slik at hans heltedåd kunne beskues, og beundres fra langt hold. Det var kanskje litt ubetenksomt gjort, for samtidig viste dette veien for moren til Grendel. Hun hadde hørt sønnens dødsskrik, og kom nå opp fra havet for å ta hevn. (Jfr krokodillemoren som passer ungene sine).

Om natten brøt hun seg inn i hallen og drepte og slukte mange av kongens beste menn. I all hast ble Beowulf tilkalt for å stoppe blodbadet. Den hevntørstige moren var mye større og sterkere enn Grendel, så "bjørnens" forsøk på å rive av henne armene, førte ikke frem. Tvert om; hun trakk Beowulf med seg ut i havet, og ned i sin egen hule på havbunnen.

Der fortsatte kampen, og det så mørkt ut for ”bamsen”. Men i siste liten fikk han hånd om Grendel-morens eget sverd og hugget til. Det bet på henne og hun kollapser der på havbunnen mens blodet fosser ut fra banesåret. Beowulf sperret øynene opp da han så at blodet var så sterkt etsende at det fortærte sverdet i hånden hans. Uten å nøle forlot han hulen, tok seg opp til havoverflaten og kom seg inn på tørt land.

På nytt ble han hyllet i "hjortesalen" som danskenes helt og redningsmann, og han vendte tilbake til Gautland med store gaver og takksigelser.

I kvadets andre del fortelles det om den tiden da gauterne ble truet av sveafolket, og det kom til kamper der både kongen og kongens sønn ble drept. De svenske høvdingene som nevnes på dette stedet i kvadet hørte hjemme i Ynglingeætten.

Etter en tid ble Beowulf konge over gautene og drev tilbake folket fra Svithjod. Hans helterykte holdt sveafolket på avstand og i femti år var det fred i landet.

Mot slutten av Beowulfs liv ble en drage, som i 300 år har vokter en stor gullskatt gjemt i en ”gravhaug”, ved et uhell vekket opp fra slumringen sin av en flyktende trell som uforvarende kom inn i skatthaugen på leting etter et gjemmested. Trellen klarte å flykte, men dragen lot sitt ustyrlige sinne gå utover omgivelsene. Rasende begynte den å herje og brenne på Beowulfs slott og ellers rundt på gårdene i distriktet.

Dette måtte Beowulf sette en stopper for. Han red ut mot dragen med et dusin dristige følgesmenn. Motstrittende av redsel ledet trellen dem til skattehaugen der ringer og halsbånd av gull lå spredt utover på marken.
"Bjørnen" gikk først alene inn i hulen og kjempet mot den ildsprutende ”ormen”.

Bildetekst: Beowulf gikk først alene inn og kjempet med dragen.

Men heller ikke denne gangen bet sverdet hans riktig mot uhyret. Kampen ble langvarig, og Beowulf ble såret av et dragebitt i halsen.

Da kom Wiglaf - en ung mann fra Svithjod som poeten omtaler som ”léod Schylfinga” dvs "man of the Schylfings" - ham til unnsetning. Han bar et sverd som hadde tilhørt ”opprøreren” Eanmund, skilfingerkongen Onela’s nevø, og dette sverdet bet på ormen.

Kampen endte med at Beowulf og Wiglaf delte uhyret i to, men Beowulf var da så forgiftet av dragebittet i halsen at det ble hans bane.

Før han døde, la han kongsmakta over på den unge Wiglaf, skilfinge-høvdingen, som uredd hadde kommet ham til hjelp i kampen med dragen. Mot slutten av kvadet spådde han Gautlands undergang som selvstendig rike, men først etter nye, harde kamper mellom gauterne og sveafolket.

Kvadet ender med å berette at Beowulf ble brent på bål ute på Hvalneset*. Deretter ble beinrester og aske fra Beowulfs likbål, sammen med hans våpen og krigsutstyr - og med gullskatten fra ”dragehaugen” - gravlagt i en diger, nyoppkastet kongshaug ute på havbrinken.

* I Beo omtales sjøen som hrónrade, hvalveien. Hvalneset er ikke en bestemt lokalitet, men en kjenning for et nes som stikker ut i havet.

Beo og Ynglingatal

I fortellingen om Beowulfs legendariske kamper mot de tre uhyrene, er det flettet inn episoder av mer historisk stoff. Dette stoffet gjenspeiler kriger mellom gauter og svear, daner og hadubarder på 400- og 500-tallet.

To-tre av de kongene som nevnes i Beo er skilfingerkonger som også omtales i Ynglingatal. Dette ble allerede påpekt av den danske presten og historikeren N. S. F. Grundtvig (1783-1872).
Blant dem som omtales i Beo er skilfingene ”Óhtere” og ”Eádgils”, far og sønn. Disse navnene samsvarer helt med Óttarr og Adils, far og sønn, som omtales i Ynglingatal str. 19-20 og str. 21-22.
Et annet samsvar mellom navn i de to diktene, ble påpekt av den norske historikeren P.A. Munch (1810-1863). Han påviste at navnet på Óhteres bror (Eádgils farbror); ”Onela”, var identisk med islandske ”Ále”. Og det navnet finner vi igjen i forbindelse med omtalen av kong Adils i Ytal str. 22. Der omtales Adils som ”Ála dolgr”, Áles fiende.

I følge Beo linje 2380, kriget Onela (Ále) ikke bare mot nevøen Eanmund (se ovenfor), men mot alle Óhteres sønner, inkludert Adils. Følgelig kan Ynglingatal med full rett omtale Adils som ”Ála dolgr”, Onelas fiende.

Derimot er det ingen samsvar mellom Beo og Ytal når det gjelder Óttarrs far. Han kalles i Ynglingatal for Egill, og i Beo for Ongentheóv*, dvs Angantýr. ”Att ett misstag kunnat insmyga sig under tidarnas lopp”, er i følge Walther Åkerlund 1939 side 57, ”lätt att förstå”.

*Ongentheóv er også omtalt i "Widsith", linje 31, som "weold sweum", svenskenes hersker. At både Beo og Widsith nevner svenskekongen Ongentheóv og gildehallen Heorot, tilsier kanskje at de to kvadene har noenlunde samme (skandinaviske) bakgrunn og alder?

Det er da heller ikke så viktig. Det viktige her er at det året Óhtere (Óttarr) overtok kongemakten i Svithjod, relativt sikkert kan historiseres, noe som avgjort har styrket Ynglingatals troverdighet som historisk kilde. (WÅ 1939 side 58, CK 1991 side 30).

I følge Beo linje 2986-88, ble Óhteres far Ongentheóv (Angantýr) drept en tid før gauterkongen ”Hygelac” falt i slaget mot frankerne. Den sistnevnte er omtalt av flere frankiske historikere, bl a. av den gallo-romerske biskopen Gregorius av Tours (538-595) i hans historieverk; ”Gregorii episcopi Turonensis Historia Francorum”, men der under navnet Chlochilaicus.
Det var Grundtvig som først koblet navnet Hygelac (OE) til navnet Chlochilaicus (lat.), trolig ut fra følgende resonnement:

Hygelac -> (humørløs) -> (irritabel) -> (kolerisk) -> Chlochilaicus.

Hygelacs fatale raid mot Frisia, som endte med at hans døde legeme falt i frankernes hender, er omtalt i Beo på følgende steder: 1202-1214, 2354f., 2501-2508, 2914-2919.

Den viktigste hendelsen fant sted i 522 da Hygelac raidet frankisk territorium. Han ledet en skipsflåte til Frisia og rodde opp Rhinen til det distriktet hvor stammen Haetware (Attoarrii, eller Chattuarii) holt til. Etter at Hygelacs folk hadde lastet opp skipene med verdigjenstander som de plyndret fra de lokale innbyggerne, sendte han det meste av flåten i forveien, mens han selv (og Beowulf) og noen få skipsmannskaper ble tilbake på stranden.

Der ble de overrasket av en hær ledet av Theodebert, sønn av frankerkongen Theodric (Merovinger). Hygelac og mange av mennene hans ble drept, resten ble tatt til fange.

Bildetekst: Kong Hygelac blir overraskende tatt til fange og drept av frankerne. Illustrasjon av Jean Fouquet ca 1460.

Deretter ble den delen av flåten som hadde dratt i forveien, innhentet og befridd for alt det godset de tidligere hadde røvet fra frankerne.

Det er et relativt godt samsvar mellom skildringen i Beo og skildringen av raidet hos Gregorius i “ Historia Francorum”. Han skriver:
”Danskene kom sammen med sin konge, Chlochilaichus, i sine skip inn fra havet og angrep de frankiske landområdene innenfor strendene. Der rante de innbyggerne for verdier og førte dem som fanger til skipene. Da de hadde lastet opp skipene, så vel med fanger som med verdigjenstander, begynte skipene å vende nesen hjemover til sitt eget land. Men kongen deres ble igjen på stranden hvor han – trolig i håp om mer lagelige værforhold - i det lengste drøyde ut på avreisen.

Nå som nyhetene ble brakt til Theudericus om at en hel provins var lagt øde av utlendinger, sendte han sønnen sin, Theudebertus, til regionen i spissen for en sterk flåtestyrke. Etter at de først hadde drept danskekongen, klarte de også å overmanne den danske skipsflåten. De frankiske fangene ble frigitt og alt røvet gods ble tilbakelevert”.

Hygelacs raid på Frisia er innholdsmessig bekreftet i Liber Historiae Francorum, ofte kalt Gesta Francorum, ca. 728).

Bokverket ”Liber Monstrorum” (fra åttende århundre?), gir oss følgende fargerike beskrivelse* av Hugilaicus: ”Vi har også disse ”monstrene”, menn av forbausende størrelse, slik som kong Huiglaucus, som var konge over gøterne og ble drept av frankerne. Allerede som12-åring, kunne ingen hest bære ham. De to lange beina hans ble mumifisert og oppbevart på en øy som ligger der hvor Rhinen flyter ut i havet. Der blir de vist fram som en stor attraksjon og folk strømmer til for å se dem”.

* Denne beskrivelsen kan ha vært myntet på en annen gauterkonge; på ”bjørnen” Beowulf, som jo var samtidens sterkeste mann og som kjempet sammen med Hygelac mot frankerne. (Beo linje 2501- 2508). Jfr-tradisjonen om Gange-Rolv (Rollo).

Bortsett fra i kvadet Beo og i Liber Monstrorum, er Hygelac omtalt som danskekonge, ikke som gauterkonge. Både Saxo og Snorre omtaler Hugletus / Hugleikr (Hygelac) som danskekonge. Grundtvig mente Hygelac falt i slaget mot frankerne ca år 516. Senere forskning setter året til rundt 521. Som nevnt falt Angantýr noe før Hygelac. Svenske forskere setter det årstallet til tiden mellom 516-520.
Det betyr at det nærmeste vi kommer er å anta at i år 518 ble Óttarr konge i Uppland. År 518 blir derfor det første historiske året i Sveriges historie.

Den svenske forskeren Olof Sundqvist skriver i boken ”Freyr’s offspring – rulers and religion in ancient Svea society”, Uppsala 2002, dette om enkelte konger i Ynglingatal som han mener bør betraktes som historiske: ”Independent sourses support the view that Egil, Ottar, Ale og Adils were regardet as ruler of Sweeden”. (OS 2002 side 50).

Tidsformelen

Vårt neste skritt må bli å teste Óttarrs kroningsår, 518, mot den genealogiske tidsformelen jeg i forrige blogg utledet fra Ynglingatal. (Se bloggen desember 2010 ”Tidsformelen i Ynglingatal og Háløygjatal”).

Tidsformelen ble i bloggen sammenfattet slik: ”Den genealogiske stamfaren blir født noenlunde samtidig med Kristus. Han blir konge i år 33 og regjerer fram til år 66. Da overtar sønnen kongemakten og regjerer fram til år 100. Deretter regnes tre konger pr århundre fram til de tre – fire siste forfedrene, hvor en forsøker å realitetsorientere kongenes regjeringstid”.

Ut fra formelen skulle Óttarr – som er den 15. yngling – regjere i Svitjod fra år 500 til 533.

Vi kan derfor konstatere at det her er et historisk avvik fra tidsformelen på ca 18 år. Ved første øyekast kan det synes som om 18 år er et relativt stort avvik, men er det stort nok til å avvise at Tjodolf har komponert Ynglingatal ut fra tidsformelen?

Jeg synes ikke vi kan gjøre det uten først å ha sett nærmere på konteksten. Det ser for meg ut som om Tjodolf selv, i strofene 15 og 16, gjør oss spesielt oppmerksom på at vi her må regne med noe avvik fra skjemaet.

I følge Ynglingesaga hette Óttarrs far Egill (Beo’s Angantýr) og farfaren Aun (den gamle).
Etter tidsformelen skulle deres regjeringstid falle slik ut:

Nr. i rekken / skjematisk regjeringstid / reell regjeringstid?
13. Aun …..433-466 / 433-493
14. Egill .….466-500 / 493-518
15. Óttarr ..500-533 / 518-533
16. Adils ….533-566 / 533-566

Det avviket Tjodolf gjør oss oppmerksom på er at Aun (den gamle) må ha sittet med regjeringsmakten uforholdsmessig lenge.

Snorre antyder at han allerede var 60 år gammel da han for andre gang fikk kongemakt i Uppsala, og at han deretter regjerte i 60 år til + 10 + 10 +... Vi kan vel fastslå at det er lite realisme i Snorres omtale av Auns regjeringstid.

Ynglingatal sier bare at Aun ble svært gammel. Ja, han ble så gammel, sier Tjodolf, at han til slutt levde på spedbarns mat for andre gang.

Vi kan derfor regne med at på sørlendingens "dikterskjema" fikk Aun regjere langt utover den vanlige tidsrammen, kanskje helt fram til ca 493. For å komme tilbake på skjema i år 533, er både Egills - og Óttarrs regjeringstid forkortet med 15 år.

Mer sannsynlig er det kan hende at den opprinnelige genealogien over det svenske skilfinger-dynastiet ble utformet av en hoffskald i Svithjod en gang i Vendeltid, kanskje noenlunde samtidig med de diktene forfatterne av Beo og Widsith bygger på, dvs en gang på 600-tallet.

Toneangivende forskere som Åkerlund, Baetke og Sundqvist, mener jo at Tjodolf må ha bygd på en gammelt svensk kongegenealogi* da han på slutten av 800-tallet utformet Ynglingatal.

Det kan synes som svenskeskalden har vært kjent med at Óttarrs far; Angantýr (Ongentheóv) var en reell historisk person som overtok Uppsalatronen på slutten av 400-tallet og døde 15-20 år senere.

*Se W. Åkerlund 1939 side 73 og 77, W. Baetke 1964 side 138 og O. Sundqvist 2002 side 52.

Åkerlund har pekt på at en kan forvente at en konge kunne navngi sine reelle forfedre fem /seks slektsledd bakover i tiden*. Det tilsier at "skilfinger-genealogien" må være utformet senest under kong Ingjaldr, som etter tidsformelen har regjert på slutten av 600-tallet. Han er da også den siste kongen på Uppsalatronen som er omtalt i Ynglingatal.

*Se bloggarkiv desember 2010, "Tidsformelen i Ynglingatal og Háløygjatal", og WÅ 1939 side 73 note 45.

Etter mitt syn må Aun - og alle kongene før ham - sees på som oppdiktede personer. Auns lange regjeringstid er en dikterisk tilpassing til kong Angantýrs historiske regjeringstid. Eventyret om Aun, ("Syvende far i huset"), kan derfor vurderes som en indirekte bekreftelse på at svenskeskalden kjente både tidsformelen og Angantýrs liv og levnet.

At Angantýr blir omtalt som Egill i Ynglingatal, kan vi nødvendigvis ikke belaste Tjodolf for. Det er en lang muntlig tradisjon fra slutten av 600-tallet til Ynglingatal ble nedskrevet på Island i slutten av 1100-tallet. (Jfr OS 2002 side 52). Og som Åkerlund har sagt det, ”att ett misstag kunnat insmyga sig under tidarnas lopp, er lätt att förstå”.

Konklusjon: Hvis man ut fra Beo – i samspill med frankiske historikere – kan historisere året for Óttarrs overtakelse av kongemakten i Uppsala til ca 518, passer dette både med Tjodolfs fremstilling i Ynglingatal, og med den genealogiske tidsformelen vi kan anta Ynglingatal er lestet over.

VEDLEGG

Arkeologiske funn i Uppsala og Vendel

En rekke svenske forskere har forsøkt å knytte de største gravhaugene i Uppland til de skilfingerne Tjodolf omtaler i Ynglingatal.

I boka ”Studier over Ynglingatal” Lund 1939, side 58, skriver Åkerlund om svenske forskeres forsøk på å historisere de svenske skilfingerkongene ut fra opplysninger i Beo. Spesielt refererer han synspunktene til dr.philos. Birger Nerman (1888-1971), som satte ”Auns død til slutten av firehundetallet eller senest omkring 500, Ottars død ikke senere enn til 530-540 og Adils død* ikke tidligere enn 570, eller stort sett til slutten av 500-tallet”.

*En kommentar til den svenske forskerens årstall for haugleggingene må være at vi får en urealistisk lang regjeringstid for Adils hvis han overtar kongemakten i år 525 og dør i 590. Jfr "tidstabellen" ovenfor.

Åkerlund forteller så at ”Nerman finner nu en märklig överensstämmelse däri, att i Ynglingasaga blott trenne konungar , Aun, Egil och Adils, uppgivas höglagda vid Uppsala samt att Uppsalahögarna just äro tre”.

I følge Nerman er den eldste av haugene, Odens hög, etter arkeologisk bedømmelse, fra slutten av 400-tallet, eller senest fra omkring 500.

Bildetekst: De tre kongshögerna i Uppsal. Nærmest er Västhögen (Tors hög), så Mitthögen (Odens hög) og Östhögen (Frös hög).

Den såkalte ”Frös hög” ble antatt å være fra begynnelsen på 500-tallet, og den yngste ”Tors hög”, ble datert til omkring 600. ”Nerman drager därav slutsatsen att det är fråga om resp. Auns, Egils og Adils gravhöger, varav följer, att Snorres uppgifter äro riktiga”.

Som vi ser mangler det her en konge i slektskjeden; Ottar. Av Ytal strofe 19 framgår det at han ble drept av danskekongens jarler og at liket ble lagt ut på en høyde i Vendel slik at levningene kunne spises av fuglene. Snorre mente det dreide seg om Vendel i Nord-Jylland, og skriver at etter dette ble Ottar kalt ”Vendelkråka”. Eldre historikere har gitt dette tilnavnet til Ottas far; Egill.

