Ragnvald Vognstyrer

Ragnvald Olavsson, den siste Yngling


Noen tanker om tilnavnene "heidum-hàrr" og "reidar stjòri".


Ragnvald Olavsson var den siste kongen i Tjodolv fra Kvinens kongerekke ”Ynglingatal”.
I Snorres ”Ynglingesaga” slutter kvadet slik:

Av kjennenavn
som kongen har,
vet jeg det beste
under himmelen blå:
Ragnvald reidar stjòri,
heidum-hàrr
heter han.


Heidum-hàrr

Tilnavnet heidum-hàrr er omdiskutert. Svenskene gir Ragnvald tilnavnet ”heder-høg”, ettersom forleddet blir tillagt betydningen heidr, heder og suffikset hàrr, høy. Franskmennene kaller ham for Rögnvald le Glorieux, og begrunner det med ”haut” (hàrr) og ”honneur” (heidr). En slik tolkning ble først framsatt av Sophus Bugge som antok at forleddet "heidum-" var skrivefeil for "heidrum-"; heder, ære.
”Den høyt ærede”, blir da å forstå som en direkte fornorskning av lat. reverend, norr. ref.

Engelskmennene kaller ham for Ragnvald the Mountain-High, trolig fordi de antar at heidum er relatert til heath(land), hede, hei, (jf. forøvrig eng. heathen, hedning). Snorres tolkning av tilnavnet; ”høyere enn hedene”, er da oversatt til Mountain-High. Forøvrig kalles han Ragnvald l'Altissimo på italiensk og Ragnvald la Montaña Alta på spansk.

Norske forskere har av en eller annen grunn, ikke ”fornorsket” tilnavnet. I Snorres Kongesagaer kalles han Ragnvald Heidumhære.

Selv tror jeg kvindølen refererte Ragnvalds tilnavn som "heidinn-hàrdr",(eller "heidnir-hàrdr"); hedninge hård, dvs en som fòr hardt fram mot hedninger. Det ligger snublende nær å anta at en Are Frode eller en Snorre Sturluson i god tro kan ha rettet på tilnavnet. Det vil jo her være snakk om muntlige overleveringer, og etter deres mening kom jo kristendommen, og hedningebegrepet, tidligst til landet hundre år etter Ragnvalds bortgang.


Reidar stjòri

Ragnvald Hednigehard hadde også et annet kjennenavn; “Vognstyreren”. (reidar stjòri).
Hvilken mening kan ligge bak et tilnavn som Tjodolv anser å være ”det beste under himmelen blå…”. Nå vet vi jo at vikingene omtalte svarte mennesker som "blå menn". Vi må derfor åpne for at Tjodolfs "himmelblå" er natthimmelen. (Adjektivet blár har på norrønt også betydningen mørk).


Karlsvogna

Den ekte ”himmelvogna”, de syv største stjernen i Store Bjørn (Ursa Major), skiftet navn til “Karlsvogna” etter kristningen. I norrøn poesi er den omtalt som “Rognis reid”, Odins vogn.
For vikinger som krysset Nordsjøen var stjernebildet Karlsvogna det viktigste av alle, fordi det peker på “polarstjerna”, stjerna som viste nordveien.

Bilde: Staten Alaskas flagg viser Karlsvogna og Polarstjerna oppe til høyre

I følge F&T’s ”Etymologisk ordbok” er Karlsvogna et gammelt nordisk navn, som er lånt til angelsaksiske “carles wæn”. På engelsk heter den nå “Charles`s Wain” og engelske ordbøker viser til “Carlamagne”, frankerkongen Karl den store.

Det er usikkert om ordet “karl” opprinnelig viste til en "kar", et mannfolk, eller til frankerkongen “Karl”. Mest sannsynlig er det vel at "karl" her viser til frimann, eller soldat. At stjernebildet "Lille Bjørn"(Ursa Minor) her i Norden gikk under navnet "Kvenna-vagn" tyder på det.

På slutten av 900-tallet ble soldatene på husebyene kalt "huskarler". Knut den mektige, (Knùtr inn rìki), død 1035, innførte betegnelsen "housecarls /-ceorls i England. "Rígþula", et poem i Edda, forklarer at de sosiale samfunnsklassene stammer fra de tre sønnene til Ríg: Træl, Karl og Jarl.
Snorre forteller at Tore Hund tok med seg 80 av sine "huskarler" på Bjarmelandsferden. Se forøvrig bloggen "Sørvestrikets historie", nederst på s. 4.

Englenderne kaller også Karlsvogna for “The big Dipper”, som vel best kan oversettes med “det store øsekaret”. Men i en nesten samstemt indoeuropeisk kultur er Storbjørns syv stjerner bilde på en vogn - ja, til og med kineserne kaller den ”keiserens vogn”.

Var Ragnvald så høyt respektert at Tjodolv kunne sette han på samme kuskeplass som Odin, Karlamagnus eller den kinesiske keiser?


