"Runemagien" i Hogganvik

.


Hogganviksteinens ”bokstavmagi”

Et fullstendig tolkningsforslag


I bloggen Hogganviksteinen - noen tolkningsforslag, av 1. november, har jeg foreslått en annen tolkning av inskripsjonen på Hogganvik steinen enn den professor James E. Knirk lanserte.

Runene på Hogganviksteinen kan transkriberes slik:

A) Selba þewas s^tainaR

.....aaasrpkf

B) aarpaa

.....in ana nawoR

C) Ek naudigastiR

D) Ek eR rafaR
.

Dette tolket jeg slik:

A) Selve Týs stein (Selveste solgudens stein)

A/B) Bokstavmagi?

B) (han som) styrer båtene på havet.

C) Jeg er marinegast (sjøsoldat)

D) Jeg er refr (flåtesjef og offergode)
.
Og som en del av sluttkommentaren skrev jeg følgende:

”Steinen har trolig stått på en stor, åpen plass og markert marinens gamle kultsted. Dvs. det stedet hvor de til Ull-Týs ære, gjennom rituelle handlinger ledet av ref 'en /goden - handlinger som fortsatt reflekteres på latinske lands tyrefekterarenaer - avlivet en viril okse. Deretter ble oksen tilberedt og spist i et stort, felles festmåltid”.

Se bloggen Hogganviksteinen - noen tolkningsforslag

Som det framgår ovenfor brøt jeg radikalt med professor Knirks syn på steinen som et gammelt gravmonument: A grave inscription for someone called [S]kelba-þewaR: “Skelba-þewaR’s stone”.

Det vi her skal gjøre er å gjennomgå den delen av Knirks 4 siders Revised preliminary report, av 27. oktober 2009, som han kalte ”Alphabet magic”: aaasrpkf : aarpaa.
Denne delen unngikk jeg å kommentere i den forrige bloggen.


”Bokstavmagi”

Prof. Ottar Grønvik har i boka ”Fra Ågedal til Sætre”, side 19, tatt opp forholdet rundt begrepet magiske ord og runegrupper. Der peker han på at forklaringen ”magi” lett tas i bruk som ”høytidelig kamuflasje for det enkle faktum at man ikke finner noen språklig mening i innskriften”.

Det kommer heller ingen "runemagi" ut av det faktum at offersteinen i mange århundrer har ligget med runene vendt mot jorden. Det kan være mange årsaker til det, kristendommens inntreden er bare en av dem.

Mithras-kultens prestestand ble kalt magere. De fikk stor innflytelse på romerhærens offiserskorps i de første århundrene etter Kristus. Bare på de britiske øyer er det funnet ruiner etter fem mithrastempler (mithræum) fordelt på fem romerske garnisonsbyer. Det er denne prestestanden som har gitt navn til ordet magi. Se bloggen Sørvestrikets historie side 6.


Lønnruner

Lønnruner må ikke forveksles med magiske runer. Når runer risses på en kryptisk eller kodet måte, kalles de lønnruner eller hemmelige runer. Den som vil lære mer om lønnruner bør besøke nettstedet "Arild Hauges Runer".

Her er et utsnitt av det han skriver om lønnruner:
http://www.arild-hauge.com/lonnr.htm

Metoden går ut på at alle runer kan angis ut fra ætt og rekkefølge. Runene fuþarkgw tilhører den 3. ætten, hnijpëRs tilhører den 2. ætten og tbemlngdo tilhører den 1. ætten. Slik vil for eksempel a-runen bli angitt som 4. rune i 3. ætt og n-runen bli angitt som 6. rune i 2. ætt. Dette kan skrives slik: a = 3;4 og n = 2;6

Runen f = 3;1, runen i = 2;3 og runen n = 1;6. Hvis du på en søndagstur kommer til en stein hvor disse merkene er hugget inn: lll'll'''l'''''' kan du regne med at denne bloggeren har vært der før deg. (Merk at dobbel konsonant systematisk utelates). Slike "merker" kan kalles lønnruner. Det er ikke sporet tilsvarende merking på Hogganviksteinen, kun ”Alphabet magic”: aaasrpkf : aarpaa.