I Vendel i Uppland fins det en stor gravhaug som på 1600-tallet lokalt ble omtalt som "Ottarshögen”.
Arkeologene har vist at Ottashögen er bygd etter samme lest som Uppsalahögarna.
Etter Nermans synspunkter kunne Ottars død settes til omkring 530,* og ut fra datidens forskning kunne Otterhögens alder settes til den tiden.

*Sune Lindqvist satte Ottars død til senest en gang på 530-tallet.

Oluf Sundqvist ser ikke bort fra at Snorre kan ha feilet når han i Ynglingesaga kobler Ottars død til Vendel i Jylland. ”Vendli” kan også peke tilbake til Vendel i Sverige. Gravhaugen ble trolig kalt Ottarshögen før kunnskapen fra Snorres Heimskringla var tilgjengelig. Dessuten var/er det gammel tradisjon at innbyggerne i Vendel omtales som ”vendel kråkor”.
"Ynglingatal just mentions that Ottar died in Vendil. It could refer to a place in Uppland as well as in Danmark".(OS 2004 side 150).

En ny gjennomgang av funnmaterialet i Östhögen (Frös hög) og i Västhögen (Tors hög), hvor bla nye C-14 dateringer er gjennomført, viser at gravhaugene nok er av noe yngre dato enn det man antok 1930-årene. Östhögens tilblivelse settes nå til tiden mellom 550 og 600, og Västhögen til en gang mellom 575 og 625. (Se John Ljungkvist: ”Uppsala högars datering” published i Fornvännen 2005).
Midthögen (Odins hög) er fortsatt verken utgravd eller oppdatert.

Ottarhögen i Vendel dateres etter dagens forskning til tidlig Vendeltid, dvs til årene 550-600.
Olof Sundqvist advarer mot ukritisk å henge seg på de eldre svenske forskernes iver etter å fordele de ”historiske” ynglingekongene i gravhaugene i Uppland. Han peker på at bortsett for årstallene for Egils død, må årstallene for de andre kongenes bortgang – og for gravhaugenes alder – behandles med forsiktighet: ”Today, scholars treat these sources and datings with caution”.(OS 2004 side 50).

Bildetekst: Ottarshögen i Vendel. Fra "början av vendeltiden".

Det er likevel slik at C-14 dateringer på langt nær er så sikre som vi tidligere har antatt. I boggen "Arkeologi i Nord" for mars 09, skriver konservator Nils-Arne Stylegar om oppdateringen av Karmøyskipene som den danske forskeren Niels Bonde gjennomførte i 2009 ut fra årringemønsteret i trevirket:
”Grønhaugskipet viste seg å være vesentlig eldre enn tidligere antatt. De siste 15 årene har man med utgangspunkt i en C14-datering antatt at det var fra 900-årene, kan hende fra omkring 950. Men analysene har vist at skipets tømmer ble felt en gang like etter 720”.

Når en C-14 datering kan oppnå en feilmargin på 200 år, viser vel det at diskusjonen om hvem av ynglingekongene som ligger gravlagt i hvilken av ”högene” ved Uppsala og Vendel, neppe er avsluttet.

Bildetekst: Skalunda hög i Västergötland. Birger Nerman mente den "mest sannolikt" var Beowulfs gravhaug.
Haugen er ikke utgravd.

Bildene forstørres hvis du klikker på dem.

Tidsformelen i Ynglingatal og Háløygjatal

2010-12-19T09:51:00.020+01:00

Fins det en skjult tidsformel i Ynglingatal og Håløygjatal?

Det er knapt noe spørsmål i nordisk middelalderhistorie som har engasjert norske, svenske og tyske forskere mer enn forståelsen av Ynglingatal. Det vi i denne bloggen skal se på er om det likevel fortsatt kan avdekkes skjulte sider ved diktes konstruksjon. Fins det f.eks en skjult ”tidsformel” som kan fortelle oss at Tjodolf må ha ment at "Aun den gamle" levde midt på 400-tallet?

I prologen til ”Heimskringla” skriver Snorre: ”Thjódólfr inn fródi ór Hvini var skáld Haralds konungs ins hárfagra. Hann orti kvædi um Rögnvaldr konung heidumhæra, that er kalla Ynglingatal. Rögnvaldr var sonr Óláfs Geistadaálfs, brodur Hálfdanar svarta. Í thvi kvædi eru nefndir thrír tigir langfedga hans ok sagt frá dauda hvers theira ok legstad.”
Den siste linjen har Anne Holtsmark oversatt slik: I det kvedet er det reknet opp tretti av forfedrene hans, og fortalt hvordan hver av dem døde, og hvor de ligger gravlagt.

Hva er årsaken til at Snorre skriver tretti forfedre, når diktet kun nevner tjueseks? I følge Ynglingatal er Rögnvaldr vitterlig den 27. yngling.

Kvadet, som er diktet i det enkle versemålet ”kvíduháttr”, er på 368 linjer og ble i Finnur Jónssons utgave av 1912 fordelt på 38 strofer. Enkelte forskere, slik som Walter Åkerlund, foretrekker å dele kvadet inn i 90 helminger; halvstrofer, på fire linjer.

I bloggen ”Inglingene i Ynglingatal”, oktober 2010, konkluderte jeg - som Åkerlund og Baetke - med at Tjodolf hadde podet en innflyttet dansk slektsgren, ”inglingene”, på den gamle, upplandske kongestammen; ”skilfingerne”. Dette hadde kvinesdølen gjort noe mer troverdig ved å la den siste kongen av skilfinger-ætten, Áleif (Oluf), nr 21 i kongerekken, framstå som konge i Värmland. Derved ble spranget fra Uppland til Vestfold halvert.

For oversiktens skyld kan kongene i Tjodolfs genealogi framstilles slik:
27 ynglinger = 21 skilfingere + 6 inglinger
Som nevnt var de seks siste kongene på Tjodolfs ætteliste, inglingene, trolig av dansk herkomst, men etter hvert ble de vel, likesom våre dagers kongefamilie, så norske som noen.

Kongehuset Inglingene så slik ut:
Halfdan 1 -> Øystein -> Halfdan 2 -> Gudrød -> Olaf -> Ragnvald.

Når kom inglingene til Norge?

Forskernes forsøk på å tidfeste Halfdan 1.’s regjeringstid har vist seg å være svært vanskelig. Det meste har vært ren gjetning, og da vanligvis basert på hvem av kongene som lå gravlagt i hvilken gravhaug i Vestfold.

Den samme øvelsen har også svenske forskere flittig bedrevet, men da har det dreid seg om hvilke ”skilflinger-konger” som var hauglagt hvor i Uppsala eller Vendel. Verken i Norge eller i Sverige har denne arkeologiske framgangsmåten gitt overbevisende resultat. Se C. Krag 1991, side 240-244.

Bildetekst: Gravhaugene ved Gamla Uppsala. De tre største kalles Kungshögerna. Er Fjolne hauglagt i en av dem?

Jeg tror det vil være mer fruktbart å nærme seg tidsangivelser i Ynglingatal fra en annen kant. La meg likevel først få understreke at "min" tilnærmingsmåte ikke bidrar til å ”historisere” de gamle sagnkongene; Aun den gamle blir ikke mer autentisk enn før. Det vi kanskje kan avdekke er når Tjodolf – så omtrentlig - mente Aun var konge i Svithjód.

Den grunnleggende hypotesen er følgende: Ynglingatal er konstruert etter en regel om generasjonenes gjennomsnittelige aldersforskjell. Siden kvadet framstiller en genealogi, vil aldersforskjellen være den samme som generasjonenes regjeringstid, og det er det som er interessant i vår sammenheng; hvor lenge satt en "gjennomsnittlig" Yngling med regjeringsmakten?
Vi kan finne den gjennomsnittlige regjeringstiden dersom vi kan ”historisere” den første – og siste yngling. Når levde Fjölnir? – og når levde Rögnvaldr?

Ragnvald - den siste ingling

Jeg tror at bl.a. prof. dr. Johan Schreiner,* har pekt på det riktige når han antok at Ragnvald var den kongen som deltok i slaget i Hafrsfjord under tilnavnet Kjotve (Kjukken). Det er fortsatt omdiskutert hvilket årstall slaget stod, men så å si alle kan vel enes om at det ble utkjempet en gang i tiden mellom 870 og 900. Skal vi velge det mest sannsynelige årstallet, må det bli år 885.
*Jfr Johan Schreiner: ”Scandia: tidsskrift för historisk forskning” 1936, side 64-88.

Fjolne - den første yngling

Spørsmålet blir da: Når tid regjerte Fjolne, den første yngling? Eller rettere sagt: Hvilken tidsepoke valgte Tjodolf å sette Fjolne inn i? Har dikteren lagt fra seg spor om hvordan han tenkte? Ja, jeg tror det.

Kvinesdølens oppdragsgiver, kong Ragnvald - som jeg mener hadde tilnavnet Hedningehård - var sønn til Olaf Geirstadalf Gudrødsson. Olav Geirstadalf var ute i Europa, og i senere islandske kilder, også kjent under navnet Olaf Kvite Gudrødsson; tilnavnet Kvite må han ha fått fordi han var døpt i troen på Kvitekrist.
Mitt utgangspunkt er derfor at både Olaf og Ragnvald var bekjennende kristne, døpt av den misjonerende, keltiske munkeorden med utspring i klosteret på Iona. Olaf Kvite er i irske annaler kjent som en betydelig norsk konge i Dublin.

Et slikt kongedynasti velger selvsagt ikke en hedning til hoffskald*. Også Tjodolf kunne mer enn sitt fadervår. At han sener, etter slaget i Hafrsfjord, fraskrev seg sin kristne tro, er for så vidt forståelig og menneskelig. (Jfr Håkon den godes bloting hos inntrønderne). I valget mellom å bli drept, eller å forsake kristendommen - og bli Harald Hårfagres hoffskald - valgte han det siste.

Men det satte han i en alvorlig lojalitetskonflikt når han senere diktet om Haralds forhold til Ragnvald; noe som tydelig går fram av strofene i Hafrsfjordkvadet. Der gjør han det kunstgrep at han lar alle hovedpersonene i slaget opptre under ”dekknavn”. Slik slipper han å "sverte" sin tidligere arbeidsgiver og sitt dikteriske hovedverk; Ynglingatal. For det kvadet sluttet jo nettopp med at Tjodolf gir Ragnvald de beste kjennenavn han vet "under himmel blå".

*Dette har historiker, professor Claus Krag, i studien ”Ynglingatal og Ynglingesaga”, 1992, på en indirekte måte, gitt mange eksempler på. Jeg skriver ”indirekte” fordi han mener at Ynglingatal er så gjennomsyret av skolert, europeisk tankegods at diktet ikke kan være komponert av Tjodolf fra Kvinen på slutten av 800-tallet, men må være skrevet av islandske historikere (”frode menn”) tidligst på slutten av 1000-tallet. Det er likevel slående at de eksemplene han viser til – bortsett fra de euhemeristiske - var den keltiske misjonskirkens skolelærdom allerede tidlig på 700-tallet. Se bloggarkiv mai 2010, ”Euhemerisme i Ynglingatal”.

For Tjodolf må det ha vært vel kjent at Juleevangeliet; Luk. 2.1, begynner slik: ”Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall”.
Lukas historiserer Jesu fødsel ved å tidfeste hendelsen til keiser Augustus’ regjeringstid.
Tjodolf bruker nøyaktig det samme grepet når han begynner slik:
”Sanne fikk - i Frodes gård – Fjolne det ord, at han var feig*: den vindløse våg i hornet, skulle ende sjøkongens liv”. (*feig = som snart skal dø. Se ”Snorres kongesagaer”, 1981, side 20).

Slik Augustus' navn settes først i Juleevangeliet, settes Frodes navn først i Ynglingatal. Noen lignende "forbigåelse" av kongeemnenes navn forekommer ellers ikke i diktet.
”Alle” visste hvem keiser Augustus var, men hvem var Frode?
I Snorres Ynglingesaga omtales Frode som ”Fred-Frode i Lejre”, noe han trolig hadde tatt fra historikeren Are Torgilsson Frode som allerede hundre år tidligere talte om Fjolne på følgende måte: ”Fjolnir, sá es dó at Fridfróda”. (Fjolne; han som døde hos Fredfrode).

Slik Jesus fødsel blir tidsfestet til keiser Augustus tid, blir Fjolnes liv tidfestet til kong Frodes tid. Og danskekongen Frode er omtalt i flere andre kilder. Når romerne talte om ”Pax Augustae” (Augustus-freden) talte nordboerne om "Frode-freden", og i følge Snorres "Prosa-Edda" skal det være samme tidsperiode det snakkes om i begge tilfeller. (Se ”Grottesangen” på norske Wikipedia).

Bildetekst: Frode hadde en tryllekvern som kunne male alt hva han ønsket; gull, fred, lykke osv. Av kong Fjolne i Svithjód fikk han to jotunkvinner Fenja og Menja, som dreide kvernen for ham. Det var de som kvernet den sagnomspunne Frode-freden.
Illustrasjon av Carl Larsson.

Etter slaget i Teutoburgerskogen i år 9 e Kr, trakk Augustus sine legionærer tilbake til vestsiden Rhinen. Det la grunnlaget for langvarig fred – og et blomstrende handelssamkvem - mellom germanere og romere.

Også i astrologisk forstand var tiden omkring Kristi fødsel et viktig tidsskille. Solens ”vårpunkt”, som i ca 2000 år hadde beveget seg i stjernebildet ”Væren”, flyttet da over til stjernebildet ”Fiskene”.
Denne skjellsettende hendelsen ble i den gresk-romerske verden oppfattet som inngangen til en ny og fredelig æra på jorden. Den gamle verden dør, en ny verden blir født. (Jfr bloggarkiv januar 2010; ”Mithras oksedrap”).

Genealogisk tidsformel

Hvis vi aksepterer indisiene på at Tjodolf var kristen, kan vi summarisk fordele de 27 generasjonene i Ynglingeætten på 900 år. Avstanden mellom hvert tronskifte blir da 33,3 år, dvs. nøyaktig tre konger pr århundre.
La oss så anta at Tjodolfs utgangspunkt var at stamfaren Fjolne – på linje med Kristus - ble født helt i begynnelsen av vår tidsregning, og at han regjerte i Svithjód fra år 33 til år 66. Deretter fulgte 20 perioder med dynastiet Skilfingere på den upplandske kongetronen.

Den genealogiske tidsformelen kan da sammenfattes slik: Stamfaren blir født noenlunde samtidig med Kristus. Han blir konge i år 33 og regjerer fram til år 66. Da overtar sønnen kongemakten og regjerer fram til år 100. Deretter regnes tre konger pr århundre fram til de tre – fire siste forfedrene, hvor en forsøker å realitetsorientere kongenes regjeringstid.

Vender vi tilbake til vårt tidligere spørsmål om Aun den gamle, som er den 13. ynglingen, må han, etter ”formelen”, ha regjert i Uppsala rundt midten på 400-tallet. Skjematisk kan vi også notere at den første ”danske” inglingen, Hálfdan, overtok styre og stell i på Geirstad i Tjølling på 730-tallet.

Det tilsier igjen at Inglingedynastiet hadde regjeringsmakt i deler av Sør-Norge fra ca 733 til ca 885; dvs i ca 150 år. De siste generasjonene kan rimeligvis gis en mer realistisk tidsangivelse. Alle frie menn hadde f eks etter Gulatingsloven plikt til å kjenne sin familie bakover i fem slektsledd, fordi det var egne lovtolkninger i saker mellom familiemedlemmer (frendebøter, ol.). (Jfr WÅ 1939, side 73, merk spes. note 45).

Sjablongmessig kan vi notere de første inglingenes regjeringstid slik:
Halfdan 1 (733-766) -> Øystein (766-810?) -> Halfdan 2 (810-?) -> Gudrød (?) -> Olaf (?) -> Ragnvald (?).
Annaler fra irske og frankiske samtidskilder kan hjelpe oss med å tidsbestemme regjeringstiden for de siste inglingene. Det kommer jeg tilbake til i bloggen for januar 2011.

Var tidsformelen svensk eller engelsk?

Noen av dem som har forsket på Ynglingatal, spesielt Walter Åkerlund, mener at Tjodolf bygde diktningen om de svenske ynglingene – skilfingerne – på eldre, svenske sagn. Han hevder at Tjodolf ”otvivelaktig har häft svenska sägner, ja, rentav kväden att bygga på". (WÅ 1939 side 77).
Slike synspunkter åpner for at tidsformelen vår kan stamme fra slutten av ”vendeltiden”, en tid med tette engelsk-svenske forbindelser – noe som blant annet er synliggjort i de relativt like ”duck-hjelmene” fra Vendel og Sutton Hoo. (Se bloggarkiv februar 2010; ”Mithras lue og hjelmene fra Vendel og Sutton Hoo”).

Dersom Åkerlund har rett i at Ynglingatal er skodd over en lest av eldre ”svenska kväden”, behøver ikke Tjodolf nødvendigvis ha kjent til noen genealogiformel. Med bakgrunn i vår tidligere ”klipp og lim” argumentasjon*, ville hans eventuelt manglende kjennskap til tidsformelen ikke hatt merkbart innvirkning på kvadet. (*Se bloggarkiv oktober 2010; ”Inglingene i Ynglingatal”).

Mest sannsynlig er det likevel at Tjodolf, så vel som ”vendelkongene”, kjente tidsskjemaet som skulle brukes ved konstruksjonen av en kongelig genealogi. En nærmere studie av diktet Háløygjatal styrker en slik formodning.

Háløygjatal

Mye tyder på at også Øyvind Skaldespiller kjente ”genealogiformelen” da han diktet Háløygjatal (ca 985). Det er allment akseptert at skaldespiller’en brukte Ynglingatal som modell for sitt diktverk. Men fordi Håkon Jarl i historisk tid levde ca 100 år senere enn Ragnvald Hedningehård, kunne han ikke bruke Ynglingatal ureflektert. Det viser han ved å gi Håkon Jarl 29 forfedre, tre fler enn de 26 kong Ragnvald i Ynglingatal ble tilgodesett med.

Denne ”tilføyelsen” velger han å gjøre i forkant. Han lar de tre første stamfedrene komme fra "gudeverdenen"; Odin, Njord og Yngve-Frøy.

Bildetekst: Håkon Jarl i betenkt positur. Ser han sitt endelikt i jordhulen under grisebingen?

En – eller flere - av disse gudene har seksuell samkvem med jotunkvinnen Skade*. Hennes avkom var Sæming; den første jarlen (skattfærir = skattebringer).

* Snorre oppgir i Ynglingesaga kap. 8 at jotunkvinnen Skade først var gift med Njord, men så gikk hun lei av samlivet og forlot ham. Deretter fikk hun flere sønner med Odin, og en av dem var Sæming.