Oseberg vogna /
Soldatvogna

I et forsøk på komme videre her, velger jeg å ta utgangspunkt i den noenlunde samtidige vogna som ble plassert i Ref- haugen på Oseberg.

Bilde: Osebergvogna har ikke svinghjul. Det tyder på at den er konstruert for seremonielle anledninger

Denne vogna kan bare kjøres av et tospann hester der “vognstyreren” enten sitter på den ene hesteryggen, eller går foran og leier dem frem.

Det helt spesielle med vogna er at den øverste delen er rundbunnet, ”halfpipe-formet” løs kasse bygd av langsgående, sammenklinkede eikebord. Kassen var vanntett slik at den kunne flyte på vann. Noen forskere mener derfor at den ble bygd som en slags "amfibiekonteiner" som kunne løftes fra vogna og plasseres i bunnen av en båt hvor den runde kassebunnen ville passe akkurat inn. Den overdådige treskurden på utsiden av karmsidene indikerer, etter fleres mening, at det var selveste dronningen som skulle sitte i kassen og bæres mellom vogn og båt. (Jfr boken "Vikingene" Cappelen 1975, s. 237)

Selv tror jeg at vogn og “vognkar” er laget for helt andre, serimonielle funksjoner. Vognen er konstruert slik at karet alltid kan justeres og stilles i vannrett stilling hvis vognen for eksempel kjører langs en skrånende strand eller elvebredd. Poenget med det må være å hindre at flytende væske renner ut av karet. Karet var altså ikke vanntett for å holde sjøvann ute, men for å holde et fludium inne.

Hjulene på vogna er så skrantne at de neppe har tålt så mye annet enn å bli trillet fram og tilbake langs en sandstrand, feks i Vestfold eller på Sjøsanden i Halse. At vognen mangler svinghjul, viser ihvertfall at den ikke var bygd for kronglete veier.

Hva slags fluidum var det så de fylte karet med - så snart vognstyren hadde stanset et sted? Var det mjød eller vin? Eller var det kanskje noe helt annet?

En lykkebringende vernissasje

Den lanolinrike ulla som produseres på utegående sau, må før den kan farges, vaskes og renses for olje. Fargede / mønstrede plagg som skulle være regntette eller vannavstøtende, kunne så bli “impregnert” ved at lanolinen ble påført plagget i ettertid. (Urenset ull kan kun brukes i grove, regntette kofter og lignende).

Det kan tenkes at det ble holdt en lykkebringende høytidlighet for vikingene før de på forsommeren la ut på Europareisen. Kongen kjørte vogna fram og stanset foran det første skipet på stranda. Så ble det store karet surret fast i horisontal stilling Deretter kan vi tenke oss at “skjoldmøyer“ overtok seremonien. Først varmet de opp vann i store kjeler, og når det var riktig temperert, øste de det over i det store vognkaret til vannet stod ca 10-15 cm til toppen.

Deretter la de kostbar lanolin opp i karet. Den oppvarmede oljevoksen fløt på vannet og la seg i et 3-4cm tykt lag på toppen. Så gikk to og to roere -de som var toftevikarer- fram og dyppet skjoldene i lanolinbadet (the big dipper?). Etterpå var skjoldet nyvokset og skinnende, og fargen / mønsteret på vadmel-trekket trådte tydelig fram.

(Se avsnittet "Spyd og skjold" i bloggen "Sørvestrikets historie", side 13).

Lanolinvoks har også en enestående evne til å beskytte mot oksidasjon (irr, rust). Metalldelene i skjoldene ble samtidig også impregnert til å tåle ramsalt sjøsprøyt.

...

Bilde: Utskjæringen viser Gunnar i ormegården. Vognkaret er så stort at to skjold kunne dyppes flatt nedi samtidig.

En bakkanal

Når båtene ved mikkelsmess vendte tilbake til gamlelandet, vil jeg tro at det også gav anledning til en heidundrende takkefest på stranda.

Etter at båtene var trukket på land og mannskapene hadde samlet seg rundt sin kaptein, kunne vognstyreren komme kjørende med sitt ”mikla kar”. Så ble frankisk vin helt opp i karet fra store eikefat. Deretter gikk vel vikingene fram og fikk fylt sine drikkehorn slik at kongen kunne skåle med dem.

Det kunne kanskje bli litt mange skåler for kongen, selv om han ikke skålte med hver enkelt. Om vognstyrerens far og forbilde, Olav Kvite, sier kvinesdølen Tjodolf noe kryptisk: “ Fotverk ved Foldens strand kortet livet for kjempers venn“.

Stjernebildet "Karlsvogna" viste vikingene veien hjem, og minte dem om festlighetene som ventet.

Ragnvald Vognstyrer; kongen som styrte soldatenes lykke- og seiersvogn ...

Ja, Tjodolf, et ærerikt tilnavn!

Min nye e-post adresse er: finn.bringsjord@lyse.net

.....