Disse ordinære runene kan likevel være brukt som lønnruner. En måte kodingen da kan være gjort på, er at staver og kvister på den innrissede runen telles. For eksempel har runen f en stav og to kvister, (l''). Runen f kan derfor være skrevet som lønnrune for 1;2 rune b.

Problem oppstår når en vil angi runer i den tredje ætten fordi ingen runer har tre staver. Dette kan for eksempel løses ved å oppgi 3 like bokstaver. Vår ”magirekke” aaasrpkf : aarpaa begynner for eksempel med tre a-runer. En a-rune har en stav og to kvister. Tre a-runer har da 3 staver og 6 kvister (lll''''''). Samlet kan de tre a’ene stå som lønnrune for runen k. En annen fremgangsmåte er å lese runene to og to. Men det gir vanligvis problemer når en skal angi lønnruner for runer som står i 1. ætt.

Hvis en ønsker å forvanske kodingen, fins det mange måter en kan gjøre det på: telle bakfra, lese bakfra, la 1. og 3. ætt skifte plass, osv. Jeg har prøvd ut det meste, men finner ingen meningsfylt løsning på det viset. I vår ”magiske bokstavrekke” aaasrpkf : aarpaa, blir det rett og slett for få vokaler.


Runene taler

En bedre løsning får vi kanskje når vi lar runene presenterer seg selv. Alle runer har et navn og de tilhører en familie, en ætt. Runerekken tbemlngdo er i Týs ætt, runerekken hnijpëRs er i Hagls ætt og runerekken fuþarkgw er i Frøys ætt.
.
Vi kan anta at det var militærvesenet som presset igjennom at Týs ætt skulle rangeres foran Frøys ætt (agrarsamfunnets ætt). Det samme skjedde med ukedagene der Týs-dag (tirsdag) kom foran Frøys-dag (fredag) i den gamle 5-dagers uken. Med innføringen av 7-dagers uken, fikk også nykommerne, Odin og Tor, ukedager oppkalt etter seg.

I vår ”magirekke” aaasrpkf : aarpaa er det seks ulike runer, asrpkf. Arild Hauge presenterer disse seks runene slik:

a RUNENS NAVN: ÀS, ASS BETYDNING: GUD, ASAGUD, GUDDOMMELIGHET LYDVERDI: A Germansk navn: Aza (Ansuz) Urnordisk: *ansuR Norrønt navn: Óss, Áss

s RUNENS NAVN: SOL BETYDNING: SOL, SOLKRAFT LYDVERDI: S Germansk navn: Sugil (Sowilo) Urnordisk: *sowilu Norrønt navn: Sól

r RUNENS NAVN: REID, REIDR BETYDNING: RIDNING, REISE, RIDEFERD, VOGN LYDVERDI: R Germansk navn: Reda (Raidho) Urnordisk: *raidu Norrønt navn: Reið, Reiðr

p RUNENS NAVN: PERTRA BETYDNING: KLIPPE, STEIN, JORD LYDVERDI: P Germansk navn: Pertra (Perthro) Urnordisk: *perþu

k RUNENS NAVN: KEN, KAUN BETYDNING: BYLL, KONG LYDVERDI: K Germansk navn: Chozma (Kenaz) Urnordisk: *kauna Norrønt navn: Kaun

f RUNENS NAVN: FE LYDVERDI: F BETYDNING: FE, BUSKAP, EIENDOM, GODS, LØSØRE, PENGER. Germansk navn: Fe (Fehu) Urnordisk: *fehu Norrønt navn: Fé

Til grunn for "fe" ligger den indoeuropeiske verbalroten *pek; å plukke eller nappe ull. Herav er avledet "peku"; den som bærer ull. Nordiske "penger" er avledet av latinske "pecunia". Så enkelt var det: Den som hadde småfe som bar ull, hadde penger. Om penger i "saueland", se note 4 i bloggen Stavangers eldste historie

.