Men i prologen til Ynglingesaga skriver Snorre at Sæming var sønn av Yngvifrey. Det samme farsforholdet oppgir Snorre i den separate prologen til ”Olav den helliges saga” hvor han skriver at ”Sæming sies å være sønn av Ingunarfrey Njordsson”. Jfr Gro Steinsland: ”Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi” side 116-118. (GS 1991).
Forvirringen minner unektelig om forløpet til det bibelske ”juleevangeliet”. Jomfru Maria, gift med Josef, ble unnfanget av Den hellige ånd og fødte sønnen Jesus Kristus; Guds enbårne sønn. Avhengig av ulike sammenhenger, omtaler Bibelen alle tre - Josef, Den hellige ånd og Gud - som Jesu far.

Hvor kan så Øyvind Skaldespiller ha fått kjennskap til en middelaldersk, genealogisk tidsformel?
Så vidt jeg kan se er det to muligheter; enten har han fått tradisjonen overlevert fra skaldekretsen etter Tjodolf fra Kvinen, eller så har han fått den fra en angelsaksisk hofftradisjon.
Øyvind var i yngre år (fram til 960), hoffskald for kong Håkon den gode, som hadde fått en kristen oppvekst ved kong Aethelstans hoff i England. Kong Aethelstan hadde gjennom en årrekke oppfostret unge sønner fra fyrstehus over hele Europa. Hos ham lærte de statsmannskunst, militær ledelse og politisk strategi. Der fikk de også en bred allmennutdannelse, blant annet ved det berømte klosteret ved Glastonbury i Wessex.

Slik kulturelle forbindelser har det trolig også tidligere vært mellom Vendel i Uppland og Wessex i England, kanskje så tidlig som på 600-/ 700-tallet. ( Jfr likheten i funnene fra Sutton Hoo og Vendel). Det sannsynliggjør at genealogiformelen opprinnelig kom fra det kristne England til Norden.

De islandske middelalderhistorikerne, med Are og Snorre i spissen, kjente både Ynglingatal og Háløygjatal, men de kjente tydeligvis ingen genealogiformel. Innledningen i Háløygjatal forledet dem til å tro at også Ragnvald opprinnelig var den 30. yngling. Følgelig antok de at de tre første strofene i Ynglingatal - strofene som skulle fortelle om hans tre stamfedre fra ”gudeverden” - på et vis var kommet bort. Det må være årsaken til at Snorre skriver om Ragnvalds tretti forfedre, selv om diktet kun nevner tjueseks? (Jfr innledningen ovenfor).

Prof. Gro Steinslands doktoravhandling fra 1989: ”Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi - en analyse av hierogami-myten i Skírnismál, Ynglingatal, Háløygjatal og Hyndluljód”, synes i store deler å bygge på den samme grunnleggende misforståelsen. Men, som Walter Baetke krystallklart har påpekt; det fins ingen førkristen hierogami-myte i Ynglingatal! (WB 1964 side 69 ff).

Derimot fins det kristne hierogami-myter både i Evangeliet etter Lukas (kap.1:35) og i Háløygjatal. (str. 3 og 4). Se bloggarkiv september 2010: ”Kongeideologi i Ynglingatal”.

Landa og Lunde

2010-11-10T15:38:00.075+01:00

Med London som forbilde ...

-sørvestlandske marinebaser før 900-tallet

Snorres forteller i Ynglingesaga kap. 48, at ”ynglingekongen” Godrødr enn gofugláti drepte kong Harald Granraude (rødskjegg) i Agder, for deretter å gifte seg med Åsa, datteren hans. Mye taler for at Gudrød så satte Olaf Geirstadalv, til å styre kaupangen i Gjerstad mens han selv flyttet til Agder og tok styringen på Harald Granraudes gamle kongsgård; Sånum i Halse.

I følge Gautreks saga var kong Vikar, Haralds far, “konung yfir Agdir allar ok Jardar“. Sagaen forteller at han ble sveket og drept på "Vikarsholmen", trolig siktes det til Vikarøya utenfor Gjerstad i Tjølling. Jeg har tidligere valgt å kalle Vikars gamle kongeriket ”Sørvestriket”. (Jfr bloggarkiv september 2008, ”Sørvestrikets historie").

"Tvillinggårder"

Ynglingekongenes militære maktsentra i Tjølling må ha vært lokalisert til gårdene Huseby og Lunde. ”Tvillinggårder” med de samme to gårdsnavnene finner vi igjen på Lista og på Hundvåg i Stavanger. Trolig kan vi også spore en bortkommen tvilling ved den gamle kongsgården Årstad i Eigersund. Den storslåtte Lundarviga, som nesten deler Eigerøya i to, er en sterk indikator på at øya en gang har hatt navnet Lundeøen. At gården på den andre siden av (Eiger-) sundet heter Husabø er gammelt og velkjent.

Forskjell og sammenheng mellom tvillinggårdene lunde og huseby blir et sentralt tema i denne bloggen.

Etter mitt syn var Geirstadir hovedresidens for de norske ynglingekongene i Vestfold. Men, skal vi tro det, må vi først løse et problem dr. philos. Asgaut Steinnes’ har gitt oss i studien ”Husebyar” (1955); nemlig at ingen steder med gårdsnavnet huseby har hatt status som kongelig hovedresidens. Fins det da et unntak fra regelen? Eller er det slik at Steinnes delvis har feiltolket husebyfunksjonen? Jeg tror svaret på det siste spørsmålet er ja, og skal prøve å begrunne hvorfor. (AS 1955 side 221)

Slik jeg ser det lå ikke forutsetningene til rette for at Steines, i tilstrekkelig grad, kunne snevre inn den funksjonen husebyene egentlig representerte. Selv om han på 1950-tallet lå milevis foran andre norske historikere og navnegranskere, sørget vel den allment aksepterte historieforståelsen for at ”grenseflyttingen” hans stoppet opp alt for tidlig.

I studien ”Utskyld” Hist. Tidsk. 1952, fremstiller han husebyene i Sørvest-Norge som kongelige veitsle- og administrasjonssentra. Men etter hvert – og med blant andre den svenske forskeren Elis Wadsteins medvirkning - innså han at husebyene også var steder med sterkt militært tilsnitt. (AS 1955 side 10).

Steinnes gikk likevel aldri bort fra å vektlegge husebyen som distriktets administrasjonssenter. Huseby var det stedet som huset kongen og hans følge når de reiste rundt i landet og tok veitsle. Ombudsmannen, og hans lille faste hæravdeling på husebyen, hadde som primæroppgave å kreve inn skatt fra bøndene i distriktet. Skatten var hovedsakelig i form av naturalia som kongen og hans hird fortærte når de gjestet husebygården; tok veitsle.

Steinnes konkluderte derfor med at husebygårdene primært var kongsgårder av "andre rang”

Bildetekst: Huseby på Hundvåg ligger høyt og fritt.

Det forhold at Steinnes klarte å sannsynliggjøre at husebygårdene hadde en delfunksjon som fast ”her lægre”, var likevel et stort steg i riktig retning.

Det som hele tiden gnaget i bakhodet hans må ha vært den tids allmenne forståelsen blant arkeologer og middelalderhistorikere om at ”steinrøysa oppe i nord” umulig kunne ha råd til å utruste og brødfø stående militære styrker. Hvor på Sørvestlandet fins sporene etter de store kornåkrene, etter de kultiverte slåtteengene, eller storbøndenes høyløer og vinterfjøs? Vi finner knapt spor av småskala jordbruk og dyrehold. Så for Guds skyld; fremstill den faste hærstyrken så liten som mulig!

Vi kan nok smile av en slik innstilling, men må da ha i mente at Illerupfunnene først ble kjent på 1990-tallet, og at det tar sin tid å fordøye fakta. Femten år senere sitter fortsatt de fleste historikerne i sine parnasser og nekter for at Illerup har noe med norske forhold å gjøre. ”Museumsbestyrere” vil aldri klare å kvitte seg med foreldede tankegods. Slik minner de om pavens kardinaler som nektet å se i Gallileo’s kikkert.

Landa - Landir - Londum

Forståelsen for at det på 700-800-tallet var husebygårder med fast militært tilsnitt, fikk Steinnes til å undres over hvorfor det var så få husebyer i Sørvest-Norge. Mens det i resten av landet var bort imot 50 husebyer (i Sverige nesten 70), var det i Sørvestrikets interessesfære kun fire. Foruten husebyen i Tjølling var det husebyene på Lista, i Egersund og på Hundvåg. Han stilte seg derfor spørsmålet: Kan det være ”skjulte husebyer” i sørvest? Husebyer som seiler under et annet flagg?

Følgelig gikk han gjennom navnene til gårder som lå i nabolaget til kongsgårder som han visste var i bruk på Harald Hårfagres tid. Til sin undring fant han på 11 steder nabogårder som hette Landa eller Lande.

Landa av gno *landir, flertall av land. *landir blir i dativ landum (londum?). Navneformen Lande er i noen tilfeller dativ entall; Landi (f eks Lande i Kvinesdal), i andre tilfeller i dativ flertall; Landir (kasus ukjent). De gårdene som i denne sammenhengen var intressante for Steinnes, var kun gårder som i gammel tid hadde navn i flertallsformen Landir

Landa-gårdene var:

1) Landa i Tune, Østfold, knyttet til det gamle kongesetet Alvheim.

2) Lande i Halse, Vest-Agder, knyttet til kongsgården Sånum/Hogganvik.

3) Landa i Finnøy, Rogaland, knyttet til kongsgården Hesby (Hestbær).

4) Londo i Karmøy, Rogaland, knyttet til kongsgården Avaldsnes.

5) Landa i Vats, Rogaland, knyttet til Eike.

6) Landa i Kvinnherad, Hordaland, knyttet til historiske ”Kvinnum” (Hjelmeland?).

7) Landa i Halsnøy, Hordaland, knyttet ti Tofte/Fjelberg.

8) Landa i Fitjar, Hordaland, knyttet til kongsgården Fitjar.

9) ”Landir” i Bergen Hordaland, (Landås) knyttet til kongsgården Årstad (Ålreksstad).

10) ”Landir” i Kinn, Sogn og Fjordane, et bortkomment gårdsnavn knyttet til gården Bru.

11) Lande i Ørskog, Møre og Romsdal, knyttet til storgården Sjolt (Sjøholt).

........

12) Lye (af ”Lyeslondum” 1299) Time i Rogaland, ved det gamle tingstedet Lye.

13) Landa i Forsand, Rogaland, bosetning fra tidlig romertid og fram til frankertid ca 550.

De to siste gårdene har jeg føyd til listen.

I følge Norske Gaardnavne har flere av de 13 landa-gårdene tidligere vært kalt "af Landum/ i Londum”; nr 1,2,6,10 og 12.

Steinnes var overbevist om at de 11 gårdene hadde fått navnet sitt fordi de hadde en spesifikk funksjon i forhold til kongsgården. Han festet seg da spesielt ved at det i Harald Hårfagre saga kap. 1, blir sagt om Alvheim-kongen Gandalf at han ”sat i londum med sin her, og var meint å fara over fjorden til Vestfold”.

I Snorres Kongesagaer utg.1979, blir londum oversatt til stedsnavnet Londe (*), og i fotnote forklart som *visstnok Vesterøya på Hvaler. Steinnes tolket derimot Snorre slik at stedet måtte være Landir i Tune, gården som er ført opp som nr 1) på lista ovenfor. (Se Asgaut Steinnes: "Alvheim", Hist. Tidsskr. xxxv 1951, side 389 ff).

Videre understreket han at utsagnet ”ser ut til å innehalda eit historisk faktum: at det let seg gjera å sitja med ein her i Londum”. Så viser han til det danske Trelleborg-anlegget og spør ”om det kanskje nettopp er eit sovori føremål Landir-gardane fyrst og fremst har vori nytta til”?

Vi må igjen understreke at landagården var nabogården til selve kongsgården; gården hvor kongen tok veitsle. De er derfor svært sannsynlig at Steinnes har rett når han hevdet at Landir -> Londum var betegnelse på en mer eller mindre rendyrket militærforlegning. Tanken hans var at ”dei grovare herfolka har vorti lagde i et særskilt lægr utfor sjølve kongsgarden”. (AS 1955 side 219).

Ved å påvise rene garnisonssteder i Sørvest-Norge, flyttet Steinnes nok en gang grenser i norsk historieforståelse. For på sin lavmælte måte viste han oss at på elleve landa’er var det stasjonert faste styrker utover kongens hird. Dette var ikke mobiliseringssteder for en bondehær, men et ”herlæger” for profesjonelle soldater.

Steinnes skilte noe på funksjonsområdene for huseby- og landagårdene. Han holt fast på at distriktets ombudsmann residerte på husebyene, men ikke på landagårdene. Dessuten mente han at det var et tidsskille mellom systemene. Grovt sagt mente han at ”husebysystemet” i Norge - etter svensk mønster - ble innført av de norske ynglingekongene en gang før slutten av 700-tallet, og at ”landasystemet” først ble etablert på 900-tallet av Harald Hårfagre. (AS 1955 side 223 ff).

Selv sitter vi på Steinnes skulder og kan skue utover et historisk landskap som var skjult for ham. Vi kan derfor se at Steinnes’ historiske - og funksjonelle grensedragning mellom huseby- og landafunksjonen ikke vil bli stående som den endelige.

I perioden mellom 1980 og 1994 ble det foretatt arkeologiske utgravinger på Landa i Forsand; nr 13 på lista vår. Stedet hadde vært bebodd sammenhengende fra ca 1500 f. Kr til ca 550 e.Kr. I tiden før landsbyen ble forlatt, bodde det på det meste 250 mennesker på stedet. Og opp gjennom århundrene var det satt av spor etter flere hundre bygninger. Noen av de sist oppførte ”langhusene” var svært store. Etter mitt syn var de 100 fot lange, ”skipsformede"

bygningene bygd som kaserner for marinesoldater. (Jfr Trelleborg og London).

Bildetekst: Kaserne på Trelleborg. Den minner om et hvelvet skip.

Utgravingene på Forsand slår på flere steder bort beina under Steinnes tese om at landirsystemet hadde spredt seg fra Østfold til Romsdalen i Harald Hårfagres regjeringstid. For ”landsbyen” på Landa i Forsand har ligget øde etter emigrasjonstiden på 500-tallet. Stedet har etter alle solemerker vært en militærbase. Men den basen ble etablert i romertiden og har ikke senere vært i bruk. Se "Vikinger i romertid", bloggakiv oktober 2009.

Dette faktum bryter med Steinnes tidslinje, og gir oss et helt nytt utgangspunkt: Landa-gårdene i Sørvest-Norge reflekterer militær basevirksomhet i romertiden, dvs i den tiden vikingskipene (20-sessene) ble rodd av åremenn.

Påstanden er tilsynelatende alt for bastant. En kan jo spørre seg: Kan ikke nyetablerte militærbaser fra frankertiden, dvs den tiden skipene ble utrustet med seil, også fått navnet Landa? I så fall kan jo mange av navnene på de 13 opplistede landagårdene likevel stamme fra Harald Hårfagres tid.

Skal vi finne svaret på dette, må vi først ta en liten omvei og bringe på det rene hva som var forskjellen på en landa og en huseby i romertiden.

Huseby

Det største antall husebyer ligger i Sverige. Arnestedet for husebyene er i følge Steinnes det gamle kongedømmet i Uppland (Svithjód), hvor husebyordningen hørte nøye sammen med herredsinndelingen, slik at det i hvert herred - som de kalte "hund", pl. hundare - ble anlagt én huseby.

Det svenske ”folklandet” Tiundaland var delt inn i ti hundare (egentlig Tihundareland). Et annet folkland, Attundaland, var delt inn i åtte hundare, osv.

Steinnes pekte også på at sjefen på husebyen ble kalt hund, og at han viste sin rang ved å bære merket av en hund (canis), eller et hundehode, på hjelmen sin. En slik heraldiske figur ble valgt ut fra navnelikheten mellom distriktsnavnet hund og dyrenavnet hund. Ordenes ulike etymologi ble ikke vektlagt. Se A. Steinnes: ”Hundekongen”, Hist. tidsskr. 1957 side 319 f. (Jfr "Hundekongen på Jæren", bloggarkiv oktober 2009).

Jeg har ikke registrert at Steinnes i sine studier har stilt spørsmål om hva som var bakgrunnen, etymologien, for herredsnavnet hund. Det skyldes kanskje at forklaringen først er framkommet i ettertid. (Jfr Eivind Vågslid: Stadnamntydingar III, Oslo 1979, side 97, eller se bloggarkiv september 2008; "Stavangers eldste historie", note 16).

Den upplandske herredsinndeling i hund stammer etymologisk fra tallet *hund = 100. Endelsene -re (no) eller -rad (sv) stammer fra gno *rada = tall/ rekkefølge. Jfr norr. hariraida, -> hær-rada -> herred (hærtall). I Uppländ var størrelsen på hærtallet = 100.

I historieverket ”Germania”, kap. 6, forteller Tacitus at hvert germansk distrikt stilte med 100 soldater, nummerert fra 1 til 100. Nummeret viste soldatens plass i hierarkiet, dess høyere nummer, dess høyere senioritet. Den som var nummer 100, var kommandør. (Hariraida = hær-rekkefølge).

De ”uppländska folklanden” har systematisk blitt delt inn i herreder som alle var store nok til å stille med hundre profesjonelle soldater, noe som tyder på at oppdeling og organisering i hundare primært var en militær forordning. Naturgitte grenser mellom bygdelag kan i mindre grad blitt vektlagt.

Soldatene ble forlagt på hundets huseby. Sjefen på husebyen ble også kalt hund. Dette ledernavnet - som reflekterte tallet 100 - var en direkte parallell til romerhærens ”centurion”, offiserstittelen til føreren for 100 (centum) legionærer.

Engelske shire ble i frankertiden også inndelt i ”hundred”. Sjefen for et slikt distrikt ble kalt ”hundred-man”. Se ”Hundred (county subdivision)” i engelske Wikipedia.

Ser vi nærmere på de 70 husebyene i Sverige, (AS 1955 side 96), er det slående at svært få ligger i kyststripen. Upplands naborike, Roslagen, som vender seg ut mot Østersjøen, er inndelt i herreder som kalles skeppslag. Roslagen har da heller ingen husebyer.

Også i Norge gjelder det vel at flertallet av husebyene vender ryggen til havet. Det fører oss fram til den konklusjon at husebyene primært var betegnelsen på hærens kaserner; de var befolket av infanterister og/eller kavalerister.

Kasernene var trolig slik plassert – og knyttet sammen med underjordiske tunnelsystemer – at mannskapet var i stand til å gjøre fleksible utfall mot eventuelle angripere*. Forleddet hus- i huseby kan derfor reflektere samme betydning som endelsen -hus i Akershus, Bergenshus, Vardøhus osv. Jfr lat. casa (hus) -> kaserne -> kastell (fort).