Betydning framfor magi

Slutten på linje A

Setter vi inn runenes betydning i runerekken, aaasrpkf, kan vi ta ut en rekke variabler. Jeg velger her følgende:

Guder – sol - reiser /vogn - jord – kaun – fe / buskap

Skrevet på en stein stenket med okseblod, kan dette tolkes slik:

Gudenes sol reiser med vogn trukket av jordens fyrige okser.

Kaun står for ildfull og fyrig, trolig også for seksuell tenning. Jfr kaun og kødd, testikler. Se mer om runenes betydning på nettstedet http://www.bgnett.no/pagan/runer/.

Eller: Solgudene reiser med vogn trukket av jordens fyrige okser. (Underforstått; ofrede okser).

Begge utsagnene signaliserer at gudene setter stor pris på at det stadig ofres nye, friske okser.

Jfr for øvrig at den andre ”himmelvogna”, de syv største stjernen i Store Bjørn (Ursa Major), skiftet navn til “Karlsvogna” etter kristningen. I norrøn poesi er den omtalt som “Rognis reid”, Odins vogn. Se bloggen Ragnvald Vognstyrer

Verd å merke seg er det også at Ragnvald Olavsson, den siste ynglingekongen i Tjodolv fra Kvinens ”Ynglingatal”, hadde tilnavnet ”reidar stjòri”, vognstyreren.

Som jeg har redegjort for i bloggen Kongsgården – og Hogganvik steinen finner jeg det sannsynlig at Ragnvalds kongsgård lå nettopp her i Halse. Både han og Tjodolf kan ha blitt inspirert av inskripsjonen på steinen da de, noen generasjoner senere, oppholdt seg der.


Begynnelsen på linje B

Fortsettelsen på den ”magiske” runerekken, begynnelsen på linje b), var slik: aarpaa.
Vi kan da velge ut disse variablene:

Guder - reiser - jord - guder

Dette kan tolkes slik: Gudene (Ull-Týr) reiser (også) på jorden. Gudene…

Siste del av linje B har jeg tidligere tolket slik: ... styrer båtene på havet.


Et fullstendig tolkningsforslag

Et forslag til fullstendige tolkingen av inskripsjonen på runesteinen i Hogganvik blir da:

A) Selve Týs stein (Selveste solgudens stein).
..... Solgudene reiser med vogn trukket av jordens fyrige okser.

B) Gudene (Ull-Týr) reiser (også) på jorden. De …
..... styrer båtene på havet

C) Jeg (er) marinegast (sjøsoldat)

D) Jeg er refr (flåtesjef og offergode)

.
Sluttkommentar

Hvis denne tolkningen er noenlunde riktig, kan en vanskelig overvurdere Hogganviksteinens betydning for vår forståelse av Sørvestrikets sosio-religiøse system i sen romertid.
Romernes personifiserte solgud, Sol (gr. Helios), som ble gestaltet av Mithras, solgudens sønn, stilte tilsynelatende de romerske offiserene ovenfor harde krav om rituell okseofring. Dagens tyrefekting er en reminisens av legionærenes okseofring.

Bilde: Mithras ofrer villoksen til Sol. Først når oksen var tvunget i kne, utmattet og resignert, var den klar til å ofres. Skulpturen står i Vatikanmuseet.

Mange av de samme kravene kan vi nå anta Ull-Týr stilte til marineavdelingen i Halse. Gudene måtte regelmessig få tilført unge, friske okser som kunne trekke solvogna over himmelen. Som takk for det, skulle så gudene sørge for at vind og sikt ble slik at "naudigastene" kunne navigere seg velberget over havet.

Det er lett å forstå ref 'ens, rafars, sentrale rolle i dette spillet. Det ble hans ansvar å fremskaffe, og godkjenne den rette tyren for anledningen, og sørge for at den rituelle avlivingen ble utført i henhold til gudenes krav.