*Se bloggen "Stavangers historie", bloggarkiv september 2008.

Vår konklusjon blir da at husebyordningen opprinnelig går tilbake til romertiden. Men det er godt belegg for å si at husebysystemet stedvis ble innført og tatt i bruk langt senere. (Jfr de fire husebyene på Orknøyene som Steinnes daterer til 900-tallet, AS 1955 side 198-208).

Primært var en huseby basestasjon for hærens infanterister/ kavalerister.

Landa

Til alle tider har marinens mannskaper hatt aversjon mot å oppholde seg i hus. Å legge marineenheter på en huseby ville trolig føre til tumulter. For selv om marinen var forlagt på land, oppholdt de seg mentalt på "skip". I Madlaleiren sover rekruttene fortsatt på banjeren og skaffer i messen, osv.

På steder som i dag heter landa vil det derfor fins spor etter skipsformede kaserner. Vikingene kalte kasernen sin for skip, og de sov på floren (tregulv) i tverrstilte båser langs skipsidene.

At en sal kan kalles skip, reflekteres fortsatt i betegnelsen kirkeskip. Derimot er - etter mitt syn - ordet ”sideskip” en språklig bastard. Rommet var, og er, å forstå som ett skip. Såkalte ”sideskip” kan eventuelt betegnes som styrbord - / babord skipsside.

Går vi tilbake til romertiden, kalte marinens roere, de ekte vikingene, sine landbaser for londum. Navnet blir vanligvis* forklart som dativ av gno *landir; landa, pl. av land. Men dativ av pl. land er landum, ikke londum. Hvorfor valgte "småkongene" på Sørvestlandet å kalle sine marinebaser for londum? Kan det ha kommet opp som resultat av en slagordkonkurranse; ”vann og land – hand i hand”? Hm, neppe...

*Jfr Inge Særheim: "Stadnamn i Rogaland", side 143.

Steinnes mente at forbildet for navngivingen ”Landa”, var militærbasen Landir ved Alvheim i Østfold. Senere hadde organiseringen der – trolig i Harald Hårfagres regjeringstid - dannet et fast mønster for nye forlegninger langs Sørvestkysten. ”Førebiletet har dominert så sterkt", skriver Steinnes, "at jamvel namnet har fylgt med”.

Men utgravingene på Landa i Forsand viser at dette ikke kan være riktig. Det stedet hette Landa i romertid og ble fraflyttet på 500-tallet.

Selv tror jeg Steines var på rett spor når han jaktet på et stedsnavn som forbilde for landagårdene, men at han valgte feil sted. For, som vi etter hvert skal se, er det flere grunner som taler for at navnet londum ble hentet direkte fra den store romerske marinebasen i London. I romertiden ble basen ved Themsen kalt Londinium, men i den språklige ”marineslangen” må navnet raskt blitt sammentrukket til Londum.

Etter mitt syn blir det feil når filologene tolker londum som dativ flertall av land. Ordets etymologi kommer fra basenavnet ved Themsen. Snorre bruker trolig utsagnet; "sat i (at) londum" om kongens rolle som øverstkommanderende for forsvarsgrenene; som "Commander in Chief ". Det må være den rollen som betones når Snorre i Ynglingesaga kap. 26, forteller at at kong Egill "var engi hermadr ok sat at londum i kyrrsæti ", eller når han skriver om flere av ynglingekongene, at de arvet sin far og "réd londum" etter ham. Også utsagnet i Harald Hårfagres saga kap 1, om at kong Gandalf "sat i londum" med sin hær - se ovenfor - bør forståes som et utsagn med dobbel bunn.

På grunn av ordlikhet er språkutviklingen gått fra londum til landum: Londum -> Landum -> Landir -> Landar -> Landa. (NB! Ikke landir -> londum).

Fra landa-distriktene er det i romertiden blitt utdelt smågårder til pensjonerte marinesoldater som har fått navneendelsen -land. Disse gårdene ligger tett som hagl i Agder og Rogaland. I Sørvestriket har hver tredje gård et navn som ender på -land. Se bloggarkiv september 2008, "Sørvestrikets historie", side 7 f.

Da de romerske garnisonene på begynnelsen av 400-tallet trakk seg ut fra basene i London og York - og fra Housestead (= huseby) fort ved Hadrians mur - og returnerte til Gallia, var det begynnelsen til slutten på den lukrative sørvestnorske ullvareeksporten til Romerrike. For landsbyfolkene på Landa i Forsand var dette en katastrofe, og sammen med venner fra de andre landabasene, valgte de trolig og bli med på den angelsaksiske folkeflyttingen til Britannia.

Lunde

Romerikets sammenbrudd førte til århundrer med utvandring fra Norge. Et kraftig vulkanutbrudd på Island i år 536-537, med en påfølgende 3-årig fimbulvinter, hadde satt et kraftig støkk i nordsjøfolket. Det påfølgende tiåret var uvanlig kalt, og samtidig ble landet herjet av en omfattende byllepest; den justinianske pesten. (Jfr Bo Gräslund: "Fimbulvintern" i årboken Saga och Sed, 2007).

Bare et fåtall utegangersau kan ha overlevd i den kulden, og da innomhus. Det forhold at sørlendingene kaller fjøset for floren, kan være en indikasjon på at de forlatte kasernebygningene ble sauerasens redning.

Londumstandarden var at mannskapet på en "20-sesse" var forlagt på et 100 fot langt "kaserne-skip". Skipet hadde 20 soveplasser på hver skipsside. Soveplassene var avdelt i ca en-meter brede "båser", der gastene sov på tregulv som var noe opphevet fra marken. Tregulv ble på gno. kalt flor.

Etter hvert roet forholdene seg, og klimaet vendte tilbake til det normale. Frankerne overtok romernes gamle hegemoni rundt Nordsjøen, og handelsruter kunne åpnes på ny. Europas behov for ull var minst like skrikende som før, og vi kan regne med at de nye herskerne var ivrige etter å få i gang den nordiske ullproduksjonen.

På slutten av 700-tallet la vikingene så smått inn årene og heiste seil. Handelen skjøt fart mellom de såkalte –vic byene.

Bildetekst: Illustrasjon fra boka: Nordsjøens konger år 250 til 850. Den gamle romerske garnisonsbyen Londinium ble i frankertid omdøpt til Lundenburh.

På bredden av Themsen dukket det opp et nytt handelssenter, med navnet Lundenwic. Det var vel bare å forvente at de norske vikingætlingene, gjorde som sine forfedre og oppkalte sine norske marinebaser etter forbildet i London. Dette må være den etymologiske forklaringen på at sørvestnorske marinebaser i frankertiden ble kalt Lunde.

Gårder som i dag bærer navnet lunde, var marinebaser i frankertiden. Det er likevel svært sannsynlig at mange av dagens lunde-navn dekker over et eldre landa-navn. Trolig er det tilfellet både på Gjerstad, Oddernes, Lista, Egersund og Hundvåg.

Som nabogårder til den gamle kongsgården Sånum i Halse, finner vi både gårdsnavnet Landa (i Londum) og Lunde. (Jfr Norske Gaardnavne, bind IX, side 80). Landa har vært marinebasen i romertiden. I frankertiden er basen - som i London - blitt flyttet og etablert på nytt noe lengre vest. Kanskje hadde området ved Hogganvik og Vestre-Skausfjord på den tiden fått større betydning? Se bloggarkiv oktober 2009 ”Kongsgården - og Hogganviksteinen” og (AS 1955 side 221).

Sørvestlandet i romertid

Alt dette fører oss fram til den konklusjon at landa navnet er eksklusivt for romertiden. For meg fører dette til en ny forståelse av Sørvestrikes utstrekning i romertiden. Mitt tidligere syn var basert på en tilbakeskriving av Sørvestrikets utbredelse i frankertiden. Jeg har til nå - heller ureflektert – godtatt Steinnes mening om at landa-gårdene representerte en militær organisering i Harald Hårfagres regjeringstid.

Utgravingene på Landa i Forsand har avdekket at navnet landa tilhørte en militær organisering av marinesoldater i romertiden. Navneskiftet fra londum til lunde på mønsterbasen i London, innebærer at de 13 opplistede ”nabogårdene”, som fortsatt bærer landanavnet, har fått navnet allerede i romertiden. Senere - i frankertiden - kan de ikke hatt en slik basefunksjon, for da ville de blitt "omdøpt" til Lunde.

I tillegg til de 13 landanavnene på lista vår, kommer sikkert også landagårder som i frankertid ble omdøpt til Lunde. Det gjelder trolig for lundenavnene i Gjerstad, Oddernes, Lista, Egersund og Hundvåg. Slik kommer vi opp i et sannsynlig antall på 18 landa-baser på Sørvestlandet i sen romertid.

Det må da være rimelig å anta at organisatorene og sponsorene bak disse marinebasene – som valgte å framstå under felles navn – også hadde andre ting felles. For eksempel en ”commander in chief”? Eller at de samlet skipene på en felles møteplass og rodde som armada nedover i Europa? Illerup-funnene viser at en armada fra disse kantene, allerede tidlig på 200-tallet så seg i stand til angripe jydene på deres hjemmebane.

Det forhold at offiserene hadde fått fraktet med seg sine krigstrente hester, viser at dette var en planlagt, militær "straffeekspedisjon" mot jydene. En ordinær "handelsarmada" fraktet ikke på slikt.

I romertiden kan derfor Sørvestriket vært en fasttømret union av "fylkeskonger” på kyststripen fra Agder til Romsdal. En kyststripe hvor gress- og lyngheiene nå skoges ned, men hvor en fortsatt kan finne spor etter utegangersauens gamle rike.

Vår forklaringsmodell viser også at ”tvillinggårder” (huseby – landa) kan ha eksistert på sentrale steder som Gjerstad, Lista, Egersund og Hundvåg allerede i romertiden. Det må bety at stedene hadde forlegninger både for hæren og for marinen. Når marinen i sommermånedene satte kurs mot Europa, ble kavaleristene og infanteristene tilbake på husebyen for å sikre eiendom og beiteområde.

Den nye forklaringsmodellen bryter i så fall med Steinnes utsagn fra 50-tallet: ”Eitt kan vi straks slå fast: Vi finn ikkje eit einaste døme på at ein Landir-gard ligg nær ein huseby-gard”. (AS 1955 side 218).

Det bryter også med Steines avvisning av Lista som en mulig plass for agderkongens hovedresidens. Han skriver: "Det skulle no vera mogeleg å avgjera ... om kongane i det sørvest-norske riket har butt på Huseby på Lista eller på ein kongsgard på Otreneset". Han valgte å legge den til Oddernes, "av den grunn at hovudresidensen ikkje ville verta kalla huseby". (AS 1955 side 221).

Det Steinnes overser er at "tvillinggårdene" Huseby og Lunde kan ha vært mindre "nabogårder", skilt ut fra kongsgården Hananger*. Vi vet jo nå at den funksjonen hadde "tvillinggårdene" til Gjerstad i Tjølling, til Årstad i Egersund og til Fjelberg** på Hundvåg.

Steinnes så hele sin tid på husebyene som kongelige administrasjons- og veitsle gårder. Han skulle trolig ha snevret inn funksjonen til "her læger", slik han gjorde med landa'ene.

*Hananger; se mer om hane i Saxos "Gesta Danorum" bok 7, og i bloggen "Sørvestrikets historie", side 9.

** Fjelberg; se bloggen "Stavangers historie", bloggarkiv september 2008. Fjelberg-gården må ha hatt sitt hovedsete på kongsgården Austbø.

Sørvestrike i frankertid

Det er vel liten tvil om at ”ynglingekongen” Gudrød ved å tilrane seg kongsdatteren på Agder, også tilrante seg makten i Sørvestrike, det gamle riket som på 800-tallet omfattet Agder og Jæren. Men egentlig omfattet det et rike som var mye større enn som så. Takket være en storslått eksport av ull og ullprodukter – først til Romerrike - så til Frankerrike, hadde makteliten i sørvest bygd opp et internasjonalt makt- og handelssenter i ”Vestmar”, dvs i landene rundt Irskesjøen. Jfr Asgaut Steinnes: ”Utskyld”, Hist. Tidsskr. 1952 – 53 bind 36 side 395 f.

Om det egentlig var ønske om å få kontroll med den nordiske ullvareeksporten, eller å få kloa i "den irske juvelen”, som brakte de danske ynglingene til Norge, vet vi ikke. Trolig ønsket de å ”slå to fluer i ett smekk”. Se ”Gesta Danorum”, bok 7, eller blogg ”Sørvestrikets historie” side 17 ff.

For meg ser det ut til at Jylland og Sørvestriket egentlig var to alen av samme stykket. Begge var gigantiske ullprodusenter som opp gjennom århundrene hadde opererte på de samme, internasjonale markedene.

Jydene visste derfor svært godt at kaupangen i Vestfold spilte en helt avgjørende rolle i sørvestingenes markedsstrategi. For det var så å si den samme rollen som Hedeby (Heidabýr) spilte for dem.

Spesielt om høsten, når sørvestingene vendte tilbake med skip fullastet med europeiske handelsvarer (salt, vin, metaller, smykker, osv.), var det viktig å sikre en trygg og årviss frihandel med Østlandets kornbønder.

Småkongene i Borre, på Toten og Oppland svingte seg trolig opp på storstilte leveranser av korn og mjød til kaupangen i Tjølling. Men innlandskongene kan ha fått problemer når de ville føre lasten sin gjennom småkongerikene i Vestfold eller ved Glommas munning. Det var da greit å ha en stående styrke av profesjonelle soldater i beredskap ved kaupangen, en ekspedisjonsstyrke som kunne rykke ut og åpne ferdselsveiene etter som behovet meldte seg. Det tunge militære oppbudet på Gjerstad indikerer at danskene så seg tjent med å påta seg en slik "politirolle".

All handel vil bryte sammen dersom en må betale toll ved annethvert nes eller eid. Så lenge det ikke er en "overkonge" som kan regulere dette, kan det være en utvei å be en "fremmedlegion" om å påta seg en slik politirolle. Svensker fra Roslagen hadde trolig en slik rolle på de russiske elvene, og mye tyder på at sørvestingene hadde påtatt seg den samme politirollen for de keltiske klanene ved Irskesjøen; i Vestmar.

Agder og Jæren var utegangersauenes beiteland, der fantes knapt en inngjerdet kornåker. Gras og lyng dekket heiene som av beitedyr og lyngbranner ble holt snaue for skog. Sørvestingene var storforbrukere av skipsplanker og skipsnagler, men de hadde ikke skog til verken skipsbygging eller jernutvinning. Uten sikker innport av bygg, mjød, jernbarrer og skipstømmer, måtte ulleksporten reduseres til en brøkdel.

At Osebergskipet er bygd av eik fra Nord-Rogaland, tilsier på ingen måte at det også ble bygd der. Både skip og inventar kan meget vel stamme fra håndverkermiljøet ved Åsas gamle kongsgård på Agder. (Jfr bloggarkiv september 2008; "Sørvestrikets historie" side 18 f).

Som vi ser var det ikke naturalhusholdning som dominerte i Sørvestriket. En konsekvens av dette er at Steinnes tanker om "huseby og veitsle" vanskelig kan forsvares ut fra en slik viten. Kongen og hans hird reiste ikke rundt på kongsgårdene for å fortære veitsle, deres naturalia kom fra det årlige overskuddet på værlam og eldre søyer, og fra varesortimentet på de nedlastede skipene som om høsten vendte tilbake fra London - og kaupangen i Tjølling.

Sørvestrikets handelsvirksomhet med Europa, var også motoren bak oppblomstringen i Vestfold. Da Harald seiret i Hafrsfjord og jaget ullprodusentene ut av landet, falt handelen bort og kaupangen i Tjølling gled etter få tiår inn i glemselen. Hårfagreættens historiske stupiditet var at de ”slaktet høna som la gulleggene”.

I neste blogg skal vi se nærmere på den irsk/ norske ynglingerekka.

E- post: finn.bringsjord@lyse.net

Inglingene i Ynglingatal

2010-10-21T18:12:00.060+02:00

Inglinger eller ynglinger?

Kongedynastiet Ynglingene
- historien bak navnet

I den forrige bloggen Kongeideologi i Ynglingatal diskuterte vi hvorvidt det var sannsynlig at Snorre hadde rett i at guden Frøy også ble kalt Yngve, og om det var gudenavnet Yngve-Frøy, eller Yngvifrey, som hadde gitt navn til kongeætten ”Ynglingene”, og følgelig også gitt navnet til Tjodolf fra Kvinens genealogiske kvad ”Ynglingatal”.

Are ”Frode” Torgilsson, 1067 – 1148, begrunnet 100 år tidligere Ynglinge-navnet med at stamfaren til ætten var Yngvi Tyrkjakonungr. Med det trekket mente han trolig å føre ætten tilbake til Troja i Lilleasia og koble den norske kongeætten til en sidegren av den frankiske.

Bildetekst: Narrespillet omkring den "trojanske hest" ble bystaten Trojas bane. Utsnitt av maleri av Domenico Tiepolo

En frankisk urlegende fra begynnelsen av 600-tallet, forteller at trojanerne etter nederlaget for grekerne i den trojanske krig, ca 1200 f. Kr, hadde vandret nordover langs kysten av Svartehavet. Der hadde stammen delt seg i tre grener: Mazedoni, Torci og Franci.

Legenden sier at stammegrenen Mazedoni slo seg ned i Nord-Italia (etruskerne?), at Torci slo seg ned ved Donau og at Franci slo seg ned ved Rhinen. Trolig er det kongen for grenen Torci (Turci) islendingen Are kaller Yngve Tyrkjakonge.

Det antas at legenden er formidlet til Are av den islandske presten Sæmund Sigfússon som i 1070-årene oppholt seg i Frankerriket, sannsynligvis i Paris. Her har Sæmund trolig også blitt kjent med den euhemeriske forståelse av gudenes opprinnelse, og formidlet den videre til Are Frode.

Sæmund ”Frode” Sigfússon, 1056 – 1133, var den første islandske sagaskriver vi kjenner navn på. Han var utdannet prest og skrev sine historieverk på latin. Etter studieoppholdet i Paris, ser det ut til at han knyttet gode forbindelser både til erkebiskopen i Lund og til norskekongen Sigurd Jorsalfare. Sæmunds sønnesønn, Jón Loftsson, var fosterfar til Snorre.

For historieskriveren Are åpnet Sæmunds kunnskaper for nye horisonter. De nordiske folk hadde innvandret fra historiske kjernesentra som Anatolia og Donau, og med den nyvunne, euhemeriske forståelsen kunne Tjodolfs fyrsteslekt forsynes med ”gudelige” forfedre. Og ikke nok med det, nå kunne også de nordiske folk presenteres som en sidegren til frankerne. (Jfr WB 1964 side 98 ff).

Forholdene i Anatolia beskrives i bloggen Mithras lue og hjelmene fra Vendel og Sutton Hoo bloggarkiv februar 2010.

Historien om Troja var så berømt i europeisk middelalder at en rekke slekter og folkeslag diktet legender som kunne spore dem tilbake til den. Mest kjent er vel Vergils ”Aeneiden” som sporer grunnleggerne av Roma, og det julio-claudiske dynasti, tilbake til den trojansk prins Aeneias.

Bildetekst: Aeneias flykter fra den brennende byen Troja. Maleri av Federico Barocci

I ”Historia Britonum” fra 800-tallet, er det gjengitt en legende om at Brutus, barnebarnet til Aeneias, var den første konge i Britannia, og at landet skal ha fått sitt navn etter han. Legenden kan meget vel ha vært en del av Håkon Adalsteinsfostre's skolelærdom, og viderefortalt til Håkons hoffskald, Øyvind Skaldespiller.

Are Frodes arvtaker etter 1) Yngvi Tyrkjakonungr var 2) Njordr Svíakonungr, og etter ham fulgte 3) Freyr og deretter Fjolne. Fjolne fremstår som den første kongen i Tjodolfs Ynglingatal. Grunnleggeren av kongedynastiet heter Yngvi.

Historia Norwegiae (HN) har disse tre leddene før Fjolne: 1) Ingui-rex-Swethiæ, 2) Neorth og 3) Froyr. HN er skrevet på latin av en ukjent munk, trolig i Norge, ca 1170. En av de kildene munken har benyttet er Tjodolfs Ynglingatal. En kopi av Historia Norwegiae ble gjenfunnet i Skottland i 1849. For oss blir det viktig å notere at grunnleggeren av kongedynastiet heter Ingvi.

Et halvt århundre senere står historikeren og euhemerisme-teoretikeren Snorre Sturluson, 1178 – 1241, på Ares skuldrer og skuer bakover på sitt historiske landskap. Han ser at det er et viktig element som mangler: Fra Asia kom ásagudene, fremfor alle Odin, men Are har ikke tatt ham med i sin kongelige stamtavle, kun to guder fra vanefolket har fått plass der.
Vanegudene Njord og Frøy var ikke gode nok for Snorres kongerekke. Skal det være, så skal det være. På hans liste må Odin stå i spissen, og det betyr at Yngve Tyrkerkonge må ut.

Dette trekket medfører nok litt hodebry, for derved forsvinner også begrunnelsen for Ynglinge-navnet. Men Snorre retter dette opp ved å gi guden Frøy tilnavnet Yngve -> Yngve-Frøy. I Ynglingesaga kap. 10 skriver han: ”Frøy het Yngve med et annet navn”. Og han legger til: ”Yngve ble lenge brukt som hedersnavn i hans ætt, og hans ætlinger ble kalt Ynglinger”.

I Ynglingesaga setter Snorre opp denne fyrsterekken før Fjolne: 1) Ódinn, 2) Njordr, 3) Freyr – Yngvi-Freyr. Han gjør likevel Yngvi-Freyr til grunnlegger av kongedynastiet.

Bildetekst: Yngve-Frøy er her avbildet sammen med en "jofurr", villsvingalten "Gyllenbuste". Villsvin var uppsalakongenes hjelmmerke. Nasjonalromantisk tolkning av Jacques Reich

Men i prologen til Edda (i Håndskrift U) skriver Snorre noe helt annet: ”Med Odin fór Yngve, han ble konge i Sverige etter ham. Fra ham (Yngve) kommer den ætten som kalles Ynglinger”. Her blir Yngve verken identifisert med Frøy, eller med slektskapsforhold til Odin. I Snorres Edda heter grunnlegger av kongedynastiet Yngve.

Hvis vi kan sette Yngvi = Ingvi, er Snorre her helt på linje med både Are Frode og den norske munken som skrev HN. Men det er langt fra sikkert at vi kan det. I det minste krever det at vi gir oss ut på en lang historisk vandring gjennom germanske landskap, fra den tiden keiser Augustus styrte Romerrike til den tiden Ragnvald Heidumhàr styrte Sørvestriket, før vi med krav på troverdighet kan trekke en slik konklusjon.

Heldigvis har Walter Baetke gått opp denne løypa tidligere slik at vi kan følge hans spor. For ingen av de to norske professorene, Gro Steinsland og Claus Krag, som begge i 1991 gav ut studier om Ynglingatal, fant grunn til å vie spesiell oppmerksomhet på Ing- navnet.

At Krag ikke gjorde det er forståelig, han konkluderte jo med at Ynglingatal var et forfalsket dikt, produsert av islandske ”frode menn” på 11-1200-tallet. At Steinsland ikke bruker plass på spørsmålet er mer egnet til undring etter som hun ikke tvilte på at Ynglingatal skulle dateres til tiden før 900-tallet.
.
Der hvor Baetke brukte 25 tettskrevne sider på en historiske gjennomgang og analyse av problemet Ing, bruker ikke Steinsland mer enn noen setninger på omtalen av den samme gåten. Problemløsningen overlates til leseren ved i en fotnote å henvise til Baetke side 103 ff.
Riktignok er den henvisningen upresis, siden Baetkes gjennomgang og konklusjoner først kommer i avsnittet ”Yngvi og Ing” 50-60 sider lengre ute i avhandlingen.
Men greit nok, vi må jo tro at hun har lest Beatkes avhandling, og ikke bare forholder seg til hva Joan Turville-Petre refererer fra den. Litt rart er det likevel at hun i fotnote 33 skriver at " Anthony Faulkes, 1977, antar at der er en sammenheng mellom Tacitus' Ingævones, Ingwine i Beowulf og ynglingene". Rart fordi dette er synspunkter som ble grundig underbygd og lansert av Baetke i avsnittet "Yngvi og Ing" allerede 13 år før Faulkes. Jfr Gro Steinsland: ”Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi”, Oslo 1991, side 184.

I sin studie om Ynglingatal, "Yngvi und die Ynglinger" Berlin 1964, har Baetke også undersøkt om Yngve ble dyrket som en selvstendig guddom i førkristen tid, og konkludert med at det ble han ikke. Yngve fins ikke i Snorres Gylfaginning der Nordens ”pantheon” ellers er fullstendig opplistet. Heller ikke Eddas ”gudekvede” eller den mytologiske skaldediktningen kjente guden Yngve.
Hans konklusjon var: ”Man kann mit Ziemlicher gewissheit sagen, dass er nicht zu den mythologischen Gestalten des Nordens gehørte; ganz sicher ist er nie wie Njörd und Frey im Kult verehrt worden”. (WB 1964 side 114).

Baetkes ærend var å vise at Yngve ikke ble dyrket som en selvstendig guddom i førkristen tid. Men Snorre brukte Yngve som et tilnavn på "den euhemeriske guden” Frøy; en høvding fra Vanaland som ble konge i Uppsala. Sagt på en klarere måte: Yngve + Frøy = Frøy.

Steinsland skriver på side 184 i avhandlingen sin : ”Baetke nekter enhver forbindelse mellom Yngve, Ing- og Frøy, for ham var Yngve ingen mytisk skikkelse, men en germansk heroskikkelse”.
Dette er i beste fall en upresis forståelse av Baetkes synspunkter. Det Baetke benekter er at det eksisterte en forbindelse mellom den germanske stamfaren for Ingaevonene og den ”svenske” vaneguden Frøy i førkristen tid.

Han benektet ikke at frode menn på Island satte likhetstegn mellom Yngve og Frøy. Han var - i motsetning til Steinsland - klar på at Ing og Yngve ikke var identiske, men spilte forskjellige roller. Ing var primært stamfar for en germansk folkestamme, mens Yngve, i norrøne skrifter, er grunnlegger av et kongedynasti i Vestfold.

At Steinsland misforstår Baetke, kommer for så vidt enda klarere fram når hun fortsetter med å slå inn åpne dører:

”Men Snorri sier utrykkelig at Frøy og Yngve er identiske skikkelser, jfr Ynglingesaga 10: Frøy het Yngve med et annet navn. At han bygger på gammel tradisjon, viser skalden Tjodolf som i Haustlong 10 anvender betegnelsen Yngvi-Freyr: allar ættir Yngvi Frey. Sammenstillingen er altså kjent allerede på 800-tallet, og vi må avvise argumentasjonen fra Walter Baetke som sier at tradisjonen som identifiserer Frøy og Yngve er av ung alder.
Man må medgi at spørsmålet om forholdet mellom Yngve, Frøy og Ing- er komplisert, og her er flere usikre momenter. Det står imidlertid fast at Frøy allerede på Tjodolfs tid var kombinert med navneformene Yngve og trolig også Ing-. Når Snorre utrykkelig sier at et annet navn på Frøy er Yngve, stadfester han med sannsynlighet en tradisjon som var festnet på hans tid. Sammenfattende kan vi si at tradisjonen om at Frøy var knyttet til Ynglingeætten som dennes mytiske stamfar i form av Yngve, står sterkt. Dikter og tilhører har trolig kjent en tradisjon som lar Ynglingeætten ha sitt utspring i Frøy”. (GS 1991 side 184).

Vi kan selvsagt ikke, ut fra Snorres forskjellige euhemeriske innspill på 1220-tallet, slutte noe som helst om hva dikter og tilhørere var kjent med på slutten av 800-tallet.
Det er også dristig å avvise at Baetke kan ha rett i at tradisjonen som identifiserer Frøy og Yngve er av ung alder, når hun kun underbygger dette ved å vise til Haustlong 10.

Det er på ingen måte sikkert at Haustlong er skrevet av den samme Tjodolf som skrev Ynglingatal. Historiker Claus Krag argumenterer i studien ”Ynglingatal og Ynglingesaga” Oslo 1991, for at Haustlong først er skrevet på slutten av 900-tallet. (CK 1991 side 19).

For det som er helt sikkert er at ”betegnelsen” i Haustlong 10, ikke kan brukes som ”bevis” på at Yngve-Frøy - allerede på 800-tallet - ble oppfattet som grunnlegger av kongedynastiet.
Det er i hele tatt en svakhet ved Steinslands argumentasjon at hun ikke trekker opp et skarpere skille mellom folk og kongedynasi. Når skalden i Haustlong sier: ”Allar ættir Yngvi Frey”, er Yngvi Frey navngitt som mytiske stamfar for et folk. Og det er ikke noe nytt for den tiden. Slik er navnet Yngve også brukt i Ynglingatal der Dyggvi i strofe 7 omtales som storkongen over Yngves folk ; ”ok allvald Yngva thjódar”.

At de germanske folkeslag i førkristen tid regnet sin opprinnelse fra en guddom er – som vi nedenfor skal se - udiskutabelt. Men det skiller ikke kongeætten fra resten av den folkestammen. Det gir ingen spesiell guddommelig kraft (mana) eller hell & lykke til kongeætten, og kan derfor ikke brukes som argument for at det eksisterte en sakral kongeideologi i førkristen tid. Yngve som stamfar for folket, gir per se ingen forklaring på hvorfor Tjodolfs genealogi kalles Ynglingatal.
Hvis vi tror at Yngve var stamfaren for et folk, må det være lettere å lete etter folkestammen ”Ynglingene” enn etter kongedynastiet ”Ynglingene”. For i utgangspunktet kan vi ta som gitt at ingen kongeslekt får tilnavnet ynglinger så lenge de bor blant ynglingefolket.

Her settes det inn den samme språklige ”lovmessighet” som tilsier at en hallingdøl aldri vil få tilnavnet ”halling” av sine sambygdinger, hallingdølene, så lenge han bor i Hallingdal. Men hvis en eventyrlysten hallingdøl dro ut i verden og endte opp som grunnlegger av et kongedynasti i Vestfold, kunne det nyetablerte kongedynastiet meget vel kalle seg for Hallingene.

Hvilken lærdom kan vi trekke av dette?
Det må ha vært vel kjent blant ”frode menn” på Island at Tjodolfs dikt ble kalt ”Ynglingatal”, men hvorfor genealogien til kong Ragnvald fikk navnet Ynglingatal, må de milt sagt ha vært svært usikre på; ja, trolig hadde de ingen peiling.

Walther Baetke sier han har gått igjennom alle de norrøne skriftkildene, men finner ikke noe der som på en avgjørende måte kan løse ”ynglinge-gåten”. Han skriver:

”Das schaldiche Material liess einem sachlichen Zusammenhang Zwischen den Namen Yngvi und Ynglingar nicht erkennen. Unsere Untersuchung hat ergeben dass die norrönen Quellen überhaupt keine sichere Handhabe liefern, um den Namen jener Dynastie zu erklären. Besthe, wie auch wir annehmen, ein sprachlich- historicher Zusammenhäng Zwischen beiden Namen, so muss er in ihrer Vorgeschicte liegen und kann nur in aussernordischen Quellen gesucht werden”. (WB 1939 side 139).

Svenske skilfinger

Slik en rekke svenske og norske forskere har gjort før ham, avviser Baetke at navnet Ynglinger refererer til den svenske delen av kongerekken. Han peker på at uppsalakongene kalte seg ”Skilfingar”; som han anser som et mer nobelt slektsnavn enn Ynglinger. (Om kongeættenes status se ”Beowulf” og ”Skáldskaparmál” og WB 1964, side 134).

I Ynglingatal strofe 17 og18 kalles kong Egill både Týs ætling (óttungr) og ”skilfingers ætling” (Skilfinga nid). Det viser vel at vi i utgangspunktet bør være åpne for at de ulike epitetene bør vektlegges noenlunde likt? Så hvorfor skulle Uppsala-kongene ta slektsnavnet Ynglinger?

Norske ynglinger

Stort sett er det enighet om at Ynglinge-navnet kun reflekterte den ”norske” delen av kongerekken. ”Ynglingene” er de seks siste kongene i kongerekken, konger som vi mer eller mindre kan lokalisere til Vestfold, og da spesielt til Geirstad (nå Gjerstad); gården som avstod grunnareal til kaupangen i Tjølling.

Men hvor kom de fra, Geirstad-kongene, når de ikke kom fra Uppsala? Kom de fra Vestfold - eller tilgrensende fylker - eller var de representanter for et invaderende, utenlandsk kongehus?

.

Danske skjoldunger

Baetke mener at sterke grunner taler for at ynglingene kom fra Danmark. (WB side 139).
Den danske kongeætten på Sjælland kalte seg Skjoldunger. Grunnlegger av dynastiet var Skjold, en sønn av Odin. Kanskje var det en omplantet grein av den ætten som hadde rotslått seg i Norge? Men det er ikke sikkert på noe vis.
Jeg vil holde det for mer sannsynlig at det var en grein av kongehuset i det ullproduserende ”sauelandet” Jylland som kom til Vestfold og slo rot der, og de kan ha kalt slekten sin noe helt annet enn Skjoldunger.

.
Walter Åkerlund

At Ynglingeætten kom fra et dansk kongehus er synspunkter som tidligere er flagget av en rekke andre forskere, fremfor noen er det gjort med tyngde av svenskene E. H. Lind og Walter Åkerlund.
Den svenske filolog Walter Åkerlund publiserte i 1939 den skjellsettende avhandlingen ”Studier over Ynglingatal” (WÅ 1939).
Åkerlund mente det var overveiende sannsynlig at Ynglingatal var av gammel dato; fra slutte på 800-tallet. Han fant ingen overbevisende belegg for en senere datering. Derimot fant filologen i sin nitide grammatiske gjennomgang og analyse av teksten i Ynglingatal’s 90 helminger, ”filologiska skäl” som pekte mot en tidlig datering; ”versfötterna gjör intryck av att vara tidiga”.

I tillegg var Åkerlund tydelig på at Tjodolfs ”norske” kongerekke bygde på dansk kongetradisjon. Slik jeg forstår både Åkerlund og Baetke, antar de at Tjodolfs Ynglingatal er blitt til noenlunde slik jeg forsøker å fremstille det nedenfor.

Tjodolf hadde skaffet seg tilgang til den svenske navnerekka over uppsalakonger. Den strakk seg fra kong Fjolne i keiser Augustus fredstid (ca år 0) og helt opp til hans egen samtid (ca år 870). Der var navn på 27 svenske konger – trolig fordi en tidsramme på 900 år, fordelt på 3 konger pr århundre, tilsier 27 navn på kongelisten. Dette var i sin helhet navn på konger som alle hadde levd og regjert i Sverige.

Deretter gikk han til sin oppdragsgiver, kong Ragnvald og ba han komme opp med navnene på sine forfedre i Norge så langt tilbake som han husket og / eller slik han var blitt fortalt om forfedrene sine. Han fikk da navn på fem av kongens aner.

Det Tjodolf så gjorde, billedlig talt, var at han klippet bort de seks siste navnene på den svenske kongelisten og limte inn Ragnvald og hans fem forfedre i stedet. Derved var den nye ”norske” genealogien komplett. (Se WÅ 1939 side 3 og 73 ff og WB 1964 side 138).
Det som gjenstod var et ”gravearbeid” med å fremskaffe bakgrunnsstoff om kongene slik at han kunne dikte inn litt liv og død – og gravlegging i strofene. Kongene måtte få ”kjøtt og blod på beina” slik at han kunne få litt ”swung” på diktet sitt. Åkerlund mente at Tjodolf ”otvivelaktig har häft svenska sägner, ja, rentav kväden att bygga på". (WÅ 1939 side 77).

Kvindølen - som av Snorre ble gitt tilnavnet ”den frode”; dvs. en som er særlig kunnskapsrik i historie og ættesaga – har vel balt litt ekstra for å få til en troverdig overgang mellom den sammensveiste ”svenske” og ”danske” kongerekken (strofene 28 til 32), men her måtte nok sørlendingens dikteriske evne trå til, for det virker som om bakgrunnsstoffet for de tre første kongene i ”danskerekka” - billedlig talt - var tre navn (Halfdan, Eystein, Halfdan) på tre blanke ark. Noe hoff av ”frode menn” kan verken Ragnvald eller hans aner omgitt seg med, og det var vel nettopp det Tjodolf var satt til å pynte på.

Som vi har sett er det ut fra nordiske kilder høyst uklart hva navnet Yngve kom fra. Navnet kan ha blitt kjent i norrøne skrifter på grunn av noe så enkelt som at kong Ragnvald fortalte Tjodolf at ætten hans kalte seg ”ynglinger”, og at Tjodolf derfor valgte å kalle diktet sitt for ”Ynglingatal”. Men for oss er dette ingen tilfredsstillende løsning på gåten, vi må vite hvorfor de kalte seg Ynglinger.
.