Halse var på den tiden senter for en gigantisk ullproduksjon. Lyngheier og enorme saueflokker trengte seg fram over alt. Okseproduksjon krevde derfor spesielle tiltak. Trolig ble enkelte avsondrede gårder pålagt ansvaret med å oppdrette okser til dette formålet, et ansvar som i sener århundrer reflekterte skatten "Utskyld", opprinnelig "Ullskyld", der forleddet Ull- refererer til soldatguden Ull. Mer om dette på side 20 i bloggen Sørvestrikets historie

For marinesoldater som daglig ble servert ulike former av lammekjøtt, må oksekjøtt vært en festlig avveksling. Særlig ved vintersolverv, ved juletider, må store, virile okser blitt ofret. Friske og uthvilte okser måtte komme til for å få den synkende solvogna til å snu oppover på himmelen.

Runen p, *perþu, som står for klippe, stein, jord, og runene s, *sowilu, som står for sol, solkraft, synes å representere henholdsvis Mithras og Sol. Og runen r: *raidu, som står for reise, vogn, fremstår som det klassiske bindeleddet mellom det jordiske og det himmelske. Se vedlegg 1, nedenfor.

Men runene hadde en symbolkraft som på 300-tallett ble forstått av sørvestingene på marinebasen ved Sånem i Halse, og jeg antar at der representerte p soldatguden Ull (som senere ble til Odin), og at s representerte himmelguden Deywós, som i indoeuropeisk grunnform betyr ”den lysende, himmelske”.

Kanskje tenkte ref 'en i Halse, da han innledet den ”magiske” delen av runerekken med tre likestilte *ansuR- runer: aaa, at Deywós sammen med Tyr og Ull, bokstavelig talt var en treenig gud. Kan det være en mulig forklaring på hvorfor han ikke benyttet runen t, *tiwaR, som står for Týr, Tý? (Troen på at tallet tre representerer noe guddommelig, er svært gammel, og reflekteres allerede i den egyptiske treenigheten Isis - Osiris - Horus).

Sagaen om Ref fra Rennés øy, viser hvor ettertraktet en offermoden okse kunne være. Den indikerer også at en øys naturgitte "innhegning" med hav på alle kanter, gjør den velegnet som oppdrettsted for storfe. Se bloggen om Ref fra Rennesøy .


.

VEDLEGG

Kan inskripsjonen på Hogganvik steinen være fra tidlig på 200-tallet? Arild Hauge peker på runologiske likheter mellom funnene i Illerup og Hogganvik.

Her er Arild Hauges kommentar:

"Det første jeg la merke til var at runene var skrevet fra høyre til venstre, det var to, endog tre ens runer etter hverandre (to og tre a-runer) i et ord, og at e-runen var av den eldste type, dvs at e-runen har form som en "kantet 'u' opp ned", og ikke som den yngre form ligner en "M". Og ikke minst, innskriften inneholdt en p-rune.
Allerede her var tre "uvanlige ting". Meg bekjent finnes det ikke p-runer (og ï- runer) som inngår i et ord i norske runeinnskrifter, kun i futharker. De to runer/lyder gikk tidlig ut av bruk etter som det urnordiske språket forandret seg, og denne forandring var dermed det første skritt mot overgangen til 16-runers futhark (Spurkeland).

Ut i fra runeformene, tror jeg innskriften er nærmere år 350 enn år 500, som James Kirk sier. Runologisk sett vil jeg si eldre enn år 350, ja, faktisk så gamle som de eldste norske Illerup Ådal innskriftene fra Jylland i Danmark. (Og de er så gamle at de forteller at de eldste runer som er funnet, kommer fra Norge - eller retter sagt, med en hær som kom fra Norge, og tapte i slaget i Danmark.)

Derfor mener jeg, runologisk sett, at vi står ovenfor den eldste norske runestein overhode. Tilbake er det, etter min mening, kun arkeologisk datering og språkhistorisk viten som kan gjøre steinen yngre".

Se nettsted: http://www.arild-hauge.com/innskrifter.htm


Min nye e-post adresse er: finn.bringsjord@lyse.net
.