Gammel svensk og gammel dansk

Det som først og fremst røper Tjodolfs ”klipp og lim” opplegg, er overgangen til danske kongenavn. Og de navnene kunne Tjodolf vanskelig endre på uten å risikere å få kong Ragnvald på nakken.
Allerede i 1896 pekte den svenske forskeren E. H. Lind på at navn fra 800-900-tallet, slik som: Halfdan, Godrødr, Ragnarr og Haraldr var danske kongenavn. Lind kunne ikke finne noen annen forklaring på dette enn den ”att den norska konungaätten i verkligheten var dansk till ursprunget: en i Norge omplanterad gren av ett danskt konungahus från vikingtiden”. (Jfr WÅ 1939 side 4).
.
Walter Baetke konkluderte også noenlunde likt: ”Es scheint dass die Annahme dänicher Herkunft für die Ynglinger einen Weg zur Lösung der Frage zeigt”. (WB 1964 side 139).
Men før vi går til våre naboer i sør, må vi ta en tur tilbake i historien og se på det vi vet om våre germanske røtter.

Innledningsvis refererte vi til middelalderske legender som knyttet sammen frankere og nordboere, nå skal vi tilbake til de germanske urlegendene slik de ble fortalt på keiser Augustus tid. Vår primere kilde er historikeren Tacitus som ca år 98 forfattet historieverket ”Germania”.

Tacitus

Den romerske advokaten og senatoren Gaius Cornelius Tacitus (55-117 e. Kr) var en av antikkens største historikere. Ett av hans hovedverk er Germania som beskrev samfunn og levevis hos stammer i Vest-Germania. Han var gift med Julia Agricola, datter til den berømte hærføreren Gnaeus Julius Agricola (40- 93), som var guvernør i romerske Britannia, fra 78 til 84. Der beseiret han kelterne i det som nå er Wales og Nord-England. Deretter invaderte han Skottland og beseiret caledonerne i slaget ved Mons Graupius, trolig et sted i Aberdeenshire.

Etter slaget ble det proklamert at all motstand i Britannia nå var beseiret, og da Agricola i 84 ble kalt tilbake til Roma, ble han hyllet med triumftog. Agricola benyttet aktivt den romerske flåten i sine militære fremstøt, og det var i hans tid som ”Commander in Chief” flåten for første gang seilte rundt de britiske øyer.
Det var et meget godt forhold mellom Agricola og svigersønnen Tacitus som nøye beskrev hans felttog i sine verker. Vi kan vel anta at en god del av Tacitus kjennskap til de germanske stammene ved Nordsjøen, kommer fra samtaler med svigerfaren. For det er lite som tyder på at Tacitus noen gang var der selv. Tacitus brukte selvsagt også andre skriftlige og muntlige kilder. Spesielt vet vi at flere av Plinius den eldres (23-79) verker var viktige kilder for Tacitus. Det samme kan sies om brevvekslingen og vennskapet med Plinius den yngre (61-112) som var nevø og fostersønn til Plinius den eldre.

Ingaevonene

Tacitus forteller at germanerne trodde de stammet fra ”Mannus”; mann, menneske, en sønn av den jordfødte guden "Tuisto". Fra de tre sønnene til Mannus stammet de tre germanske folkene: Ingaevoner som bodde nærmes havet, Herminoner som bodde midt i landet, og de øvrige som ble kalt Istaevoner. (Germania kap. 2).

Ut fra stammenavnene er det antatt at de tre sønnene til Mannus hadde navnene *Ing (eller *Ingwas) *Irmin og *Ist selv om Tacitus ikke nevner dette. Navnene til de tre stamfedrene er avledet av stammenavne. I følge Baetke vil det så å si alltid være slik:
"Eponymi erhalten den Namen und die Mythische existenz erst durch ein Abstraksion... Namenserklärung also hat von den Stammesnamen auszugehen, nicht von den Heroenamen”. På tilsvarende vis er nordmennenes stamfar avledet til Nor og danskenes stamfar til Dan, osv. (BW 1964 side 139).

Den presiseringen Baetke her gjør har bred oppslutning bant forskere, selv om nok enkelte mener det fins unntak også for den regelen.
Siden det er slik at stammenavnet gir navn til stamfaren eller til ”stammeheroen”, vil vår Ynglinge-gåte så å si være løst hvis vi kan vise at ”inglingene” for eksempel var en jysk folkegruppe.

De "taciteiske" stamfedrenes navn; Ing, Irmin og Ist, er ikke nødvendigvis å forstå som navn på germanske guder, de kan like godt være å forstå som tyske folkenavn. I Ing har vi følgelig en sagnfigur som ingveonene gjennom sagn og sanger feiret som sin stamfar og/ eller helt.
Tacitus forteller at ingaevonene var de germanerne som bodde ved sjøen (”proximi Oceano).. Hvor ved sjøen presiserer han ikke noe nærmere. Det har ført til en livlig diskusjon blant forskerne; mente han Nordsjøen eller Kattegat eller kanskje Østersjøen?

Ved siden av de tre nevnte folkegruppene, nevner Tacitus også andre: Marci, Gambrivi, Suevi og Vandili.
Plinius d.y. regnet opp fem germanske hovedgrupper: Vandili, Ingvaeones, Istraeones, Hermiones og Peucini.
Vi kan anta at ingaevoner hos Tacitus er samme folkegruppen som kalles ingvaeones hos Plinius. I Altgermanische Religionsgeschichte I, 1956 side 336, regner K. Helm følgende områder til Ingveonene: Jylland, De danske øyene, Sør-Norge og Sør-Sverige. Andre mener at det egentlig bare var Den jyske halvøy og stripen sørøstover det nordtyske fastlandet som kan regnes som ingaevonenes hjemland.
Dette gjør de med støtte i Plinius den eldre som skrev at ingveonene var innbyggerne ved ”Codanus sinus”, Den danske golf, dvs fastlandsstrekningen fra Skagen til kystlandet bakenfor Elben.
.

Bildetekst: ”Codanus sinus” slik den er illustrert på italienske Wikipedia.

Det er liten tvil om at romerne kjente denne kyststrekningen og at den til tider ble patruljert av den romerske flåten. Spesielt før romerne gav opp forsøket på å legge under seg hele Germania vest for Elben og trakk seg tilbake til Rhinens vestbredd.
.

Jfr omtalen av keiser Augustus besøk på Jylland i bloggen ”Vikinger i Kimbreria”. Der skriver han at han fikk besøk av sendemenn fra Cimbrique, Charydes og Semnones som vel da må forståes som tre grener på Ingaevon-stammen.

Det fins en gammel tradisjon som vil ha det til at den stammen som Plinius kaller Vandili, Vandalerne, har gitt navn til Vendsyssel, landet nord for Limfjorden på Jylland. Hos Saxo omtales dette landskapet som Wandila / Wandalia, på Island som Vendill. Tradisjonen om dette er fortsatt omdiskutert.
Jeg finner det mer sannsynlig at landet nord for Limfjorden har fått navn etter "Vendillen", vikingenes navn på Limfjorden. Danske Wikipedia vil ha det til at "vendill" er avledet av roten til verbet ”å vende”; fjorden som ”snor” seg.
Jeg mener det er vel så troverdig at vendill m. er avledet av ”vad”; fjorden som – på sine steder - er så grunn at den kan vades. (Jfr A. Steinnes: "Husebyar" 1955 side 44). Tesen om at den germanske folkestammen vandalene har gitt navn til Vendsyssel, bør slik jeg ser det, avvises.

.
.
Det angelsaksiske runediktet

Det angelsaksiske runediktet, som trolig stammer fra 700-tallet, kobler ”Ing” til det danske folket. Diktet handler om den runen som kalles Ing. Den eldste runerekken er delt inn i tre grupper, i tre ætter. Runen Ing tilhører den gruppen som kalles Týs ætt (Tiwas ætt).

Etter min tolkning blir Tiwas æret med egen runesteinen i Hogganvik. Runesteinen lå trolig på kong Ragnvalds gamle kongsgård utenfor Mandal, stedet hvor kongens "nabobygding" Tjodolf, diktet Ynglingatal. (Se bloggarkiv november 2009, "Runemagien" i Hogganvik).

Tolkningen av runediktet er svært vanskelig. Men de fleste mener det kan forstås slik at det var danskene som først betraktet Ing som sin stamfar. Noe lenger ut i diktet nevnes også en gruppe eller klan som på ags. kalles Heardingas, ”hardhausene”.

Heardingas blir av flere tyske forskere koblet til de legendariske heltene *Hazdingõz, de langhårede, lederklanen blant Vandalene; den stammen som Plinius d.y. kalte Vandili. Norrøn diktning reflekter også middelalderske heltesagn fra denne klanen og omtaler dem som ”haddingjar”, trolig ut fra norr. haddr; kvinnehår. (Se mer om ”Haddingjar” i engelske Wikipedia).

Walter Baetke er ikke helt fremmed for tanken om at vandaler kan ha innvandret til Jylland på 400-tallet, og gitt navn til det landet som Saxos kaller Wandila; Vendsyssel. Men det holder jeg ikke for noe mer enn relativt luftige spekulasjoner. Wandila har navn etter Wandillfjodr; Vadefjord, fordums navn på Limfjorden, sørvestingenes århundregamle ”gateway” til Nordsjøen og Europa. (fjodr ;ferdselsåre).

Det umuliggjør likevel ikke at runedikteren med ”heardingas” tenkte på ”hardhauser” fra Danmark, og da faller Hardsyssel på vestkysten av Jylland sør for Limfjorden, først i tankene mine. Dette navnet er avmerket der allerede på Ptolemeus kart fra det 2. århundre. Navnet er trolig avledet fra germanske *harud-, skog. Navnet hører muligens sammen med den germanske folkestammen charudes, stammen som Augustus kaller ”Charydes”. Stedsnavnene Hardanger og det tyske Harz-området har trolig samme etymologi.

Ellers er det vel kjent at nobelprisforfatteren Johannes W. Jensen i mange år gjennom skrift og tale kjempet for at Himmerland, landet på østkysten av Jylland sør for Limfjorden, skulle bli anerkjent som ”Kimbreria” hjemlandet til folkestammen som Augustus omtaler som Cimbrique; kimbrerere. (Se bloggarkiv oktober 2009, ”Vikinger i Kimbreria”).

Beowulf

Et annet tegn på at dansker forbindes med ingaevoner har vi i navnet "Ingwine", som forekommer i det gammelengelske heltediktet Beowulf. Kvadets fremste oppgave er tydeligvis å hylle Skjoldungene, den danske kongeætten.

Navnet Ingwine står i samspill med fréa Ingwina og eodor Ingvina. Begge uttrykkene er epiteter til danskekongen Hrodgar, og betyr noe slikt som ”ingvinenes herre” og ”ingvinenes fyrste”. Ingwina kan følgelig bare tolkes som navn på det danske folk, ikke som navn på et kongehus. Det viser at angelsakserne, så sent som da Beowulf ble diktet (ca år 750), knyttet danskene til dette navnet.

Noen forskere mener navnet Ingwine står for ”Inges venner”, andre at det kun er et språklig avvik på stammenavnet ”Ingaevonene”. Uansett er de danske stammenavnene Ingwinene / Ingaevonene heros eponymos for Ing.

Ut fra dette bør spesielt Jylland utmerke seg som et gammelt kjerneområde for Ingaevonene. Om de danske øyer og det sørlige Skandinavia skal regnes med, er mer usikkert. Det gamle innlandssvenske kongeriket i Uppsala vil trolig falle utenfor.

Det 2000 år gamle sporet leder oss til den konklusjon at det primært var jydene; dvs. folkene som bodde i Jylland og Schleswig-Holstein som på Augustus tid ble kalt Ingaevoner.

"Limet" i germanske stammeforbund

Som vi har sett var Plinius d.e.'s Ingaevoner-stamme allerede på Augustus tid oppdelt i mindre stammegrener. Hva var det som likevel bant dem sammen? Var det et språklig fellesskap som gjorde det enkelt for dem å forstå og formidle hverandres kultur? Eller delte de på et felles "skattkammer" av sagaer og episke sanger?

Tacitus forteller at germanerene stod oppmarsjert og sang alle sine historiske sanger om stammens forfedre og heltedåder før de gikk til angrep. (Germania kap. 3).

Ingaevonene kan også ha vært et militærpolitisk stammeforbund i motstandskampen mot de romerske legionærene. Stammeforbundenes seier i Teutoburgerskogen i år 9 e. Kr, der to romerske legioner fikk sitt endelikt, satte en endelig stopper for romernes framrykking mot Elben.

Men at det var en endelig seier kunne jo ingen vite. Beredskapen måtte opprettholdes og rekkene sluttes på ny og på ny. Minnefestivaler over seieren i Teutoburgerskogen, kan derfor ha blitt en årvisse foreteelse som medvirket til å holde beredskapen og kampgløden oppe.

Det fins ingen håndfaste tegn på at religiøs gudsdyrking var "limet" som bant dem sammen, hevder Baetke: ”Ing ist niemals ein Kultgott gewesen, und er kann mit keiner der späteren Gottheiten (Tiwas, Frey og Nerthus) gleichgezets werden". (WB 1964 side 141).

Det synspunktet er omstridt. Andre forskere mener at kulten rundt fruktbarhetsgudinnen Nerthus lenge var en viktig fellesfaktor i vestgermansk kultur. Tacitus skriver at nerthuskulten spredte seg fra Suevi-stammen og utover til avsidesliggende steder i Germania. (Se Germania kap. 40).

De "danske" Inglinger i Vetfold

.
Vi vet ikke om det var en dansk prins som kom til Norge og la under seg Vestfold, men det kan ha vært det. Vi vet heller ikke om erobringen skjedde med velvilje og støtte fra det danske kongehus. Kanskje var det en gren av kongefamilien som brøt ut og foretok erobringen på eget forgodtbefinnende? Kanskje var Danmark blitt for ”trangt” for medlemmene i familiedynastiet? Etter generasjoners interne stridigheter kan noen ha valgt å bryte ut og danne sitt eget kongehus i et fremmed land.

Navnet på det ”nye” kongehuset fant de da i sine egne gamle sanger og sagaer. I all sin tid hadde de visst at deres egen ætte-far og største helt fra krigene mot romerne var Ing.

Siden alle dansker i prinsippet var Ing's barn, hadde det så langt vært lite eksklusivt for det danske kongehus å ta navn etter ham. I Danmark kunne ikke dynastiet kalle seg Inglinger, men måtte nøye seg med navn som ”Skjoldunger” og lignende.

Bildetekst: "Historikeren" Plinius den eldre, var admiral i den romerske flåten. Han kan i sin karriære selv ha seilt i Codanus Sinus. Han omkom under et forsøk på å redde en venn ut fra det askeregnet som i år 79 begravde byen Pompei. Illustrasjonen er produsert for Discovery Channel

I Norge stilte dette seg helt annerledes. Ingen nordmenn oppfattet seg som Ing’s etterkommere. Hva kunne da være riktigere - og mer ærerikt - enn å kalle sitt nye kongehus for Inglingene? (Jfr WB 1064 side 160).

Det er på ingen måte sikkert at den danske "erobreren" var av kongelig byrd. Det forhold at Tjodolf ikke fikk pode den norske kongegreinen på den meritterte danske "skjoldunge-stammen" kan tydes i den retningen. Erobreren kan like godt ha vært en høytstående dansk offiser, en leder for en profesjonell hæravdeling, som fikk i oppdrag av det danske kongehus å dra til Vestfold for å sikre åpne handelsveier i Sør-Norge.

Saxos sagn om Gunnar, kommandøren som satte ”hundekonger” til å styre under seg i Sør-Norge, kan indikere at det var en dansk kommandør som gikk i land, og som senere valgte å beholde makten. Også for en dansk ”soldatkeiser” ville det falle ”naturlig” å kalle seg og sine etterkommere for ”Inglinger”. (Saxo: Gesta Danorum, bok 7, sagnet er trolig fra slutten på 700-tallet. Se bloggarkiv september 2008, ”Sørvestrikets historie” side 18).

Fra Inglinger er den språklige endringen til Ynglinger kort. Det vises ved at Are Frode kalte grunnleggeren av kongedynastiet for Yngvi, mens munken som skrev Historia Norwegiae kalte han Ingvi.

Islendingene vil ha det til at Tjodolf fra Kvinen ble Harald Hårfagres hoffskald etter slaget i Hafrsfjord. Haraldskvædi str. 4 - som trolig er diktet av Tjodolf - kan forståes slik at Harald foretrakk å kalle seg og sitt dynasti for Ynglinger. Det kan derfor også ha vært ham som fastsatte at kongehusets genealogi skulle kalles Ynglingatal. Jfr Krag 1991 side 36 og 209 ff.

Kongeideologi i Ynglingatal

2010-09-07T09:11:00.062+02:00

.

Var ynglingekongene gudenes barn?

I bloggen Euhemerisme i Ynglingatal bloggarkiv mai 2010, diskuterte vi prof. Claus Krags påstand om at Ynglingatal ikke kunne være diktet av Tjodolf fra Kvinen i tiden før slaget i Hafrsfjord. Hans begrunnelse var at diktet inneholdt elementer som fordret innsikt i kirkens skolelærdom – en innsikt som i følge Krag tidligst kom til Norden på slutten av 1000-tallet.

.

Bildetekst: Tjodolf fra Kvinen diktet Ynglingatal. Statuen står på Utsikten i Kvinesdal. Foto Finn Bringsjord

I bloggen fremhevet jeg at Krag hadde tatt tanker og elementer hentet fra Snorres Ynglingesaga, og brukt dem i sin tolkning av Tjodolfs Ynglingatal.

Jeg stilte derfor spørsmålet: Kan det være riktig at tankekonstruksjoner som først presenteres i en saga skrevet i begynnelsen av 1200-tallet, skal tilføre tolkningen av Tjodolfs dikt fra 880-årene en slik avgjørende betydning?

Svaret ble at Ynglingatal må tolkes slik diktet er sitert i Ynglingesaga. (Jfr Sundquist 2002, side 44 og 47).

Jeg konkluderte slik: Det fins få spor av genuin "europeisk" kulturpåvirkning i Ynglingatal, og ikke i en slik grad at den må være hentet fra - eller fordrer innsikt i - kirkens skolelærdom. Kvadet er skrevet før slaget i Hafrsfjord av Tjodolf den frode fra Kvine.

Det hellige bryllup

I 1991, samme år som Krag kom med boken ”Ynglingatal og Ynglingesaga”, gav Gro Steinsland ut boken ”Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi” (GS1991). I avhandlingen mente hun å kunne påvise at det i det norrøne mytematerialet finnes lag av genuint førkristne forestillinger. Spesielt prøvde hun å påvise at stamfaren i den nordiske kongerekken, Fjolne, nedstammet fra en himmelsk ektepakt mellom vaneguden Frøy og jotunkvinnen Gerd Gymesdatter.

Hennes arbeid var i hovedsak basert på fire kilder:

Skirnismål, gudekvede fra Den elder Edda, forfatter ukjent, trolig nedskrevet av islandske prester i siste halvdel av 1200-tallet. (Prosateksten i diktet blir sammenholdt med Gylfaginning i Snorres Edda).
Ynglingatal, Ynglingeættens genealogi. Diktet ca 880 av Tjodolf fra Kvinen (Kvinesdal).
Ynglingesaga, første bok i Heimskringla, skrevet av Snorre ca 1220.
Håløygjatal, Ladejarlenes genealogi. Diktet ca 980 av Eyvind Finnsson (Skaldespiller).

Hennes utgangspunkt var ”et mytekompleks som i første rekke er nedfelt i eddadiktet Skírnismál. Diktet skildrer, i følge Steinsland, forløpet til ”det himmelske ekteskapet” – hieros gamos - mellom guden Frøy og jotunkvinnen Gerd.

En erotisk allianse mellom skikkelser av mytisk karakter betegnes i religionsvitenskapen med termen hieros gamos, hellig bryllup. (GS 1991 s. 82).

Gudediktet har fått navn etter sendebudet Skirne, et navn som trolig betyr noe slikt som ”skinnende rent”. (Jfr min omtale av stedsnavnet Skiringssal og engelske Shire i bloggen "Sørvestrikets historie" s. 28. Klikk her -> Sørvestrikets historie

Skírnismál

I Skirnismål er Frøy, sønn til vaneguden Njord, blitt sykelig ”avstandsforelsket” i jotunkvinnen Gerd Gymesdatter. Frøy sender derfor ”mellommannen” Skirne til Jotunheimen for å spørre Gerd om hun vil gifte seg med ham. Men Gjerd svarer at Frøy vil hun slettes ikke ha. Skirne frister så med gullepler og ringen Draupne, og når det ikke nytter, fremsetter han de forferdeligste trusler samtidig som han risser runer og viser fram den kraftfulle tyllestaven (gambanteinen) han har med seg. Dette gjør Gerd skremt og hun lover å møte Frøy om ni netter på et avsides sted som heter Barre lund.

Barre er her trolig å forstå som de raggete aksene til kornsorten bygg. Barre lund er da en kjenning for kornåker.
I dag tolkes vanligvis diktet som en myte om fruktbarhet. Jfr ordet sæd som betyr både såkorn og spermier. Gerd er åkeren og jorda, Frøy er fruktbarhetsguden, og Skirne er den skinnende sola som vekker åkeren av vinterdvalen til fruktbar mottak av såmannens sæd.

Skirne rir så tilbake til Frøy med beskjed om dette. Diktet slutter slik (vers 42):

Frøy kvad: ”Lang er én natt, lengre er to, hvordan skal jeg tåle tre?
Ofte en måned syntes meg mindre, enn en natt uten henne”.

Diktet slutter uten å gi svar på sentrale spørsmål:
1) Ble stevnemøtet gjennomført?
2) I så fall, ble det noe mer enn ett møte, "a one-night stand”?
3) Ble det inngått noen form for ”himmelsk allianse” mellom Gjerd og Frøy?
4) I tilfelle ja; resulterte det i felles avkom?

Som vi ser forteller Skírnismál verken om ”hellig bryllup” og /eller ” førkristen norrøn kongeideologi”. Svarene må i tilfelle finnes i andre kilder, og da primært i en førkristen kilde; i Ynglingatal.

Forskerdivergens

Til forskjell fra Krag, hadde Steinsland tilsynelatende ingen problemer med å akseptere at Ynglingatal var skrevet av kvinesdølen Tjodolf en gang på 880-tallet og at genealogien derfor var gjennomsyret av førkristne elementer.

Men det var jo mulig at hun, da avhandlingen ble lagt fram til doktordisputas i 1989, var ukjent med Krags forskning på Ynglingatal. Han konkluderte jo med at diktet inneholdt så mange sterke elementer av genuin "europeisk" kulturpåvirkning, at de måtte være hentet fra - eller fordrer innsikt i - kirkens skolelærdom. Følgelig må det være skrevet av islandske "frode menn" en gang på 1100-tallet.

Vi kan derfor stille spørsmålet: Ville Steinsland i sin analyse av Ynglingatal, trukket andre konklusjoner, dersom hun hadde hatt kjennskap til Krags argumenter for sen datering?
Et klart svar på det spørsmålet gav hun i år 2000 i boken ”Den hellige kongen” (GS 2000). Hun var da blitt professor i religionshistorie ved UiO. I forordet skriver hun at boken blant annet skal imøtekommer hennes behov for å ”plassere egne forskingsresultater i flere tiår i sammenheng”.

Ja vel, hva er så det nye som er kommet til? Deler hun nå prof. Krags analyse av Ynglingatal? Nei, hun gjør ikke det. Så vidt jeg kan se overser hun fullstendig Krags studie av Ynglingatal også i den nye boken, bortsett fra i en kildehenvisning. På s. 61 der skriver hun at ”Ynglingatal tradisjonelt har vært tilskrevet skalden Tjodolf fra Kvine og datert til 870-årene”. Og i en fotnote til dette skriver hun: ”Motsatt Krag 1991 som argumenterer for sen datering”.

Det avgjørende spørsmål for Steinslands kongeideologi blir da: Er det spor av hierogami-myten i Ynglingatal? Kan vårt eldste dikt gi svar på om Frøy og Gerd fullbyrdet den himmelsk pakten Skirnismål forespeilte?
Steinsland skiver det slik: ”Dersom Ynglingatal viser spor av en norrøn hierogami-myte, er hireogami-mytens kongeideologiske funksjon forut for middelalderens historieskapende virksomhet bekreftet”. (GS 1991, s. 23).

Trolig kan det sies så sterkt som dette: Dersom Ynglingatal ikke viser klare spor av hierogami-myten, faller basis for 16-års forskerarbeid i grus. Hun legger hodet på blokken og det er en risikabel sport.
For meg ser det ut som Steinsland ikke ønsker - eller makter - å skille Snorres Ynglingesaga fra Tjodolfs Ynglingatal. Det er for så vidt ikke noe nytt innen historieforskning. Det samme klarte heller ikke Claus Krag, og en rekke forskere før han.

I den første strofen i Tjodolfs Ynglingatal presenteres Fjolne som den første i rekken av ynglingekonger. Det er ikke noe guddommelig ved han, tvert om: på et besøk hos Frode (trolig kongen i Jylland) klarer han, tross tidligere advarsler, å drikke seg i hjel.

I Ynglingesaga kap.10 forteller Snorre at Fjolne er sønn til Frøy og Gerd Gymesdatter. Snorre setter første strofe i Tjodolfs kongerekke inn en bestemt kontekst der Fjolne kommer som nummer fire i rekken. Nr 1 er Odin, nr 2 Njord, nr 3 Frøy (Yngve Frøy) og nr 4 Fjolne.

Andre islandske historieverk fra 11-1200-tallet oppgir også tre stamfedre før Fjolne. Dette har medført at noen forskere mener å kunne sannsynliggjøre at de tre første strofene i Ynglingatal enten er falt bort, eller bevisst har blitt fjernet, mens andre forskere forholder seg til det faktum at Ynglingatal begynner med strofen om Fjolne.

Steinsland hører til den siste grupperingen, men hun anser det likevel som sannsynlig at Tjodolf og hans samtid kjente tradisjonen om kongerekkens gudelige oppkomst.

Det forhold at diktet blir kalt Ynglingatal kan peke i den retning, men også dette er svært usikkert. (Jfr WB 1964 side 103 ff). At slektsnavnet Ynglinger er avledet fra navnet Yngve, en slags mytisk stamfar for kongeslekten, skriver seg i hovedsak fra Are Frode og Snorre. Are satte Yngvi Tyrkjakonungr i spissen for dynastiet, deretter Njordr Sviakonugr og så Freyr.

Snorre identifiserte derimot Yngve med vaneguden Frøy, trolig ut fra navnet ”Yngve-Frøy” som er brukt i skaldekvad fra 800-/900-tallet. Snorre omtaler Yngve-Frøy i prologen og sier at ”etter hans navn er ynglingene oppkalt”.

Tjodolf brukte selv denne sammenstillingen i diktet Haustlong (Str. 10), hvor han sier at allar áttir Yngvifreys. Trolig er det også han som i Haraldskvedi (Str. 4) betegner Harald hårfagre som ungr ynglingr. Også enkelte konger i Ynglingatal får epitet som Yngves ættling og Freys avspringi knyttet til seg.

La oss likevel slå fast at betegnelsen ynglingr eller Frøys avspring ikke behøver å ha et genetisk aspekt. For hvis det var det, hvordan skal vi da f. eks forstå at ynglingene også betegnes som Týs óttungr? (Yt. str. 17). Epitetene kan f.eks. være brukt som en æresbetegnelse på den høyest rangerte kommandøren eller offergoden, og derved vise til spesielle funksjoner ved kongeverdigheten.

Spesielt kan "frøy-heitene" kobles mot fyrstens rolle som "gode". Det germanske ordene gode og gud stammer begge fra roten *´ghew; å sprute, jfr geysir. Det stammer trolig fra gammel, tradisjonell bloting hvor blodspruten fra offerdyret er gudenes sprut. Under blotet går også offergoden rundt og stenker blod på alter og deltakere, også han blir en "spruter". (Jfr Våre arveord 2000 side 352 og 85. Se også WB 1964 side 62)

Trolig har Ynglinge-navnet en helt annen opprinnelse og begrunnelse enn det Snorre oppgir. Dette vil jeg komme tilbake til i neste blogg.

.

Walter Baetke

Professor i religionshistorie Walter Baetke (1884–1978) ved universitetet i Leipzig hevder i boken “Yngvi und die Ynglinger" - eine quellenkritische Untersuchung uber das nordische "Sakralkonigtum". (WB 1964) at alle de som tilskriver ynglingeætten i Ynglingatal et guddommelig utspring, er offer for feilslutninger.

Han slår fast at kvadet faktisk åpner med Fjolne som den første jordiske konge. Baetke hevdet at alle de forskere som hevder at Ynglingatal opprinnelig har inneholdt en åpningssekvens på tre strofer - og som har tillagt kongeætten et genetisk utspring i gudeverden - har fått sitt syn preget av en bestemt forhåndsoppfatning: teorien om at det har eksistert et sakralt kongedømme i det førkristne Norden. Men den teorien er etter Baetkes syn en senere konstruksjon med opphav i kristen kongeideologi. (Se WB 1964, spesielt side 5 -11 og 171 - 181).

I følge Steinsland (GS 1991 s 182) fulgte det en livlig diskusjon i kjølvannet av Baetkes avhandling, en diskusjon som på 80-tallet munnet ut i at det store flertall av forskere aksepterte at Ynglingatal åpnet med strofen om Fjolne.

Som før nevnt sluttet også Steinsland seg til dette. Hun skriver:
”Baetkes argumentasjon mot tap-teorien finner vi logisk: Ynglingatals første strofe omhandler Fjolne fordi han er den første jordiske konge av Ynglingeætten”. (GS 1991 s 186).

Som vi ser aksepterer hun tilsynelatende Baetkes konklusjon, men på et annet premissgrunnlag. Hun utdyper dette slik:

”Vi vil imidlertid føye til et moment som i vårt perspektiv er overordentlig viktig og som i sin konsekvens fjerner oss fra Baetkes synspunkter: Dikteren presenterer Fjolne i diktets åpningsstrofe som en kjent størrelse, tilhørerne har hatt kjennskap til hans mytiske opphav. Han presenteres i kvadets åpningsstrofe som den første av en ny type: Fjolne er den prototypiske kongen. Det hører med til helheten at tilhøreren vet at han er avkom av en guddom og en jotunkvinne”.

For meg er det vanskelig å forstå at det ligger en tvingende logikk bak disse påstandene. Hvis det nødvendigvis må være slik at Fjolne presenteres som en kjent størrelse, kan jo det være av helt andre grunner enn et mytisk opphav. I samme strofe presenteres sannsynligvis også danskekongen Frode, kjent for noe så verdslig som ”frode-freden”, den nordiske benevningen på "Pax Augusta".

Tjodolf og hans samtid kan f. eks hatt kjennskap til legender som knyttet Fjolne og Frode til keiser Augustus’ besøk hos kimbrerne på Jylland.

I " Res Gestae Divi Augusti" som fra latin kan oversettes til "Den guddommelige Augustus’ gjerninger" skriver Augustus at da han var der med flåten sin kom "Kimbere og Karyder og Semnoner og andre germanere fra denne regionen og tilbød sitt vennskap med ham og det romerske folk". (Klikk på bloggen Vikinger i Kimbreria ).

At Fjolne er en historisk kjent person, betyr ikke nødvendigvis at Fjolne hadde et mytisk opphav, og slettes ikke at "tilhøreren vet at han er avkom av en guddom og en jotunkvinne”.

For meg ser det ut til at Steinsland faller i samme grøften som Baetke advarte mot: Alle de forskere som har tillagt kongeætten et genetisk utspring i gudeverden, har fått sitt syn preget av en bestemt forhåndsoppfatning: teorien om at det har eksistert et sakralt kongedømme i det førkristne Norden. Men dette er en senere konstruksjon med opphav i kristen kongeideologi. Se WB 1964 side 181.

Det er påfallende at konstruksjonen om Fjolne som sønn av Frøy og Gerd kun fins i en eneste kilde; i Snorres Ynglingesaga fra 1220-årene. Det er også påfallende at Snorre nevner Gerd Gymesdatter uten å kommentere hennes bakgrunn som jotunkvinne. På meg virker det som om han husket på Frøys nesegruse forelskelse i diktet Skirnismål og nå vil bruke anledningen til å gi diktet en ”happy ending”.

Det må være vanskelig å ta doktorgraden i religionshistorie på et ”førkristent” tema hvor en av bærebjelkene er " hierogami som opptakt til kongerekken i Ynglingatal", når en annen religionshistoriker og professor ved universitetet i Leipzig noen år tidligere har overbevist forskerverden om at dette ikke kan leses ut av teksten i Ynglingatal.

Spørsmålet blir da: Har Gro Steinsland klart å ta doktorgraden på et ikke-eksisterende tema? Hva er det ved hennes fremstilling av hierogami-myten i førkristen kongeideologi som er så unik at den i 1989 tålte en kildekritisk gjennomgang ved UiO?

Så langt synes jeg det er lite som rokker ved Baetkes konklusjon. Men Steinsland har enda et argument i bakhånd; Øyvind Skaldespiller’s ”Háløygjatal”.

Háløygjatal - ladejarlenes genealogi

Håløygjatal er diktet av nordlendingen Øyvind Finnsson (Skaldespiller) ca år 985, altså vel 100 år etter sørlendingen Tjodolf diktet Ynglingatal. Tilnavnet skaldespiller, dvs den som ødelegger for skaldene, har han – ifølge Store norske - fått fordi han noen ganger har tatt elementer fra eldre kvad og satt dem inn i nye sammenhenger. Det er for eksempel nokså samstemmig oppfattet at ladejarlenes genealogiske kvad er skodd over lesten til Ynglingatal. (Ifølge Krag kan det være omvendt).

”Skalden lar Ladejarlætten ta sitt utgangspunkt i en allianse mellom Odin og jotunkvinnen Skade”, skriver Steinsland (GS 1991 s 24). Og hun fortsetter: ”Vesentlig i vår sammenheng er at skalden anvender nøyaktig den samme mytemodell som Skirnismål: hierogamiet mellom en gud og en jotunkvinne. Dette ser vi som nok et indisium på at hierogami-myten har hatt sin funksjon innenfor førkristen fyrsteideologi”.

Men er det ikke litt for enkelt å trekke slike slutninger? Det er riktig at vi for første gang får presentert en allianse mellom en gud og en jotunkvinne i Håløygjatal, men diktet ble jo laget like før 1000-tallet. Vi må derfor spørre: Er det trolig at Øyvind Finnsson var ukjent med europeisk, kristen kongeideologi?

Øyvind tilhørte det norske aristokratiet. I sine beste år var han hirdskald hos Håkon den gode, også kjent som Håkon Adalsteinsfostre. Håkon var døpt og oppfostret i England ved det kristne hoffet til kong Adalstein. Da Harald Hårfagre døde, kom han til Norge for å ta kongemakten etter far sin, noe han lykkes med, først og fremst fordi han fikk ladejarlene som sine nærmeste allierte. Håkon var konge i Norge i over et kvart århundre.

Etter Håkon den godes død, skrev Øyvind Skaldespille det kjente minnekvadet ”Håkonarmål”. Det er liten tvil om at det anonyme diktet "Eiríksmál", minnekvad etter Eirik Blodøks, har vært modell for Håkonarmål, og at Øyvind i tillegg siterer et vers fra Håvarmål i siste strofe. (Jfr WB 1964 side 60).

Etter mitt syn er det faktisk overveiende sannsynlig at Øyvind i sin omgang med Håkon Adalsteinsfostre og med hans engelske presteskap, fikk en grundig innføring i kristen engelsk kongeideologi.

Han har derfor kunne tilføre noe ekstra fornemt til ladejarlenes fortid, at de nedstammet fra Odin. For disse realpolitikerne gav selvsagt en slik stamtavle ekstra status; det var jo nettopp Odin som ble dyrket på Håkon Jarls trønderske blot.

Den fine ættetavlen til tross; Håkon Jarl er mest kjent fordi han ble myrdet av sin gode venn, trellen Kark. De var da på flukt fra Olav Tryggvason og bondehæren og gjemte seg i en jordkjeller under en grisebinge.

Tidlig kristendom i Sørvestriket

I bloggen ”Sørvestrikets historie” argumenterte jeg for at Ragnvald kan ha vært en kristen konge i et kristent rike. Trolig var han kristnet av munker fra den irske ”klosterskolen”. De forkynte en kristendomsforståelse som spredte seg fra øya Iona til landene rundt Irskesjøen og Bretagne.

Den drivende kraften kom fra munken Columba (521-597). Han forkynte en lære som så på avguder som forfalne djevler, og hvor bare det å ta avgudenes navn i sin munn var det samme som å kalle på djevelen. Det var rett og slett tabu å gjøre slikt, både for lek og lærd. Hvilken kongeslekt ville stamme fra djevelen?

Det vakte berettiget oppsikt da fylkeskonservatoren i Vest-Agder sommeren 2001 hevdet å ha avdekket en kristen kvinnegrav fra første halvdel av 600- tallet under kirken i Kvinesdal.

Mye taler for at Tjodolf selv deltok i Slaget i Hafrsfjord på ynglingkongens side. Etter Ragnvalds død, skiftet han trolig beite og ble Harald Hårfagres hirdskald. En rekke forskere mener at Tjodolf har diktet deler av Haraldskvadet, spesielt den delen som handler om slaget i Hafrsfjord. (Se Krag 1991 side 36 og side 45; note 167-168).

Der forteller dikteren bl.a. at Haralds motstandere hadde spyd laget i landene ved Irskesjøen og sverd smidd i Frankriket. Motstanderne blir også kalt for Limericks tyver, dvs de som stjal dronning Åsas irske rike fra hennes sønn Halfdan Svarte. Den arven gikk nok til ynglingene Olaf Geirstadalf (alias Olaf Kvite?) og sønnen hans Ragnvald Hedningehård (alias Kjøtve den rike?)

I diktet framgår det også at Haralds menn var utstyrt med røde skjold, blotingens farge, og at motstandere var utstyrt med hvite skjold. Bør ikke dette forståes som Tjodolfs signal til ettertiden om at de tapende kjempet under Kvitekrists merke?

"Hørte du i Hafrsfjord - hvor hardt de sloss der - storættet konge - og Kjøtve den rike.
Knarrer kom østfra, - lystne på kappleik - med 1) gapende kjefter - og 2) krot på stavnen.
De var lastet med hærmenn - og hvite skjold, - med 3) vestrøne spyd - og 4) velske sverd".

1) Gapende kjefter; hund symbol. 2)Krot; treskurd.3)Vestrøne spyd; spyd laget i landene ved Irskesjøen. 4)Velske sverd; sverd smidd i Frankerriket (Bretagne / Normandie).

Se bloggarkiv 2008, september; klikk på Sørvestrikets historie

Ragnvald kan ha fått tilnavnet hedningehård fordi han - med sin keltisk kristne bakgrunn - manglet Håkon den godes forsonlige holdning til landets gamle tradisjoner og derfor fór hardt fram mot dem som ikke lot seg døpe til Kvitekrist. Mange stormenn kan ha blitt fordrevet fra Sørvestriket til Haralds kongerike nord for Boknafjorden. Og det kan ha værte som en respons på dette at Harald Hårfagre etter seieren i Hafrsfjord, tok hevn og jaget ”kristenfolket” i Agder og Jæren ut av landet.

Håkon Adalsteinsfostre bar med seg en annen tradisjon. Pave Gregor den Store (540-604) instruerte de misjonærene han sendte til angelsakserne i England om å innta en helt annen holdning. De skulle vise respekt for landets tradisjoner og søke å tilpasse seg dem. Det var for eksempel bedre å vigsle de hedenske templene om til kirker enn å ødelegge dem. Det holdt at de hvitkalket de blodige veggene og fjernet avgudsbildene.

Om Ragnvalds tilnavn; klikk på bloggen Ragnvald Vognstyrer

Euhemerisme i Ynglingesaga

Det kan synes merkelig at Snorre, som levde i tiden etter at Olav Haraldson var helgenerklært, hevdet at helgenkongen hørte til Ynglingeætten og at den ætten nedstammet fra Odin, Njord og Frøy.

Men hvis en bruker litt tid på Snorres euhemeristiske forståelse, synes det kanskje ikke så rart.
La oss først se på hvordan begrepet euhemerisme forklares i oppslagsverk.

Wikipedia: ”Euhemeros har gitt opphavet til begrepet euhemerisme som forfekter at gudene opprinnelig var mennesker som etter døden ble gjenstand for gudsdyrkelse. Euhemerisme er altså en religionsforklaring som går ut på at gudene opprinnelig hadde vært høyættede mennesker. Etter sin død var de blitt opphøyet til guder. Gudene var altså guddommeliggjorte mennesker”.

Store norske: ”Euhemerisme er en teori som går ut på at gudene egentlig kun er mennesker som er blitt guddommeliggjort; fremsatt av den greske filosofen Euhemeros (ca 300 f. Kr.). I romanen ”Hiera anagraphe” (Den hellige beretning) skildret han bl.a. hvordan Zevs en gang var konge over en øy der han bygde et tempel til seg selv og lot seg tilbe. Etter hans død fortsatte kulten idet folket betraktet han som en guddom.
Teorien fant mange talsmenn, både i antikken, blant kirkefedrene og i middelalderen; bl.a. gjør Snorre bruk av euhemerisme i Ynglinga saga når han redegjør for de norrøne gudenes opprinnelse”.

I følge Snorres Ynglingesaga var Odin, Njord og Frøy jordiske fyrster som levde i området der elven Don renner ut i Svartehavet.

Odin var høvding på borgen Åsgård, hovedborgen i landet Åsaland, landet som lå på østsiden – den asiatiske siden – av elven Don. Landet på vestsiden av Don - den europeiske siden – ble kalt Vanaland. Njord og sønnen Frøy kom fra Vanaland til Åsgård i forbindelse med en gisselutveksling.

Det forhold at Snorre setter åsahøvdingen Odin som nr 1 stamfar for Ynglingene, og deretter setter vanahøvdingen Njord som nr 2, viser at han ikke nødvendigvis oppfattet Ynglingatal som en genetisk arverekke. Et far-sønn-forhold som kan minne om Cæsars forhold til sin ”adoptivsønn” Augustus var trolig helt akseptabelt. (Cæsar var Augustus' grandonkel).

To år etter sin død ble den myrdede Cæsar guddommeliggjort av det romerske senat, noe som åpnet for at Augustus kunne omtale seg selv som Caesar divi filius - den guddommelige Cæsars sønn. (Noen tiår senere opphøyde de romerske kirkefedrene den henrettede Jesus fra Nasaret til Jahves sønn).

Hadde Are "frode" Torgilsson (1067 - 1148) samme innstilling når han et sekel tidligere i sin Islendingabok nevner at Frøy var far til Fjolne? I så fall har ikke "farskapet" vært oppfattet som genetisk; som et resultat av førkristen hieros gamos. For Are frode sier ikke noe om hvem som er mor til Fjolne. Hvis han hadde ment det samme som Steinsland, at "det hører med til helheten at tilhøreren vet at han er avkom av en guddom og en jotunkvinne”, så hadde han vel skrevet noe om det?

Snorre prøvde å gjøre Odin og Frøys liv og levnet om til ordinær menneskelig aktivitet. De ble far til sitt avkom på ordinær måte og de døde på ordinær måte. Den svensk/norske kongerekken var derfor ikke et resultat av et ”himmelsk ekteskap” – en førkristen hierogami-myte.

Hans utgangspunkt var at Fjolne hadde forfedre som ettertiden feilaktig hadde gjort til guder. Det er derfor vanskelig å tillegge islendingen det synspunktet at han betraktet Fjolne som en spesiell, prototypisk kongemodell.

Snorre forsøker å gi en plausibel forklaring på hvorfor - og hvordan det gikk til at høvdingen Odin etter sin død ble guddommeliggjort. Han klarer ikke alltid å holde ”vitenskapelige kriterier”, men de var i hvert fall gode nok til at Tor Heyerdahl tok dem på alvor.

Se boken Tor Heyerdahl / Per Lillestrøm: Jakten på Odin, Oslo 2001, side 18 ff. Se også Gro Steinslands kronikk i Aftenposten hvor hun fra sitt parnass utøver en velprøvd akademisk "hersketeknikk": latterliggjør opponentens synspunkter: http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d176403.htm

En klok mann har sagt at den bør være varsom med å kaste stein som selv sitter i glasshus.

Forskere som nekter å innse at genuin euhemerisme er en fullt ut akseptabel tilnærmingsmodell innen religionsforskning, har etter mitt syn problemer med å fristille forskningen fra egne verdinormer. Den mosaiske jødedom og vår egen kristendom er bare to av utallige eksempler på forskningsområder hvor modellen fortsatt bør anvendes.
.

Hieros gamos-myten anno 2000

Før det trekkes en endelig konklusjon skal vi for sikkerhets skyld sette søkelyset på de begrunnelsene Steinsland presenterer i boken ”Den hellige kongen” (2000 side 62 og 63) når hun skal overbevise oss om at Tjodolf nok visste mye mer om Fjolne-skikkelsen enn det som fremkom i diktet.

Sitat: ”At Tjodolf fra Kvine og hans samtid har kjent hieros gamos-myten og dens fyrsteideologiske funksjon, vitner det andre store fyrstediktet Håløygjatal, ladejarlættens store hyldningskvad, om.

Kvadet er datert til 980-årene og det er derved 100 år yngre enn Ynglingatal. I åpningssekvensen bruker skalden nettopp bryllupsmyten som det slektsmessige opphavet til høvdingætten: Jarleættens stamfar, prototypen Sæming presenteres som sønn av en gud og en jotunkvinne, i dette tilfellet er paret Odin og Skade.
Forskerne er enige om at skalden Øyvind Finnsson har diktet Håløygjatal etter mønster av Ynglingatal.

At Øyvind har kjent at der til grunn for Ynglingatal ligger tradisjoner om ynglingeættens opphav i Frøy og Gerd, viser han ved å anvende samme mytemodell som opphav til jarleættens opphavstradisjon: guden og jotunkvinnen, her Odin og Skade, presenters som mytiske foreldre til stamfaren Sæming”.
Sitat slutt!

Forvirret? La oss prøve å forenkle:

Hvis en nordlending har kjennskap til hva en sørlending har diktet 100 år tidligere – da vil nordlendingen dikte det samme som sørlendingen diktet + det som sørlendingen unnlot å dikte. Nordlendingens dikt kan så framlegges som bevis på at sørlendingen visste mer om saken enn det han fortalte i diktet.
Vi tar det da som selvinnlysende at en nordlending ikke kan tilføre et diktverk nye elementer bare 100 år etter at sørlendingen har vandret heden. Hvor skulle han få nye tanker fra?

Slik jeg ser det benytter prof. Steinsland seg her av "sirkelargumentasjon":

Fordi x er omtalt i B, er x omtalt i A, og

fordi x er omtalt i A, er x omtalt i B.

(Se svensk Wikipedia: Argumentationsfel - cirkelargumentation)

Jeg kan ikke forstå at en slik argumentasjonsmåte er spesielt overbevisende. Kan du?

Når hypoteser blir til sannheter. Se kronikken http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d181902.htm

.

Konklusjon

Tjodolfs Ynglingatal sier ikke noe om at Fjolne nedstammet fra guddommelige forfedre. Snorres Ynglingesaga presenterer en euhemerisk forklaringsmodell som konkludere med at det vi kaller førkristne avguder, var ordinære mennesker som elsket og hatet og levde sine jordiske liv.

Teorien om at det har eksistert et sakralt kongedømme i det førkristne Norden er en senere konstruksjon med opphav i kristen kongeideologi.

Hogganvik amfi

2010-07-07T08:57:00.043+02:00

Sommerrapport fra Hogganvik

Har runesteinen ført oss til en gammel "tyrefekterarena" - et Hogganvik amfi?

I bloggene ”Hogganviksteinen – noen tolkningsforslag” og ”Runemagien i Hogganvik”, (se bloggarkiv: 2009, november), presenterte jeg et fullstendig tolkningsforslag for inskripsjonen på Hogganviksteinen. Det var slik:

A) Selve Týs stein (Selveste solgudens stein)
...... Solgudene reiser med vogn trukket av jordens fyrige okser.
B) Gudene (Ull-Týr) reiser (også) på jorden. De
…..... styrer båtene på havet
C) Jeg (er) marinegast (sjøsoldat)
D) Jeg er refr (flåtesjef og offergode).

Bilde: Runesteinen i Hogganvik avslører sosio-religiøse forhold i Sørvestriket på 300-tallet.

Foto Finn Bringsjord

.

I en sluttkommentar til bloggen ”Hogganviksteinen – noen tolkningsforslag” skrev jeg følgende:

”Steinen har trolig stått på en stor, åpen plass og markert marinens gamle kultsted. Dvs. det stedet hvor de til Ull /Tys ære, gjennom rituelle handlinger ledet av ref 'en /goden - handlinger som fortsatt reflekteres på latinske lands tyrefekterarenaer - avlivet en viril okse. Deretter ble oksen tilberedt og spist i et stort, felles festmåltid”.

Som det framgår ovenfor brøt jeg radikalt med professor Knirks syn på steinen som et gammelt gravmonument: A grave inscription for someone called [S]kelba-þewaR: “Skelba-þewaR’s stone”.

Bilde: Arnfinn Henriksen gjorde tidenes historiske funn i sin egen hage. Foto Finn Bringsjord

.
.
.
.
.
.
.

Og i sluttkommentaren til bloggen ”Runemagien i Hogganvik”, skrev jeg dette:

”Hvis denne tolkningen er noenlunde riktig, kan en vanskelig overvurdere Hogganviksteinens betydning for vår forståelse av Sørvestrikets sosio-religiøse system i sen romertid. Romernes personifiserte solgud, Sol (gr. Helios), som ble gestaltet av Mithras, solgudens sønn, stilte tilsynelatende de romerske offiserene ovenfor harde krav om rituell okseofring. Dagens tyrefekting er en reminisens av legionærenes okseofring. Mange av de samme kravene kan vi nå anta Ull-Týr stilte til marineavdelingen i Halse. Gudene måtte regelmessig få tilført unge, friske okser som kunne trekke solvogna over himmelen. Som takk for det, skulle så gudene sørge for at vind og sikt ble slik at "naudigastene" kunne navigere seg velberget over havet”.

Hogganvik steinens status pr 6. juli 2010

1) Prof. James Knirks innledende tolkning av Skelba-þewaR som “Skjelvende-tjener”, synes forlatt. Nå skal navnet skrives Kelba-þewaR, et navn som i følge Knirk, kan oversettes til Calf-servant, kalve-tjener. (Jeg skrev da også innledningsvis at transkripsjonen skelba-þewaR må være feil).

Bildet viser et utsnitt av gressletten og den vestvendte skråningen. Funnstedet er der hvor en person skimtes mellom trærne. Foto Finn Bringsjord

2) De arkeologiske utgravingene viser at steinen har stått oppreist slik at interesserte kunne lese teksten. Det svekker Knirks antakelse om at 14 av runene kan rubriseres som "alphabet magic" fordi "the sequence makes no sense linguistically".

Han skriver: “Therefore this non-linguistic material may represent “alphabet magic”, i.e. using what for us appears to be random letters, often repeated, as a magical/protective formula. Such a procedure might be more understandable if the runes were immediately placed in the ground after the probable burial on the underside of the stone, and thus were not meant to be read”.

Bilde: Dette "krateret" viser at den forventede graven var et tynt jord- og steinlag over grunnfjellet. Foto Finn Bringsjord

Men vårens utgraving viser at Knirks ”magiske” runerekke ikke var myntet på “de underjordiske”, men på høyst oppegående personer.

3) Sommerens utgravning har avdekket at runesteinen ikke var reist på en grav, eller på en gravplass. Der fylkeskonservatoren ”etter alle solemerker” mente man skulle finne en grav, fant man en liten halvmeter tykk jord- og steinfylling på grunnfjellet.

Bør ikke snart runologens syn på steinen som et gravmonument forlates? Hvorfor tviholder også arkeologene på dette? Den nærmeste påviste gravplassen har ligget på en haug bak Henriksens hus, vel 50 meter lenger oppe. Likevel formodes det fortsatt at steinen markerer en ”minnelund” for personen Kelba-thewaR (Kalve-tjener).

4) Med bakgrunn i min tolkning av runeteksten, er det lett å skjønne hvorfor jeg antok at steinen markerte en offerplass – et blotested – til krigsguden Týr. Men når jeg skrev at steinen trolig har stått på en stor, åpen plass og markert marinens gamle kultsted, viser fasiten at dette bare var delvis riktig.

.

Bilde: Et naturgitt amfi - eller en tilfeldighet? Foto Finn Bringsjord

Steinen har stått på et lite platå syv - åtte meter oppe i en halvsirkelformet skråning som kranser en åpen slette. Den oppdyrkede engen, kan meget vel ha en forhistorie som 300-tallets ”tyrefekterarena” i Halse.

Sett under ett, kan den vestvendte skråningen og marken nedenfor minne om et romersk amfi - eller en arena for "rejonero"; tyrefekting til hest.

5) Det er ikke vanskelig å forestille seg skråningen fylt opp av skuelystne marinegaster, og - på marken nedenfor - en ung offiseraspirant til hest som med mot og kløkt prøver å utmatte den halvville tyren. Dette tankebildets troverdighet styrkes ved at det på sørsiden av plassen er bygd opp et par steinsatt terrasser hvor hjelperyttere meget vel kan ha stått opplinjet, klare til å gripe inn.

Bilde: Er dette rester av steinsatte terrasser anlagt for hjelperyttere (pikadorer) på polstrete hester? Foto Finn Bringsjord

6) Etter at offiseraspiranten har plassert et velrettet kordestøt mellom tyrens nakkevirvler, ligger oksen lammet og hjelpesløs tilbake på arenaen.

Et par hester trekker så oksen opp til bloteplassen foran runesteinen.

Der blir et ”tverrtre” stukket gjennom hasene på bakbeina slik at offerdyret kan heises opp i en galge – til det svinger fritt over bakken - med hodet ned. Offergoden / ref 'en åpner så halspulsåren, og mens oksehjertet slår sine siste slag, samles blodet opp i et kar under oksehodet.

7) Sommerens utgraving har også avslørt at det bakenfor runesteinen er bygd opp noe som minner om steinsatte hylleplatåer. Jeg antar at når muldjorden blir gravd ut mellom steinene, vil det avdekkes at dette er frittstående sittesteiner som ble benyttes av offiserer og andre notabiliteter under blotet.

.

Bilde: Vil videre utgraving avsløre steinsatte benkerader beregnet på spesielt prominente gjester? Foto Finn Bringsjord

.

8) Vi kan vel så anta at offer- / runesteinen ble overøst med okseblod, før offergoden ved hjelp av dusken på oksehalen, gikk rundt og stenket blod på alle de militære deltakerne og deres skjold og våpen. Jfr avsnittet om Dómalde blotet i bloggen ”Aristoteles og Ynglingatal” i bloggarkiv for april 2010.

Egentlig vet vi ikke om bloting ble praktisert i Sørvestriket allerede på 300-tallet. Det vi derimot kan være nokså sikre på er at offerdyret etter en rituell avliving, ble slaktet og fortært av deltakerne i et stort, felles festmåltid.

Derved var solguden sikret enda en viril okse til det forspannet som trakk solvogna over himmelen.

NB! Bildene blir større og mer detaljrike hvis du klikker på dem, helst to ganger!